Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

331 results
På forespørsel fra Modalen kommune i Hordaland har NGU foretatt en under- søkelse av kommunens sand- og grusforekomster. Undersøkelsen bygger på kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med T.Nordahl-Olsens hovedfags- oppgave i det undersøkte området. Kornfordelingsanalyser og fallprøver som er benyttet er utført ved Statens Veglaboratorium. Det samme gjelder for vurderingene av materialenes anvendbarhet i vegoverbygninger. Ajour- føring av feltdata ble foretatt sommeren 1982.
Det er anvist borplasser for fellesvannverk i Selsvik - Solesnesområdet. Videre er det tatt ut borplass for fire planlagte boliger på Kysnes.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Etne Arbeids- og Tiltaksnemnd. Formålet med befaringen var å undersøke om det er gabbrofelt i området som egner seg for drift på bygningsstein. Omkring Austreim og Vad har man en relativt finkornet, pen gabbro. Bergarten fører imidlertid mørke stikk og er noe oppsprukket, og dette ødelegger gabbroen som bygningsstein. På Hushaug, like NV for Austreim og ved Etneelv S for Austreim er gabbroen mindre pen enn den ovenfornevnte.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune gjennomførte NGU feltarbeid med F/F "Seisma" i ytre Hardangerfjord i perioden 4. til 10. august 2004. Vi kartla djupner i tre område - nordsida av Halsnøy, austsida av Huglo/Skorpo og rundt Øve - med GeoSwath interferometrisk sonar. Sonaren har ei rekkevidde ned mot 90 m djup. I tillegg til å samle inn djupnedata, har vi kartlagt akustisk reflektivitet frå havbotnen - såkalla backscatter. Dette gir eit mål på kor hard og/eller ru botnen er.
Antall profilkilometer 14100. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1974. Prosjektleder H. Håbrekke.
Som et grunnlag for offentlig og privat planlegging og forvaltning, har NGU i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland utført en regional skjellsandkartlegging i Sveio kommune. Det er utført 80 km seismiske målinger på kyststrekningen Hidlevåg i sør til Tittelsnes i nord. Seismikken ble grovtolket i felt, og innenfor sedimentbassengene ble det tatt overflateprøver med grabb. Undersøkelsesområdet er inndelt i 8 delområder, og skjellsandpotensialet innen hvert område er vurdert.
I forbindelse med påtenkt anleggsarbeid under Storevann ønsket oppdragsgiver å få bestemt fjelloverflatens beliggenhet langs en stoll fra Kattenes til Rostnes, og langs en malmsone fra Rostnes mot Knorøen. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet relativt små mektigheter av bunndekket. Vanndypet var maks. ca. 50 meter.
Vannforsyning gardsbruk, Mongstad.
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
(Forkortet) I samarbeid med Voss kommune har NGU utført georadarmålinger og en del grunnboringer for å vurdere grunnvarmepotensialet i løsmasser nær Voss sentrum. Denne rapporten presenterer opptak og tolkning av georadarmålingene, men for tolkningen er også resultater fra grunnboringene benyttet. Målingene omfatter 11 georadarprofiler med samlet lengde nær 5,2 km, hvorav 4 profiler på til sammen 1,4 km er målt på Tvildemoen og 7 profiler på til sammen vel 3,7 km er målt i området Vossevangen.
Titanrike bergarter assosiert med Bergensbuens anortosittkompleks har i de nordlige deler av Holsnøy gjennomgått en omvandling til eklogitt i kaledonske skjærsoner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor forekomst med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre forekomster.
Vannforsyning 2 boliger, Fjell kommune.
På oppdrag fra Bergen kommune har NGU kartlagt PCB-forurensningen i barns utelekemiljø i 4 borettslag og 3 skolegårder i Bergen. Bakgrunnen for dette arbeid ligger i NGU Rapport 2002.102 der det ble påvist PCB-forurensning i puss og maling på husfasadene, og også i jorden rundt bygningene. Det er påvsit PCB-konsentrasjoner som ligger over Folkehelseinstituttets anbefalte tiltaksgrense på 0,5 mg/kg i jord fra lekeplassene ved to skoler og ett borettslag.
NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overfiatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført i 1998. Det ble utført analyser for de organiske forbindelsene polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner(PAH) samt klorerte dioksiner/furaner. En svak antydning til høyere konsentrasjoner av organiske forbindelser er tilstede rundt forbrenningsanlegget, men et klart mønster kan ikke påvises.
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturminnet Bryggen. Denne rapporten beskriver status og resultater fra pågående grunnvannsovervåking og hydrogeologisk modellering. Rapporten erstatter NGU-rapport 2005.080, "Hydrogeologisk modellering ved Bryggen, Bergen.
Odda kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Askane, Sandvik, Skare, Digranes og Håra er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Odda kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Anatas fra Hardangervidda er verdensberømt og svært ettertraktet av samlere. Årene som fører anatas på Geiteryggen tilhører den tredje og fjerde generasjon (V3, henholdsvisV4) i området. Hovedmineral er kvarts i V3, og Albitt i V4. Der V3-årene blir krysset av V4-årene vokser de største og peneste anataskrystaller. Før ble det tatt ut flere hundrede stuffer, og bare i det siste året sikkert over to hundre. De siste ble solgt til mer enn kr.700 000,00 på internasjonale mineralmesser.
