Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

322 results
Frogn kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet ut fra 350 liter/person/døgn. Frogn kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Gjerdrum kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Gjerdrum kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende underslagsdata. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Using a modified version of the USGS MODFLOW code, coupled with a Penman- Grindley type recharge model, it has been possible to produce a transient, 3- dimensional groundwater flow model of the Øvre Romerike aquifer. A steady state model has been calibrated against 183 regional water level observation data from autumm 1975 and against the flows in groundwater-fed springs and streams.
28 samples of groundwater from bedrock boreholes in three distinct Norwegian geological provinces have been taken and analysed for content of 222Rn, U and Th, together with a wide variety of minor and major species. Results are documented in NGU reports 93.121 and 93.126. This resport documents the locations and further details of the sampling points.
Etter oppdrag fra Forsvarets Bygningstjeneste (FBT), Hamar har NGU utført geofysiske målinger over tre deponier og to tankanleggsområder ved Gardermoen flystasjon, Ullensaker kommune, Akershus. Metodene som ble anvendt var magnetometri, elektromagnetiske målinger (EM 31) og georadar. I deponiområdene har det for en stor del vært mulig å kartlegge omriss av deponiene. Det var ikke mulig å kartlegge dyp eller volumforhold i deponiene.
Rapporten presenterer data som er innsamlet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i perioden 1966 - 1992. Dette gjelder sedimentologisk profilbeskrivelse og kornfordelinganalyse samt vannanalyser for dataene fra 1966-75, samt profilbeskrivelse og kornfordelingsanalyser fra forurensningsundersøkelser utført i perioden 1990-92. Det er beregnet permeabilitetsverdier for disse data og noen av brønnene som ble boret av NGI i forbindelse med HOVEDFLYPLASS- PROSJEKT, GARDERMOEN.
På oppdrag fra Carl.H. Knudsen AS, har NGU utført georadarmålinger i et område rundt Nordmokorset i Nannestad kommune. Formålet med undersøkelsen var å forsøke å finne best egnet område for videre boringer i forbindelse med grunn- vannsuttak fra løsmasser. Georadaropptakene viser stort sett grunnvannsspeil på 2-6 m dyp. Penetrasjonen er jevn og moderat, og i gjennomsnitt kan det sees reflektorer ned til 400 ns.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
Frie emneord: Betongformål, Vegformål NGU har på oppdrag fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum på de grove grus- og steinrike delene av Gardermoavsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøkelser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst i nord. Her er topplaget 10-15 meter.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Direktoratet for naturfor- valtning vurdert volum på sand- og grusressursene innen deler av det fore- slåtte Hauerseter naturminne. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser av dette området og generell kunnskap om avsetningens oppbygging på bakgrunn av tilknyttede områder. Det opprinnelige verneforslaget består av delområde 1 og 2 som tilsammen utgjør et areal på henholdsvis 330 daa og 165 daa tilsammen 495 daa.
NGU har etter henvendelse fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum av sand- og grusavsetningene på Gardermoen. Det har spesielt vært viktig å kartlegge de grove grus- og steinrike delene av avsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøk- elser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst nord i forekomsten.
Undersøkelsen omfattet de fleste kommuner i Akershus. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Region Sør utført geologiske og geofysiske undersøkelser i området mellom Sandvika og Hønefoss. Rapporten gjør kort rede for bakgrunnen for prosjektet og beskriver hvilke undersøkelser som er gjennomført. Det gis en kortfattet beskrivelse av det undersøkte områdets bergarter og geologiske historie. Deretter omtales viktige strukturgeologiske trekk ved de kambrosilurske og permiske bergartene med vekt på forkastninger, sprekker og knusningssoner.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over part of Nordmarka, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. Approximately 3260 line-kilometers of VLF, radiometric, magnetometric, and electromagnetic data were acquired, covering an area of approximately 650 sq km, mostly over the area covered by NGUs Oppkuven mapsheet.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
This report compiles results from six separate studies linked by the common fact that they address absolute dating of initiation and reactivation of brittle faults, dike emplacement and regional unroofing around the Rift region, clearly demonstrate mutual and specific tectonic associations for the Late Paleozoic and Mesozoic that were only previously inferred from available data.
Et geologisk kart og snitt er tegnet over området rundt Åstaddalen på grensa mellom Asker og Bærum kommune. Området er gjennomsatt av forkastninger som går i NNV-SSØ retning og i NØ-SV retning. Dette har ført til at Askergruppens bergarter ligger i et stadig lavere nivå inn mot Åstaddalen. Kartet og snittet viser at jernbanetunnelen for linja mellom Asker og Sandvika vil gå i Askergruppens bergarter helt eller delvis fra 17840 m til ca 19075 og fra 16950 m til 17570 m.
Et geologisk lengdeprofil langs et nytt traséalternativ for jernbane mellom Asker og Sandvika viser at tunnelen i hovedsak vil gå i kambrosilurske bergarter som er kuttet av en del eruptivganger og gjennomsatt av forkastninger i hovedretning NV-SØ til N-S. Langs en strekning på omtrent 2 km, ca.
