Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

7778 results
The geothermal potential of Norway mainland remains unknown. One of the major outcomes of the Kontiki project (2004-2007) was that heat flow values in southern Norway were, at least, 10 mW/m2 higher than previously thought, opening the perspective for a future use of geothermal energy. A very first attempt was made to estimate underground temperatures well below the deepest levels reached by the scientific drillholes.
The formation of mosaic sand, here as exemplified from a 0.23 km2 sand field at the coast of Nordland County in Northern Norway, is thought to be related to earthquake induced shaking, re-mobilization and partial (semi-) liquefaction of water-saturated, stratified fine and medium sand. It is therefore a part of the broad class of sediments with seismically induced deformations, known as seismites.
A Receiver Function Analysis was carried out in the Hedmark area, Eastern Norway, in order to understand the current crustal composition and complement geological analysis that were made previously in the area. For this, we have used tele-seismic recordings from seven broadband stations that belong to the NORSAR permanent array.
The Outer Coast (OC)–Tingvoll ice margins in Mid Norway do not show continuous lines of ice marginal deposits (moraines, ice contact deltas, etc.) (Fig. 1), they appear rather as discontinuous lines of correlated deposits from fjord to fjord and valley to valley, with variable distances between distinct deposits along the 300 km long distance from Djupvika in northernmost part of Trøndelag to Tingvoll in Nordmøre.
Bruk av varmepumper med energiuttak fra grunnen er en enkel og miljøvennlig metode for oppvarming av bygninger. Det er foretatt en grov kartlegging av potensialet for grunnvarme i henholdsvis fjell og løsmasser i Hedmark fylke. Formålet med en slik kartlegging er å skaffe bakgrunnsdata til blant annet offentlig energiplaner slik at denne energikilden blir vurdert på lik linje med andre energikilder ved utbygging og rehabilitering.
I områder av Agder og Trøndelag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken startet utvikling av metoder og prosedyrer for mest mulig operatøruavhengig kartlegging av glasiale landformer. Områdene ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett.
I områder av Trøndelag og nordre Gudbrandsdalen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlagt fem ulike landformer som er oppført på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Disse landformene er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet.
New magnetotelluric (MT) data were acquired in the southern Scandinavian mountains to study the crustal structure of the Late Caledonian Gudbrandsdalen Anticline including the Atnsjø tectonic window and the adjacent Middle and Upper Allochthon. The project focuses on investigating the structure of the upper Precambrian basement in the area related to the Western Gneiss Region (WGR), surrounded by the Caledonian nappes.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - mai 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Kongsberg sentrum. Løsmassene i dette området består av breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus med varierende mektighet og sammensetning.
I forbindelse med Norges oppfølging av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det blitt gjennomført hydrogeologiske undersøkelser på grunnvannsforekomsten under sentrum i Elverum. Grunnvannsforekomst Elverum består av mektige breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus. Grunnvannsforekomsten utgjør kun en liten del av den store grunnvannsforekomsten Glåmdalen-Østerdalen.
I perioden juni 2017 – oktober 2018 ble det gjennomført hydrogeologiske undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Odda sentrum. Løsmassene i dette området domineres av elveavsetninger av sand og grus med stedvis betydelig mektighet. Grunnvannsforekomsten tilføres vann fra et stort nedbørsfelt i omliggende fjellområder samt fra elva Opo i flomperioder.
Several potential graphite occurrences in Vesterålen were selected for follow-up work based on helicopter-borne geophysical data. The purpose for this is to confirm the existence of the graphite and next to briefly evaluate the quality and quantity of the graphite-bearing structures. The goal for the project, which is sponsored by Nordland county administration, is to increase the knowledge of each individual graphite occurrence.
Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are fundamentally important in the manufacturing of HiTech and green technology products. Today almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of them are in production. The Fe-dolomite carbonatites (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals.
