Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

434 results
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Brev 4034/71G Vannforsyningen anbefales løst med skråhevning i fjell (glimmerskifer) 50o i retning N380 mot N.
Brev: 2662/72G Opp til 2500 l/t vann inkludert hagevatning er vannbehovet. Det er usikkert om dette lar seg skaffe ved boring i fjell innenfor rimelig nærhet i den massive granitten. Et borested ble anvist.
Brev: 3860/72G 14-18 husstander trenger opp til 1200 l/t. Dette anbefales skaffet ved bore- brønner i fjell, etter eliminering av utslipp fra silo. Skråboring(er) 60o mot NØ.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Alternativ borehullsplassering for mislykket borehull i vekslende glimmer- skifer, gneisglimmerskifer.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med veianlegg, anvisning av nye bore- plasser.
Det er tatt ut borplass i båndede anorthosittbergarter for vannforsyning til enebolig. Forholdene synes relativt dårlige for vannboring.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
Rapporten inneholder resultatene fra geologiske undersøkelser utført i tilknytning til utbyggingsplanene for Rosendal Kraftanlegg ved Mauranger - Rosendalanleggene.
Fitjar kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Eide-Engevik, Osterneset, Agasøster og Øyane er vurdert på grunn- lag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Fitjar kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350/liter/person/døgn.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Tysnes kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Våge, Flatråker, Reksteren og Godøysund er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefar- inger. Områdene er pekt ut av Tysnes kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunn- laget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 17 steder.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
I forbindelse med "Prosjekt vannforsyning" (PROVA) har NGU i 1997 gjennomført grunnvannsundersøkelser for seks forsyningssteder i Jondal kommune, Hordaland fylke. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Jondal sentrum, Herand og Øvre Krossdalen. Oppgitte vannbehov er henholdsvis 200 000,100 000 og 50 000 l/døgn Feltundersøkelsene har omfattet befaring, georadarundersøkelser, løsmasse- boringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver.
Sveio kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Ørevik-Valevåg, Tittelsnes, Kvalvåg-Fjon, Håvardsholm, Røykenes og Erre-Oa er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Omrtådene er pekt ut av Sveio kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Anvisning av borested for vannforsyning til planlagt søppeldeponi.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Hordaland fylke. Registeret gir en oversikt over forekomstene av sand, grus og pukk, deres beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret presenteres i tekst, i tabeller og på kart. Det er tilsammen kartlagt 246 sand- og grusforekomster og 28 pukklokaliteter i Hordaland. Det samlede volum av sand og grus er anslått til 198 mill. m3.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Feltets geologi og gamle gruber er beskrevet av S. Foslie i NGU-publikasjonene nr. 127 og 147. Oppdragsgiver ønsket undersøkelser langs kissonen i området Valaheien gr. - Nygruben - Hisdalen gr. samt i et seperat felt ved Sandvik- fjell gr. Forutgående orienterende målinger på stuffer fra Valaheien gr. og Nygruben tydet på at malmen har lav ledningsevne. Dette er blitt bekreftet ved de utførte undersøkelser i marken. Feltets malmsoner er steiltstående.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Kvam kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Fykse, Mundheim, Ytre Ålvik, Tørvikbygd, Kvamskogen og Steinsdalen er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Kvam kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Uttak av mulige borplasser i omvandlede, basiske bergarter for grunnvanns- forsyning til boligfelt. Det tengs minst 1 000 l/t., men det er tvilsomt om en kan oppnå så mye i disse bergartene.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
NGU og Folkehelsa har undersøkt innholdet av bly, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) i jorden i 72 barnehager, barneparker og lekeplasser i Sentrum-, Løvstakken-, Landås- og Laksevåg bydeler i Bergen. Det øverste jordlaget i de undersøkte lekearealer er i varierende grad forurenset med bly, PAH og PCB. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering. Det foreslås tiltak i 21 av de undersøkte lekeraler.
Gjelder vannforsyning til Bogøy-Holmefjord og Ådland. Det er tidligere gjort forsøk med boring i fjell, men resultatet negativt. Det er foreslått gjennomføring av undersøkelsen i Ådlandsdalen og Hope i forbindelse med uttak av grunnvann fra løsmateriale langs Ådlandselva og Hopselva.
På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del av indre Sogn.

Pages