Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

52 results
Rapporten summerer opp mål og produkter av berggrunnskatlegging prosjektet i Kongsberg-Modum-Hønefoss området, som ble utført på NGU mellom 2010 og 2018.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Melt-mineral-fluid interaction in peralkaline silicic intrusions in the Oslo Rift, Southeast Norway. I. Distribution of elements in the Eikeren ekerite.E.R. Neumann, T. Andersen, T.H.
NGU conducted an airborne geophysical survey around Kongsberg region covering Krøderen, Sokna, Høneføss, Kongsberg, Vikersund, Hokksund and Hvittingfoss regions during 2008-2011. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey preformed herein results in total 13985 line km that covers approximately an area of 2797 km2.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
På jernbanestrekningen Drammen - Larvik - Skien - Tinnoset ble det registrert 12 anomalier med styrke 100-115 i/s. Bakgrunnsstrålingen ligger på 20-35 i/s. I Oslofeltet ble det registrert 5 anomalier i larvikittområder på kartbladene Sandefjord og Porsgrunn. De 7 øvrige anomalier ligger i grunnfjellsområdet på kartblad Nordagutu. Da anomaliene kan ha tilknytning til større anomaliområder (i larvikitt) eller til smale, sterkt aktive soner (ganger, pegmatitter, breksjer) bør de undersøkes nøyere.
Kvartærgeologisk kartlegging på kartblad SVELVIK - CL 038, ble utført i 1979 og 1981 som et ledd i kartleggingen av kartblad Drøbak 1814 II. Hovedformålet med arbeidet var å få et detaljert kart over den store israndavsetningen ved Verket i Hurum, og av tilgrensede områder. Feltundersøkelsene er utført med lettere jordbor og spade, sondering med slagbormaskin, supplert med data fra tidligere geotekniske og geofysiske undersøkelser. En del prøver er innsamlet for å vurdere grus- og sandkvalitet.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
I forbindelse med "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har NGU på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold sammenstilt kvartærgeologiske kart i M 1: 50 000 over Numedalen mellom Larvik og Hvittingfoss. Videre er det laget en kort beskrivelse av løsmassenes dannelse, fordeling og sammensetning. Stabili- tetsforholdene er bare i liten grad berørt i denne rapport. En generell ut- talelse om de geotekniske forhold vil bli gitt av Norges geotekniske institutt (NGI).
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.

Pages