Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

434 results
Uttak av boreplasser for vannforsyning til eneboliger og gårdsbruk, i alt 14 forskjellige steder.
På oppdrag fra Askøy kommune har NGU utført en gradientanalyse, gjort en kort befaring og gitt generelle råd om hvordan kommunen bør arbeide med problemstillinger knyttet til skredfare. De vedlagte kartene (på CD) viser kun hvor bratte skråningnene er og fremstiller ikke skredfare. Helningsklassene som er benyttet her er 27-30 grader, 30-38 grader, 38-45 grader og større enn 45 grader.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 27 steder.
Vannforsyning bolig Sellevoll, Alversund.
Forkortet: Kvartsitter, pegmatitter og hydrotermale kvartsganger i forskjellige deler av Hordaland er rekognoserende prøvetatt med henblikk på identifikasjon av forekomster og områder av mulig økonomisk interesse. Dette har resultert i påvisning av et betydelig antall pegmatittiske og hydrotermale kvartsforekomster i sydlige deler av fylket som inneholder kvarts av høy renhet, noe som gir grunnlag for optimisme med henblikk på mulighetene for industriell utnyttelse. Følgende situasjoner er
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fedje. I Fedje ble det i løpet av toktperioden profilert ca 65 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 18 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte komuner i Hordaland, deriblant i Øygarden. I Øygarden ble det i løpet av toktperioden profilert ca 290 km med lett- seismisk utstyr, og det ble tatt 111 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Det var ønsket større vanntilførsel til 5 steder i kommunen. Det ble anbefalt å utbedre eksisterende anlegg og å grave nye brønner.
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagt boligfelt.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Det er ingen registrerte sand-/grusforekomster i Bergen kommune, mens Fusa kommune har underskudd på sand og grus. I kommunene Samnager og Os er det begrensede sand-/grusressurser som er utnyttbare og har god kvalitet.
Det ble boret to vertikale hull på henholdsvis 39,25 og 40,00 m. for undersøkelse av prosjekterte brufundamenter på begge sider av Nore Straumsund, Ovågen i Øygarden kommune. Hullene er også undersøkt med vanngjennomgangsmålinger. Det ble benyttet en Longyear Prospector diamantbormaskin og utstyr for 32 mm. kjerneboring. Det ble boret to hull, hull nr. 1 på Straumøy og hull nr. 2 på Sauøy. Hullene ble boret som loddhull. Vanngjennomgangsmålingene ble utført innenfor intervaller på 3 m.
Denne undersøkelsen inngår i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint, der skjellsand er en av naturtypene som kartlegges. Skjellsandressursene i Hordaland ble i stor grad kartlagt på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet, med unntak av Austrheim og Fitjar. Det ble derfor bestemt å kartlegge skjellsand i disse to kommunene etter samme metodikk som tidligere, med hovedfokus på skjellsand som en ressurs.
For å undersøke brufestene for prosjektert bru over Nore Straumsund er det boret to diamantborhull på henholdsvis 39,25 m. og 40,00 m. BORHULL NR. 1 er boret i brufestet på Straumøy, og har her en grå finkornet, finstripet gneis med enkelte smale amfibolittiske og kvartsittiske bånd. BORHULL NR. 2 er boret i brufestet på Sauøy. Her er det en middels til grovkornig svakt rødlig gneisgranitt som ofte er rik på amfibol og glimmer (biotitt). Borkjernene er fraktet til NGU, Trondheim.
Austevoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Møkster, Litla Kalsøy, Stora Kalsøy og Hundvåkøy er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Austevoll kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som grunnlag for beregning av vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Under et sentralt beliggende platå på Litlabø var det ønskelig å skaffe seg et best mulig bilde av fjellets beliggenhet med sikte på aktuelle byggeprosjekter. I den anledning ble GM engasjert for å utføre seismiske dybdemålinger. Det ble utført vanlige refraksjonsmålinger. Seismogrammene ble stort sett dårlige og de har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger med hensyn på dypet til fjell.
Jondal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Kommunen har ikke prioritert spesielle områder i forbindelse med GiN-prosjektet. Rapporten gir en generell omtale av grunnvannsmulighetene i Jondal kommune, basert på tilgjengelig geo- logisk bakgrunnsmateriale og en kort feltbefaring. Det er trolig gode mulig- heter for grunnvannsuttak fra løsavsetningene i området Jondal-Krossdalen. Rapporten inneholder også litteraturreferanser og referanser til tidligere utførte grunnvannsundersøkelser.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Vegkontoret i Hordaland utførte NGU i 1991 en undersøkelse av mulige pukkforekomster innen fylket. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk av god kvalitet for å dekke fylkets eget behov samt for eksport til det europeiske markedet. Totalt 28 forekomster hvorav 7 pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Frie emneord: Jordforurensning ; PCB ; Tiltaksvurdering ; Dioksin ; Forurensningskilde ; Barnehage ; PAH De ytre bydelene er "rene", bortsett fra lokal punktforurensning. Området innen for en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB.
Masfjorden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Solheim, Risnes, Nordkvingo, Andvik, Skjelsundet og Reknes er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I Andvik er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Masfjorden kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Askøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Herdla, Nordre Haugland og Steinseidet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. På Herdla er det utført en kort feltbefaring. Områdene er pekt ut av Askøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Boring frarådet.
På oppdrag fra Grøner A/S har NGU utført VLF og elektriske målinger over mulig vannførende sprekkesoner ved Stamnes, Vaksdal kommune. Hensikten var å finne fram til sannsynligvis best egnede lokaliteter for brønner. Det er målt i alt 9 profiler VLF og 3 profiler elektrisk motstandsmåling. Av disse viser 6 profiler interessante anomalier, og det anbefales boringer mot disse.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kommunene Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord og Bømlo har alle underskudd på sand-/grusressurser.
Modalen kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Øvre Helland og Hugnadstad er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Modalen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vann- behovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Sveio og Ølen har underskudd på sand og grus. Kommunene Etne og Kvinnherad har store sand-/grusreserver av til dels god kvalitet som gjør dem egnet til byggetekniske formål.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune utførte NGU i 1993 en pukkundersøkelse i fylket. Målet var å få fastlagt bruksegenskapene til bergarter innenfor enkelte prioriterte områder med tanke på eksport til Europa. Totalt 5 forekomster er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. Tre av de fem forekomst- ene viser gode analyseresultater. I Kvinnherad kommune ble aktuelle uttaksområder kun befart og prøvetatt for tynnslipanalyse.
NGU har en stående henvendelse fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider om å lete etter brukbar kleberstein til bygnings- og skulpturformål. Utfra opplysninger i NGU's bergarkiv ble en forekomst ved Skare, Odda i Hordaland valgt ut for befaring. Under befaringen ble det bestemt at forekomsten skulle diamantbores. Klebersteinen har en egnet farge, kornstørrelse og hardhet til bruk for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Pages