Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

450 results
Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3).
As a part of the MINN project (Minerals in Northern Norway) helicopter-borne geophysical surveys were performed on Senja and in Kvæfjord. Electromagnetic data from these surveys showed up anomalies that could be caused by large graphite mineralisation.
Forekomsten på Grunnes har primært vært utnyttet for produksjon av klebersteinsovner, men har også Ievert steinblokker til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).
Rapporten omhandler prøvetakning og forsøk med flotasjon av talk på Rieppe-malm. Talkinnholdet ligger på knapt 10% og talkkonsentratene ligger i beste fall på 60-75% talk. Dette kan indikere at det kan lages et salgbart talkkonsentrat. Flotasjonsforsøkene er gjort på Oppredningslaboratoriet på NTH og talkbestemmelsene er gjort på Geologisk Inst., NTH med diffraksjon.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Denne rapporten er en sammenstilling av registrerte pukk- og grusforekomster i Nordland, Troms og Finnmark som er analysert med hensyn til materialkvalitet. Rapporten gir en oversikt over forekomstene som har god nok kvalitet til å kunne brukes i vegdekker med en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på mer enn 5000 kjøretøyer.
The individual papers and reports from the NEONOR2 project (Neotectonics in Nordland - implications for petroleum exploration) are compiled in the present report. The results are also summarized and compared to the results from previous research projects (e.g. NEONOR project 1997-2000). The NEONOR2 project was a collaboration project between NGU, Kartverket, NORSAR, Norut, NPD and the universities of Bergen and Luleå.
Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over Orrefjell i Salangen, Troms. En finner også resultater fra sonderende målinger langs to dalfører, Bardu Nord og Stordalen i Bardu kommune, Troms. Det ble fløyet 2 800 km profil som dekket 550 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 2oo fot og 200 m. Det ble benyttet flybildemosaikk i målestokk 1:20 000 som kart- grunnlag for navigasjon og uttegning.
NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.
Vurdering av forurensningsfare for vannforsyninger langs E - 6.
Tunneldrift i bergarter med forhøyet innhold av de naturlige radioaktive elementene U, Th og K kan utgjøre et miljøproblem på flere måter. Det kan utsette tunnelarbeiderne for uheldige strålingsdoser, uheldige konsentrasjoner av radon og støv som setter seg på lungevev. I tillegg kan tunnelmassen etter forurensingsloven være deponeringspliktig. Utbygger plikter å holde den radioaktive eksponeringen så lav som mulig.
Denne rapporten omfatter resultatene fra georadarmålinger og refraksjonsseismikk på land utført som et ledd i et testprosjekt. Prosjektformålet er å vurdere anvendelse og nytte av ulike geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. (Forkortet)
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i Indre Troms/Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført sesongene 1973-1974 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 1 prøve pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den kompletterende prøvetakingen utført i sesongen 1980, dvs. 1 prøve pr.
Rapporten omhandler resultater av geologiske feltarbeide og kjerneboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en stor skålformet struktur med diameter ca. 1 km. Denne er igjen foldet i åpne folder med bølgelengde ca. 10 - 50 m. Kjerneboringene viser at mineraliseringene i området er av meget begrenset omfang og har en uregelmessig opptreden. To mineraliserte soner er kartlagt. Øverste sone er sinkblendedominert, mens nedre sone er kobberdominert og ligger ca.
Rapporten fremlegger resultatene av en kartlegging i Bardu området, som hadde til hensikt å samordne Bardu's berggrunnsgeologi med geologien i Nord-Troms/ Finnmark. Kun de øverste få meter av grunnfjellet som utgjør Salangsvinduet, er kaledonsk deformert. Orrefjell- og Steinelvmassivene tolkes som deler av grunnfjellet som ble presset opp sent i den kaledonske orogenese.
Radiometriske målinger fra bil foretatt på 17 kartblad i målestokk 1:50 000. Av disse ble 16 ferdigmålt. På 4 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. En radioaktiv anomali i Spansdalen er anbefalt nærmere undersøkt. Granitten som anomalien ligger i er inntegnet på berggrunnskart Narvik 1:250 000.
De geofysiske grunnundersøkelsene er utført både som et ledd i generell løsmassekartlegging og for vurdering av avsetninger langs fjorden i forbindelse med skredfarekartlegging. Målingene omfatter totalt 9 georadarprofiler med samlet lengde vel 2,6 km og 3 refraksjonsseismiske profiler på i alt 727 m. Målingene indikerer at den store ryggformen sørøst for gårdene i indre Storvik er dominert av finstoffrike moreneavsetninger.
Det er gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av Tromsdalsfyllingen av overflateprøver fra dekkmassene (0-2 cm), prøver av avfallsmassene og av de naturlige løsmasser under fyllingen, totalt 60 prøver. I alle prøvene er innholdet av arsen, bly, kadmium, krom, kvikksølv, nikkel og sink bestemt. 40 av prøvene er analysert for innhold av PAH16 og PCB7, mens 20 av de 60 prøvene er analysert for BTEX og THC.
