58 results
Det er målt i området flere ganger tidligere, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle:nr.185, 208, 228 og 276E. Bidjovagge-antiklinalens forløp syd for B- forekomsten synes forholdsvis sikkert kartlagt ved de tidligere målingene. Både i øst- og vestsjenkelen ble det påvist gruntliggende og sterkt ledende soner. Nord for B-forekomsten er forholdene mer usikre idet indika- sjonene på flankene forsvinner.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Formålet med boringene var å undersøke fjellkvaliteten i de områder hvor det var planlagt dam og tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 14 hull med samlet lengde 740,10 meter. Se ellers NGU Rapport Nr. 508: Geologiske undersøkelser og diamantboringer ved Mardøla Kraftanlegg.
Undersøkelser, boringer og anlegg av grusbrønner i forbindelse med vann- forsyning fra løsavsetningene ut mot Mjøsa.
Undersøkelsene foregikk samtidig med at det ble utført geofysiske målinger i feltet. (NGU Rapport nr. 571 A.) Den geologiske kartlegging kunne derfor foregå i samme stikningsnett som målingene.
Rapporten inneholder en geologisk beskrivelse av kabeltunnelen ved Glomfjord Kraftanlegg og en vurdering av forholdene ved en planlagt vegtunnel som skal gå i de samme områdene og delvis krysse kabeltunnelen.
Grunnundersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning til bedriften . Ikke positivt resultat.
Formålet med boringene var å undersøke en kobberforekomst. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 456,10 meter.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for A/S Valdres skiferbrudd. Selskapet ønsket en redegjørelse for reservene av drivverdig skifer innen sitt område. Skiferen er en fyllittskifer. I det nordvestlige området av forekomsten, der hoveddriften har pågått, vil det på grunn av nedkroting av forekomsten og manglende gruvekart være vanske- lig å komme igang med rasjonell drift.
Magnetiske målinger ble utført fra fly langs 8 profiler fra kysten og ca. 300 km ut over kontinentalsokkelen. Det ble benyttet et flux-gatemagnetometer som målte totalfeltet med en nøyaktighet på 1 gamma. Noen av profilene ble forlenget inn over land med en flyhøyde på 500 meter mens det ble målt med en flyhøyde på 150 meter over havet. Det kommer klart fram en meget tydelig forskjell mellom land og havområder i det over havet bare er svake og brede anomalier.
Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.
Rapporten omfatter 8 bind med 5 sider tekst og 82 bilag.
Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten.
Rapporten er delt i 3 bind: Bind IB Bilag, Bind II plansjer nr. 01-12, Bind III Plansjer nr. 13-36 samt liste over bilag nr. 37-80 som ikke er vedlagt rapporten, men som finnes i NGU's arkiv. Rapporten er meget omfattende hva bilag angår, men synes i ettertid ikke å være noen sluttrapport over alle de arbeidene som ble utført under oppdrag 555.
De aktuelle magnetiske flyanomalier fremgår av GM Rapport nr. 338. Bakkemålingene ble i størst mulig utstrekning utført langs linjer som faller sammen med flyprofilene. Geologiske undersøkelser ble utført på de steder hvor det ble observert magnetiske anomalier også ved bakkemålingene. Anomaliene ved Kyrksæterøra og Snillfjord skyldes basiske bergarter som forekommer som meget små linser eller klumper. Anomaliene ved Lensvik er forårsaket av magnetittholdig granittisk gneis.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 425 anmeldinger av i alt 1730 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.
Det ble samlet inn bekkesedimenter fra et ca. 50 km2 område. Prøvene ble analysert kolorimetrisk på syreløselig Cu, Ni og Zn og på lettløselig Cu (Holman test). Resultatene indikerer at metallinnholdet øker med økende høyde over havet. Det er tydelige Cu anomalier, men dårlig korrelasjon mellom syre- løselig og lettløselig Cu indikerer usikre verdier, særlig på syreløselig del.
Rapporten omhandler geologisk beskrivelse av bergartene langs tunneltraseen fra Hyljehyl - Venemo samt en fotogeologisk tolkning og tektonisk vurdering av samme område.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser langs tunneltraseene 1. Borgåi - Tunhovdfjorden, 2. Smådøla - Tunhovdfjorden, 3. Økta - Borgåi.
