Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

331 results
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Tysnes kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Våge, Flatråker, Reksteren og Godøysund er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefar- inger. Områdene er pekt ut av Tysnes kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunn- laget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 17 steder.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
I forbindelse med "Prosjekt vannforsyning" (PROVA) har NGU i 1997 gjennomført grunnvannsundersøkelser for seks forsyningssteder i Jondal kommune, Hordaland fylke. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Jondal sentrum, Herand og Øvre Krossdalen. Oppgitte vannbehov er henholdsvis 200 000,100 000 og 50 000 l/døgn Feltundersøkelsene har omfattet befaring, georadarundersøkelser, løsmasse- boringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver.
Sveio kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Ørevik-Valevåg, Tittelsnes, Kvalvåg-Fjon, Håvardsholm, Røykenes og Erre-Oa er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Omrtådene er pekt ut av Sveio kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Anvisning av borested for vannforsyning til planlagt søppeldeponi.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Hordaland fylke. Registeret gir en oversikt over forekomstene av sand, grus og pukk, deres beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret presenteres i tekst, i tabeller og på kart. Det er tilsammen kartlagt 246 sand- og grusforekomster og 28 pukklokaliteter i Hordaland. Det samlede volum av sand og grus er anslått til 198 mill. m3.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Feltets geologi og gamle gruber er beskrevet av S. Foslie i NGU-publikasjonene nr. 127 og 147. Oppdragsgiver ønsket undersøkelser langs kissonen i området Valaheien gr. - Nygruben - Hisdalen gr. samt i et seperat felt ved Sandvik- fjell gr. Forutgående orienterende målinger på stuffer fra Valaheien gr. og Nygruben tydet på at malmen har lav ledningsevne. Dette er blitt bekreftet ved de utførte undersøkelser i marken. Feltets malmsoner er steiltstående.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Kvam kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Fykse, Mundheim, Ytre Ålvik, Tørvikbygd, Kvamskogen og Steinsdalen er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Kvam kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Uttak av mulige borplasser i omvandlede, basiske bergarter for grunnvanns- forsyning til boligfelt. Det tengs minst 1 000 l/t., men det er tvilsomt om en kan oppnå så mye i disse bergartene.
NGU og Folkehelsa har undersøkt innholdet av bly, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) i jorden i 72 barnehager, barneparker og lekeplasser i Sentrum-, Løvstakken-, Landås- og Laksevåg bydeler i Bergen. Det øverste jordlaget i de undersøkte lekearealer er i varierende grad forurenset med bly, PAH og PCB. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering. Det foreslås tiltak i 21 av de undersøkte lekeraler.
Gjelder vannforsyning til Bogøy-Holmefjord og Ådland. Det er tidligere gjort forsøk med boring i fjell, men resultatet negativt. Det er foreslått gjennomføring av undersøkelsen i Ådlandsdalen og Hope i forbindelse med uttak av grunnvann fra løsmateriale langs Ådlandselva og Hopselva.
På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del av indre Sogn.
Uttak av boreplasser for vannforsyning til eneboliger og gårdsbruk, i alt 14 forskjellige steder.
På oppdrag fra Askøy kommune har NGU utført en gradientanalyse, gjort en kort befaring og gitt generelle råd om hvordan kommunen bør arbeide med problemstillinger knyttet til skredfare. De vedlagte kartene (på CD) viser kun hvor bratte skråningnene er og fremstiller ikke skredfare. Helningsklassene som er benyttet her er 27-30 grader, 30-38 grader, 38-45 grader og større enn 45 grader.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 27 steder.
Vannforsyning bolig Sellevoll, Alversund.
Forkortet: Kvartsitter, pegmatitter og hydrotermale kvartsganger i forskjellige deler av Hordaland er rekognoserende prøvetatt med henblikk på identifikasjon av forekomster og områder av mulig økonomisk interesse. Dette har resultert i påvisning av et betydelig antall pegmatittiske og hydrotermale kvartsforekomster i sydlige deler av fylket som inneholder kvarts av høy renhet, noe som gir grunnlag for optimisme med henblikk på mulighetene for industriell utnyttelse. Følgende situasjoner er
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fedje. I Fedje ble det i løpet av toktperioden profilert ca 65 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 18 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte komuner i Hordaland, deriblant i Øygarden. I Øygarden ble det i løpet av toktperioden profilert ca 290 km med lett- seismisk utstyr, og det ble tatt 111 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Det var ønsket større vanntilførsel til 5 steder i kommunen. Det ble anbefalt å utbedre eksisterende anlegg og å grave nye brønner.
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagt boligfelt.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Det er ingen registrerte sand-/grusforekomster i Bergen kommune, mens Fusa kommune har underskudd på sand og grus. I kommunene Samnager og Os er det begrensede sand-/grusressurser som er utnyttbare og har god kvalitet.
Det ble boret to vertikale hull på henholdsvis 39,25 og 40,00 m. for undersøkelse av prosjekterte brufundamenter på begge sider av Nore Straumsund, Ovågen i Øygarden kommune. Hullene er også undersøkt med vanngjennomgangsmålinger. Det ble benyttet en Longyear Prospector diamantbormaskin og utstyr for 32 mm. kjerneboring. Det ble boret to hull, hull nr. 1 på Straumøy og hull nr. 2 på Sauøy. Hullene ble boret som loddhull. Vanngjennomgangsmålingene ble utført innenfor intervaller på 3 m.
Denne undersøkelsen inngår i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint, der skjellsand er en av naturtypene som kartlegges. Skjellsandressursene i Hordaland ble i stor grad kartlagt på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet, med unntak av Austrheim og Fitjar. Det ble derfor bestemt å kartlegge skjellsand i disse to kommunene etter samme metodikk som tidligere, med hovedfokus på skjellsand som en ressurs.
For å undersøke brufestene for prosjektert bru over Nore Straumsund er det boret to diamantborhull på henholdsvis 39,25 m. og 40,00 m. BORHULL NR. 1 er boret i brufestet på Straumøy, og har her en grå finkornet, finstripet gneis med enkelte smale amfibolittiske og kvartsittiske bånd. BORHULL NR. 2 er boret i brufestet på Sauøy. Her er det en middels til grovkornig svakt rødlig gneisgranitt som ofte er rik på amfibol og glimmer (biotitt). Borkjernene er fraktet til NGU, Trondheim.

Pages