På MAREANO-toktene med FF G.O. Sars i 2017 og 2018 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 1 stasjon i SK01, 1 stasjon i SK02, 3 stasjoner i indre Kongsfjorden og 3 stasjoner i indre Rijpfjorden (Svalbard). Arsen (As) har konsentrasjoner tilsvarende moderat forurensning (Klasse III i Miljødirektoratets klassifisering for kyst og fjordsedimenter) på alle 8 stasjoner (Klasse III: 18-71 mg/kg sediment).
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Denne rapporten tar for seg et område på vestsiden av Saltdalen, på eiendommer tilhørende gårdsbruk på Sundby, Medby og Nestby, og dokumenterer viktige mineralogiske og kjemiske karakteristika. I en annen rapport (Henderson m. fl.
Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca.
Det kvartærgeologiske kartet Meløy 1928 IV, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2019, med største feltinnsats de første årene, 1992–1998. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I vest og nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, representert for eksempel med mange øyer, holmer og skjær i Støtt øyriket og vest for Meløya.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåket norsk grunnvann i fjell og Iøsmasser siden 1970-tallet gjennom prosjektet Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN). Denne rapporten dokumenterer NGUs overvåkning av grunnvannskvalitet fra årene 2017 og 2018. Rapporten viser rådata, kvalitetssikringsdata, kostnader og inntekter i perioden.
NGU har på oppdrag fra Statens vegvesen og Bane Nor bidratt med faglig rådgivning i kartlegging av omfang og årsak til setningsutvikling i Fredrikstad sentrum, med spesielt fokus på området rundt Glemmen og Rolvsøyveien. Området i og rundt Fredrikstad har komplekse grunnforhold med setningssensitiv leire, med stedvis stor tykkelse i dalførene. Berggrunnen er preget av gamle forkastnings- og/eller bruddsoner med soner av dypforvitring der fjellet er delvis omdannet til leirmineraler.
Rapporten omhandler påvisning og dokumentasjon av to nye, post-magmatiske nikkel-(kobolt) sulfidmineraliseringer i mantelperidotitter syd for Velfjorden i Brønnøy kommune. I alt seks linser av mantelperidotitt (ultramafitt) er kartlagt i ulik detaljeringsgrad og prøvetatt med ulik prøvetetthet sommeren 2018. Til sammen 149 prøver ble først analysert på totalt svovel-innhold (TS) Leco ved NGU-Lab.
Anvisning av boreplass til erstatning for gravd brønn som er forurenset av diesel.
Plass for dypbrønnsboring i gneisgranitt ble anvist.
To alternativer for plassering av borhull i fjell ble tatt ut.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning.
Uttak av borplassering i kambriske skifre for vannforsyning. Tvilsomt om en boring vil dekke behovet.
Vurdering av vannforsyning til Buvollen, Gausdal. 4 alternativer ble vurdert. Se også brev av 12/6-78. 1. Dypbrønnsboring i fjell 2. Uttak av grunnvann i løsavsetningen ved Gausa. 3. Utbedring av eksisterende vannverk. 4. Tilknytning til Follebu vannverk.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk. Anbefaling om sprengning i gammelt borehull.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til flere boliger. Anbefalinger om utprøving av løsmassene langs Ela for rørbrønn evt. gravet brønn.
Anvisninger av borested for vannforsyning til planlagte boliger.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anbefaling av tiltak for utbedring av mislykket borebrønn. Hjelper ikke tiltakene, ble ny plan for ny boring anvist.
Anvisning av borested for vannforsyning til boliger og hytte.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig (Thorleif Haugs vei)
Anvisning av borested for vannforsyning til to husholdninger og vanning.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk, evt. også jordbruks- vanning.
En rekke enkeltvannforsyninger vil kunne bli ødelagt ved forurensning fra en søppelplass i det tenkte området.
Anvisning av alternative boresteder for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk og bolig.
Det var ønsket vann til en enebolig (Moltebergveien). Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til en planlagt enebolig (Molteberveien). Boreplass ble tatt ut. Berg- arten i området er granitt.

Pages