Brev: 2070/71G Bergarten er granittisk gneis av svært tett type. Det forventes ikke store mengder vann til fjellbrønn(er) boret på anvist(e) plass(er).
På oppdrag fra Modalen kommune v/ landskapsarkitektfirma Riss Landskap AS har NGU gjennomført en begrenset undersøkelse av sand- og grusressursene på Helland og Krossdal i Modalen, kommune, Hordaland. Hensikten har vært å gi en oversikt over volum og kvalitet på de masser som finnes i disse to avsetningene. På Helland finnes det anslagsvis 7-9 mill.m3 masser som er egnet til tekniske formål, heav 5-6 mill.m3 grusig sand av tilsvarende kvalitet som tas ut i dag.
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturmiljøet ved Bryggen. Flere delprosjekter har blitt uført for å klarlegge forhold som fører til setninger i grunnen og for å identifisere effektive teknikker for å overvåke setningene. NGU utarbeider en numerisk grunnvannsmodell som beskriver de hydrogeologiske forholdene rundt Bryggen, som kan benyttes til å vurdere og evaluere effekten av framtidige tiltak for å redusere setningene i dette området.
Osterøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Hosanger, Hamre, Bruvik, Vikno og Kvistineset er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Østerøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr.1/2-1979.
Vannforsyning boligfelt Eiknes.
Vurdering av div. brønnskader i forbindelse med veiarbeider. Anvisninger av nye boreplasser.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 38 steder på Vestlandet.
Vannforsyning bolig Sellevoll, Alversund.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov opptil ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut, men boring ansees som risiko- betont.
Anvisning av boreplass til erstatning for gravd brønn som er forurenset av diesel.
Hosanger nikkelfeltet, bestående av tre hovedforekomster, Nonås, Litland og Lien, var i drift periodevis mellom 1883 og 1945. I alt ble det tatt ut knapt en halv million tonn råmalm med 0,4% Ni, og driften ble stanset p.g.a. mangel på reserver. Diamantboringer og geofysikk foretatt i driftstiden tyder på at det ikke finnes ytterligere massiv malm av noen størrelse. Geologiske og geofysiske arbeider forestått av Elkem i 1970-71 førte ikke til funn av interessant dagnær disseminasjon.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut, men boring ansees som risiko- betont.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
De organiske kulturlagene ved Bryggen i Bergen er stedvis utsatt for betydelig nedbryting som følge av senket grunnvannstand og økt oksygeninnhold i grunnen. Dette har igjen ført til unormalt store setninger i undergrunnen og betydelig setningsskader på den fredete trehusbebyggelsen. Det er planlagt tekniske tiltak for å heve grunnvannstanden, for å redusere nedbrytingshastigheten og setningsforiøpet.
Oversiktsbefaring og forundersøkelser med sikte på fellesvannverk med antatt behov ca. 600 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn, ( prøvebrønn i pkt. 3226 66837 ) og magasinanalyse. ( Alternativt behov 1200 l/min. )
Alternative løsninger av vannforsyning etter brønnskade vurderes. Det konkluderes med at dypbrønnsboring i fjell er beste løsning selv om det er viss fare for saltvannsinntregning ved store vannuttak.
Frie emneord: PCB ; Hellen skole ; Bergen kommune Prøver av overflatejord 0-2 cm dyp er samlet inn fra 21 steder jevnt fordelt ut over skolegården ved Hellen skole (figur 1). Det er ikke tatt prøver der jorden var asfaltert. Fra hver prøveplass ble det tatt en prøve på ca. 1/2 kg. mineraljord etter at gresslaget var skåret bort. Prøvene ble lagret på gassflasker og samme dag send i en nedkjølt tilstand til Tauw Milieu Laboratorium i Nederland for analyse av polyklorerte bifenyler (PCB).
Jorden i store deler av utearealet til Fløen barnehage var sterkt forurenset med PCB. På grunn av de høye verdiene av PCB, ble tiltak iverksatt umiddelbart. Forurenset jord er skiftet ut og erstattet med ren jord. Komponenter i bygningsmassen ble mistenkt å være kildene for PCB-forurensningen. 17 borkjerner fra bygningen og tre prøver av veggplatene er analysert for innholdet av PCB. Murpussen inneholder i gjennomsnitt 220 000 ug/kg PCBsum7 av PCB-typen Aroclor 1254.
1. På Bømlo ble det totalt boret 147.4 m fordelt på 12 hull. Senterkoordinatene for borområdet er UTM 2. I Bergfeltet ble det totalt boret 53.7 m fordelt på 3 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5480 76310 3. På Orrefjell ble det totalt boret 68.9 m fordelt på 5 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 3835 76450 4. På Ste ble det totalt boret 121.3 m fordelt på 24 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 5055 77325, 5055 77355 5.
Forfatteren var sommeren 1994 engasjert av NGU for å gjøre et arbeid i Sunn- hordland i forbindelse med planlagt utgivelse av en publikasjon om Norges gullforekomster. Samtidig kunne Malmdatabasen gjøres ferdig for dette området. Rapporten beskriver resultatene av malmregistrering i Sunnhordland som om- fatter ca. 100 mineraliseringer. Disse er koordinatfestet og geologisk beskrevet. I tillegg er det gitt gruvehistoriske kommentarer av forekomstene og referanser.

Pages