Rapporten er på engelsk og har følgende innholdsfortegnelse: - Introduction. - Summary of the geology. - Observations. - The geophysical anomalies. - Conclusions. - Bilag: 1. Diagram of 206 joint - directions between coord. 9200 - 9400X / 10 000 - 10 550Y. 2. Structural map of a part of Ulveryggen, M: 1:1 000. 3. Provisional map of the position of the most inportant E.M. anomalies and their relation to the geology in the coordinate area 9000 - 9450X / 9450 - 9550Y, M: 1:1 000. 4.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser fra en helikopterbefaring i det planlagte utbyggingsområdet. II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. Nedre Sandgrovatn, 2. Mardalsvatn, 3. Kraftstasjonsområdet, 4. Broai - Sandgrovatn, 5. Mardalsvatn - Grøttevatn - Fleskevatn, 6. Rangålidsvatn - Grøttevatn. III. Diamantboring ved Sandgrovatn.
Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per.
Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra.
Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten.
Befaringen ble foretatt etter anmodning fra kjøpmann Arne Hilling, Innhavet. Kommunikasjonsmessig ligger forekomsten gunstig til, nær veg og like ved sjøen. Bergartene i området er omvandlete sedimentbergarter tilhørende den nordland- ske glimmerskifer-marmorgruppe og granittiske bergarter. Dolomitt: Man kan dele forekomsten inn i tre delforekomster. Det ble lagt ett prøveprofil på tvers av forekomst I, og to prøveprofiler over forekomst III.
Bjørkåsen svovelkisforekomst er utdrevet. Driften ble innstilt i 1964. Det var klart på forhånd at forholdene i feltet ikke ligger særlig godt tilrette for anvendelse av geofysiske undersøkelsesmetoder. Den viktigste årsaken til vansklighetene er at malmen følges av grafittbånd som har høyere ledningsevne enn selve malmen. Svovelkismalmen er kvartsrik, og dens ledningsevne er følgelig relativt lav.
Rapporten har 5 tekstsider og 40 bilag fordelt på 4 bind.
Eiterdalen tilhører de kjente felter som fører nikkelholdig magnetkis knyttet til Råna norittmassiv. Forekomsten ligger høyt oppe i en bratt fjellside. Malmen opptrer nær norittens grense mot underliggende skifer. Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske målinger - fortrinnsvis elektro- magnetiske målinger (Turam) - over og omkring forekomsten. Malmens spesifikke ledningsevne er god og skulle således gi gunstige undersøkelsesbetingelser.
De to rapportene omhandler utbygging av grunnvannsforsyning til Kvam fra løsavsetningene ved Lågen.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Formålet med boringene var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret tilsammen 241,60 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 546.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.
Anbefalig om filterplassering og beskrivelse av forholdene ved Rinna i Vingrom.
Befaringen ble utført for direktør Finn Boger, Oslo. Forekomsten er tidligere rapportert av NGU (januar 1962). Forekomsten har utstrekning i retning nord-syd. Dersom det skal investeres penger i en videre undersøkelse, anbefales avrøsking fra bruddkanten i toppen mot sydøst-syd- sydvest og vest. Slike røsker vil vise pegmatittens utstrekning i dagen og også pegmatittens kvalitet her. Dette kan man idag si svært lite om på grunn av overdekke.
I 1953 foretok GM vibrasjonsmålinger på et aggregat i Kraftstasjon II. Det skulle den gang fastlegges hvorvidt spregninger i en nærliggende stoll kunne tenkes å skade stasjonens maskiner (GM Rapport nr. 101 A). I 1964 var oppgaven å undersøke om vibrasjonene på maskinene er noe sterkere enn i 1953. Man var nemlig redd for at de utførte sprengningsarbeidene hadde ødelagt noe av fjellets stabilitet.
Dette er en fortsettelse av den magnetiske måling behandlet i rapport 398. Det ble målt ca. 5 000 km profillengde over havområdet mellom Danmark og den norske kyst fra Stavanger til grensen mot Sverige. Resultatet er gjengitt som profilkart i målestokk 1:350 000. Videre bearbeiding og tolking av resultatene er publisert i Sellevoll, M.A. og Aalstad, I. " Magnetic measurements and seismic profiling in the Skagerak" Marine Geophysical Research 1, 284-302.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset området for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 213 anmeldinger av i alt 979 punkter.
På oppdrag av A/S Røros Kobberverk ble det samlet inn bekkesedimenter fra et 150 km2 stort område vest for Harsjø Øst. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Fe med kolorimetriske metoder. Det fremkom flere anomalier, men det er ofte vanskelig å avgjøre om disse skyldes naturhold eller forurensning.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved kraftstasjonsområdet Tokke 4 ved Førsvatn, tunneltraseen fra Botndalsvatn til Børtevatn, Tokke 5 og tilløpstunnelen fra Børtevann og fram til kraftstasjonen ved Rukkeåi, Tokke 6. Rapporten inneholder også beskrivelse fra 4 diamantborhull ved Førsvatn.

Pages