Georadarmålingene er utført på toppen av sand- og grusavsetningene som ligger langs nordøstsiden av dalen og som strekker seg 800 m mot nordnordvest fra nåværende grustak. Målingene omfatter 6 georadarprofiler med samlet lengde 1300 m. I Grusdatabasen ved NGU har forekomsten referansenr. 1940-1 med navnet Holmen Øst. Vinderosjon og derpå følgende plager av sandflukt fra dette massetaket har gjort det ønskelig å flytte massetaket til en ny lokalitet som kan hindre ulempene.
(Forkortet) I august 1998 utførte NGU eit maringeologisk tokt - 9802 - med forskingsfartyet "Seisma" for å kartlegge skjelsandførekomstar i Tromsø og Karlsøy kommuner på kysten av Troms. Kartlegginga var eit framhald av undersøkingane av skjelsandførekomstar i Troms som er rapportert i NGU rapport 98.059. Dei undersøkte lokalitetane vart plukka ut i eit forstadium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
Fortrolig til 01.06.2002. I tidsrommet 29.august - 1.september 2001 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statoil, Norsk Hydro og Enterprise, oppfølgende grunnseismiske undersøkelser i Vågsfjorden, området vest av Andøy/Gavlfjorden, samt Hadselfjorden. Undersøkelsesområdene ble spesifisert ut fra resuitatene i et regionalt grunnseismisk tokt utført i april-mai 2001.(NGU-rapport 2001.059 Det ble registrert data i form av seismikk, magnetometri og dybdeprofilering.
Frie emneord: Vegformål ; Ressursforvaltning ; Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for Målselv kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført sammenslåing, reanalysering og oppdatering av prøvemateriale fra indre Finnmark/Troms. Prøvematerialet fra tidligere prøve- taking, utført i perioden 1958-1959 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk en prøvetetthet på 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Basert på eksisterende litteratur er det gjort et sammendrag av områdets geologi og laget en oversikt over kjente malm-mineraliseringer. Området viser en geologisk tredeling: (1) Kaledonske skyvedekker i nord igger på (2) stedegne bergarter tilhørende Dividalgruppa som er avsatt på (3) et komplekst Prekambrisk underlag. De fleste mineraliseringer finnes i den Prekambriske del av området som vurderes som mest lovende ut fra et økonomisk synspunkt.
En radiometrisk anomali, kjent fra undersøkelser i 1975 og registrert ved helikoptermålinger i 1976, er radiometrisk detaljmålt og de høyeste utslag prøvetatt. Mineraliseringene er ujevne, har lang utstrekning, men synes uten økonomisk intresse.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Krøttøy og Gårdsøy. Samarbeidet med overflatevann av P.R. Neeb senere.
NGU utførte i 2007 georadarmålinger i Troms i forbindelse med løsmasseundersøkelser ved to lokaliteter ved Skibotn i Storfjord kommune og ved lokalitetene Brandmoen og Mortenelva i Målselv kommune. Målingene omfatter totalt 8 profiler med samlet lengde 4703 m.
As a part of the MINN project (Minerals in Northern Norway) a helicopter-borne geophysical survey were performed at Senja in 2012 – 2014. Electromagnetic data from this survey showed up anomalies that could be caused by large graphite mineralisations. Geophysical and geological follow-up work was carried out at three locations in 2016, Hesten, Vardfjellet and Grunnvåg, with additional funds from the Troms County administration.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune ble i 2011 av NGU vurdert å være en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet. Kommunen og Troms fylkeskommune fulgte opp NGU’s anbefaling om videre undersøkelser, og det ble skaffet til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
På oppdrag fra Kystverket 4.Distrikt og 5.Distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking med grabb i Sandtorg- straumen i Tjeldsundet. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge vanndyp, mektighet og hovedtyper av sedimenter i forbindelse med mudring og deponering av masser i reservoar. Sedimentene i det kartlagte området er tolket til å bestå av et øvre lag med sandige sedimenter (skjellsand i overflaten).
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
For Norskifer A/S er et område mellom Steinsvik og Skogberget blitt undersøkt med tanke på å finne ressursgrunnlag for ny skiferdrift i distriktet. Den geologiske undersøkelsen konkluderer med at spredte og små partier av til- gjengelig skifer gjenstår, men at råstoffmengden kun herfra neppe vil være tilstrekkelig for industriell skiferdrift.
Rapporten presenterer i tabellform grunnlagsdata til det kvartærgeologiske kart Altevatn 1532 II med beskrivelse (NGU nr, 398). Skuringsobservasjoner, flyttblokkobservasjoner, steintellinger, rundingsanalyser og data om jordartsprøver er presentert.
Uttak av borplasser i gneis og glimmerskifer for vannforsyning til turist- senter/serveringssted. Forholdene synes noe ugunstige.
Denne rapporten beskriver et modelleringsforsøk der de fysiske parametrene innhentet gjennom Astafjordprosjektet kobles mot erfaringsdata fra oppdrettsnræringen. Formalet var å påvise hva som kjennetegner de beste oppdrettslokalitetene og peke ut arealer med de beste fysiske forutsetningene for oppdrett av laksefisk.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.

Pages