Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

434 results
Late Proterozoic (Vendian) to Early Cambrian sedimentation in the Hedmark Group, south-western part of the Sparagmite Region, southern NorwayTom DreyerPage(s): 1-27
Borplass ble anvist, men det ble presisert at boringen er risikobetont. (Grønnskifer).
To alternativer ble tatt ut for plassering av et eventuelt borhull.
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Det er utført refleksjonsseismiske undersøkelser i følgende områder i Hordaland: Espeværsundet mellom Espevær og Bømlo, Hardangerfjorden ved Jondal, Langenuen mellom Stord, Huglo og Tysnesøy, Hardangerfjorden mellom Huglo og Halsnøy, Ytre Korsfjorden, Skånevikfjorden, Stokksundet mellom Bømlo og Stord og Aakrafjorden. Undersøkelsene skal danne grunnlag for samferdselsplanlegging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.
Prøveboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til Voss.
Det er uført prøvetaking, spalteforsøk og kvalitetsbedømming av skifer innenfor et begrenset område ved Solesnes i Hardanger. Påvist skifersone er ca. 5 m, men mye overfjell er et problem. Et forslag til videre fremdrift er skissert.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La.
Geologiske undersøkelser av anorthositt-forekomstene runt Mjølfjell i Hordaland.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.
(Forkortet) Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Voss kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser ved kommunesenteret Vossevangen med tilstøtende områder. Kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmassene er gjort på grunnlag av resultat fra georadarmålinger, undersøkelsesboringer, temperaturmålinger samt vann- og sedimentanalyser.
Dette prosjektet har vist at det er mulig å påvise helse- og prospekterings- messig interessante sporelementer i borebrønner i fjell på relativt enkelt vis. De store geografiske variasjonene i elementinnhold følger i hovedsak bergartene og deres kjemiske og mineralogiske sammensetning. Et klart eksempel på forholdet mellom geologi og grunnvann finner vi nord for Svelvik (vedlegg 4).
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Hordaland har NGU foretatt en vurdering av sand- og grusressursene i Osa, Ulvik kommune. Undersøkelsene er finansiert over Kapittel 573 post 71 på Kommunaldepartementets budsjett. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismiske profilering. Alt materiale er senere bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF.
NGU gjennomførte i to perioder høsten 2005 og 2006 en innsamling av nedbørsprøver i og utenfor Bergen for å undersøke tilførselen av PCB til området via nedbør. Det er tidligere påvist høye konsentrasjoner av PCB i bl.a. marine sedimenter, byjord og sandfangsmaterialer i Bergen by, og NGU gjennomfører en rekke undersøkelser for å finne mulige kilder til PCB. Denne undersøkelsen fokuserer på våtdeposisjon av PCB7 ut fra målte konsentrasjoner i nedbør.
Grunnvannsforsyning div. steder i Kvam kommune.
Anvisning av bosted for vannforsyning til boligkonsentrasjoner.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Noregs geologiske undersøking (NGU) blei i april 2008 førespurt av Nesstrond vassverk om å foreta ei hydrogeologisk utgreiing i forbindelse med søknad om godkjenning av vassverket. Vassverket tek vatn frå to oppkome, og formålet med undersøkinga er å vurdere om vassverket oppfyll kravet om to hygieniske barrierar i samsvar med Drikkevassforskrifta. Synfaring blei utført 3. juli 2008. Temperaturmålingar og vassprøvar er teke i perioden 3. juli 2008 til 18.
Refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for den 3,8 km lange Knappetunnelen ved Ringveg vest i Bergen, er tolket med tomografisk inversjon hvor en benyttet programmet RayfractTM. Samtidig er resistivitetsdata samlet inn av NGU også som en del av forundersøkelsene, reprosessert med ny versjon av programmet Res2DInv.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved Drostøl, Halleelvi, Fivlingenseter, Busetvatn, Skykkjedelsvatn, Isdalsvatn, Sysenvatn, Styggegjuvet, Isdøla, Skåltjern, Veig og Viveli. Området på syd-siden av Hardangerjøkulen er geologisk kartlagt særlig med tanke på grunnfjellskontakten. Rapporten inneholder geologisk kart over området i målestokk 1:20 000.
Rapporten omhandler ingeniørgeologiske undersøkelser langs en tunneltrase` mellom Halnefjord og Sysenvatn og et kraftstasjonsområde ved Sysenvatn. I tilknytning til undersøkelsene er det diamantboret 3 hull vest for Fjellstua ved Halnefjord og rapporten inneholder geologiske kjernebeskrivelser fra disse borhull. Borkjernene er lagret ved NGU, Trondheim.
Rapporten inneholder resultatene fra 1. Geologiske undersøkelser og diamantboring ved Veivatn. 2. Geolgiske undersøkelser ved damsted Omkjellvatn. 3. Moreneundersøkelser i Rjoandalen og Vassetelvområdet. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Etter ønske fra Kvinnherad kommune ble det utført undersøkelser av en granitt i den sørlige delen av kommunen på en halvøy mellom Matersfjorden og Åkra- fjorden. Formålet var vurdering av muligheten for blokkuttak. Ved feltundersøkelsene viste det seg at granitten hadde et ordinært grålig utseende og den var i større områder en del gneisaktig stripet.
- Oppdraget gikk ut på å undersøke mulighetene for å plassere et vannbasseng på ca. 500 m3 i fjell. - Befaring er gjort og sammenstilt med tidliger geologiske undersøkelse (kart). - Undersøkelsen viser at det kan være mulig uten urimelig forsterkninger å anlegge vannbasseng i fjell på det anslåtte sted.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Bømlo. I Bømlo ble det i løpet av toktperioden profilert i underkant av 400 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 129 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Vannforsyning boligfelt, Bjørøya.

Pages