Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

686 results
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
New data on Upper Ordovician conodonts from the Trondheim Region, Central Norwegian CaledonidesT. Ju Tolmacheva, David Roberts Page(s): 5-15
Beskrivelse i NGU Skrifter nr.31
Beskrivelse i NGU Skrifter 31
Plotteversjon 2007
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway - implications for ice extent and volumeLars OlsenPage(s): 1-14Download
Groundwater contribution to a mountain stream channel, Hedmark, NorwaySylvi Haldorsen, Jens-Olaf Englund, Per Jørgensen, Lars A.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Regional geophysics of the Central Norwegian Caledonides.Fredrik Chr. WolffPage(s): 1-27Determination of density of rocks: a comparison of various methods of calculation.Fredrik Chr.
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
Weichselian and Holocene geology of Sør-Trøndelag and adjacent parts of Nord-Trøndelag county, Central NorwayArne ReitePage(s): 1-30
Geology and metamorphic evolution of the Roan area, Vestranden, Western Gneiss Region, Central Norwegian Caledonides.Charlotte MøllerPage(s): 1-31
U-Pb zircon ages of a tonalite and a granodiorite dykefrom the southeastern part of the Bindal Batholith,central Norwegian CaledonidesAugust L. Nissen, David Roberts, L.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
Landsat TM-data used in the mapping of large-scale structures in coastal areas of Trøndelag, Central NorwayBjørn I.
Age of the Younger Dryas ice-marginal substages in Mid-Norway - Tautra and Hoklingen, based on a compilation of 14C-datesLars Olsen, Fredrik Høgaas, Harald SveianPage(s): 1-13
The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern NorwayIngvar Lindahl, Brian P. J.
Petrology and metallogeny associated with the Tryvann Granite Complex, Oslo Region.Odd NilsenSide(r): 1-18Last ned &n
The Sveconorwegian magmatic and tectonometamorphic evolution of the high-grade Proterozoic Flekkefjord complex, South Norway.Torgeir FalkumPage(s): 5-33
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i områdene Kolstad, Elda og langs Ferja med tanke på grunnvannsuttak for reserve- vannforsyning til Namdalseid vannverk. Geofysiske undersøkelser i områdene Kolstad og Elda i form av georadarmålinger viser betydelige tykkelser av løs- masser. I Kolstadområdet viser georadarmålingene et tynt lag av drenert sand og grus over finkornige sedimenter av finsand, silt og leire. Løsmassene her er ikke egnet for grunnvannsuttak.
Prøver av jord (C-horisont morene/forvitringsjord) tatt i rutenett 500x1000 m fra |554 lokaliteter i Meråkerfeltet er analysert for innhold av HNO3-løse- lig Al, Ca, Fe, K, Mg, Mn, Na, P, Ti, Ag, B, Ba, Be, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Li, Mo, Ni, Pb, Sc, Sr, V, Zn, og Zr. Prøvetakingen er gjort innen Meråker kommune som er sammenfallende med samtidige helikoptermålinger for EM og radiometri.
Dette er en foreløpig rapport med en grov vurdering av sand- og grusreservene kommunevis i Nord Trøndelag. Arbeidet er dels utført i tråd med retningslinjene i det landsomfattende grusregisteret, dels etter en forenklet modell. Forekomster og massetak er befart, kartlagt og grovt volumberegnet. For hele fylket er det beregnet et volum på ca. 800 mill. m3, hvorav ca. 300 mill. m3 er båndlagt.
Spregning av veiskjæringer langs ny E6 har sansynligvis skadet en brønn med tilsig fra kalksteinsfjell. (se også rapport 80061 II, 22.10.80).
Det er foretatt flyfotostudie og oversiktsbefaring over hele øya Jøa for å lokalisere steder for prøveboringer etter grunnvann i gneisbergarter, og for å påpeke løsmasser som kan være egnet for grunnvannsuttak. Det ble i alt anvist 25 mulige borlokaliteter, og foreslått bedre utnyttelse av den eneste fore- komsten hvor en kan ta vann fra løsmasser (ved Duun). Et prøveprogram på 5 fjellboringer anbefalses.
Spregning av veiskjæringer langs ny E 6 har sansynligvis skadet brønnen hos Helmer Braseth. Brønnen har tilsig fra kalkfjell, og ikke fra løsmasser. (se også rapport 80061 I, 2708.80).
I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner.

Pages