Under delprosjektet N5 Naturlige magasineringsområder, har NGU gjennomført flere underprosjekter som samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering av naturlige magasineringsområder langs elvestrengen. Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeologiske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rutenett på 100m X 100m med basis i oversiktskartet Kvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Geologiske undersøkelser samt energi og økonomiske beregninger viser at et borehullbasert energilager kombinert med varmepumper er et svært gunstig energialternativ for det planlagte sentralsykehuset ved Lørenskog. En testbrønn ble boret ned til 245 m. Borehullslogging viser at berggrunnen består av dioritt gjennomskåret av utallige pegmatittganger og enkelte mørke ganger. Sprekker forekommer hyppig, men ingen kritiske knusningssoner er observert. Grunnvannsstrømningen i området er moderat.
Dette samarbeidsprosjektet mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har som hovedmål å utvikle en metodikk for kartlegging av energipotensialet fra fjellbrønner. NGU har gjort over 250 målinger av varmeledningsevne på 87 bergartsprøver fra et forsøksfelt i Asker og Bærum. Målingene er foretatt på et egenutviklet apparat og det er gjort sammenligninger med andre forskningsinstitusjoner som benytter andre måle- teknikker.
Varmestrømmen i grunnfjelsområdet antas ut fra studier på 70-tallet å være rund 60 mW/m2. Varmeledningsevnen for vannmettede bergarter antas å være for: grunnfjellsbergartene 3,4 W/mK kambrosilurske overdekket 3,0 W/mK gang-og dypbergartene (syenittene) i Oslofeltet 2,2 W/mk (usikker) På grunn av lav varmeledningsevne antas temperaturgradienten å være betydelig høyere i gang- og dypbergartene i Oslofeltet enn i grunnfjellsområdet.
Det er utviklet et apparat for måling av varmeledningsevnen til bergartsprøver. Målinger på bergartsprøver fra Akershus viser en variasjon i varmeledningsevnen mellom 2,1 og 3,7 W/ m.K. Sandsteiner, gneiser og basalter har god varme- ledningsevne, mens gangbergarter og porfyrer har dårlig varmeledningsevne. Målingene viser også at prøver med høyt kvartsinnhold eller bånding- og ligna- mentstruktur har god varmeledningsevne.
Akershus fyulkeskommune planlegger nye sykehus på Lørenskog og på Ski. De vurderer å benytte grunnvarme. Den mest aktuelle grunnvarmeløsningen for begge de planlagte sykehusene er fjellanlegg med varmepumpe og med mange geunne brønner (ned til 300 m). Løsmasseoverdekningen i området rundt de planlagte sykehusene ble vurdert ut fra tilgjengelie data, og berggrunnen ble kartlagt ved feltbefaring. Varme- ledningsevnen ble målt på relevante bergartprøver.
NGU har gjort borehullsinspeksjon med Optisk Televiewer i en grunnvannsbrønn ved Sollihøgda Vannverk i Bærum kommune. Vannverket har i perioder hatt problemer med sandkjøring og høyt kimtall. Hensikten med inspeksjonen var å se om det var spesielle områder i borehullet som kunne forsårsake sandinnstrømning eller innstrømning av vann med andre egenskaper enn i brønnen for øvrig. Det ble også målt vanntemperatur, elektrisk ledningsevne i vannet og naturlig gammastråling langs hele hullet.
In August, 1998 and July, 2000, helicopter geophysical surveys were carried out over an area of about 560 km2 immediately west of Hurdalssjøen and the Garder- moen airport. The purpose of the surveys was to provide geophysical informa- tion for improved geological mapping. The data were collected by The Geological Survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU. A combined total of 2780 line-km of VLF, radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Jernbaneverket Utbygging har gitt NGU i oppdrag å vurdere geologiske forhold langs en delstrekning på ca 1.5 km av planlagt jernbanetunnel i området Langerudbekken-Åstaddalen. Traseen i dette området utgjør en del av Reverud-linja mellom Asker og Sandvika. Oppdraget er utført på bakgrunn av informasjon fra tidligere NGU-rapporter og et notat fra Norconsult til Jernbaneverket Utbygging. Det er ikke utført nytt feltarbeid.
Det er gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer og logget temperatur, elektrisk ledningsevne og naturlig gammastråling i en 165 m dyp borebrønn ved Borgen skole. Hensikten med loggingen har vært å fremskaffe data for vurdering av grunnvarmepotensialet i brønnen. Den optiske loggen viser at bergarten (skifer, siltstein, knollekalk) er generelt svært lite oppsprukket. Temperaturloggen viser en svak temperaturøkning, 0.56 oC/100m, ned til ca 100 m dyp.
Det er gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i et 245 m dypt borehull ved SiA, Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog kommune. I tillegg er det logget temperatur og elektrisk ledningsevne i vannet samt målt total gamma- stråling langs borehullet. Hullet er boret i forbindelse med prosjektering av grunnvarmeanlegg. Ledningsevnemålingene viser et område mellom 80 og 130 m dyp hvor ledningsevnen får en ekstra trinnvis økning.
I samarbeidsprosjekt med Ullensaker kommune har NGU vurdert mektigheter, volum og kvalitet innenfor et angitt område på Gardermoen. Undersøkelsene er gjennomført med georadarmålinger og sonderboringer. Resultatene viser at de best egnede massene til veg- og betongformål finnes i sanduravsetningen som ere bygd opp over datidens havnivå som lå på 205 m oh. og i de øverste lagene av den underliggende deltaavsetningen.
Norges geologiske undersøkelse har fått i oppdrag å vurdere sand- og grusressursene innenfor en avgrenset eiendom på Gardermoen. Undersøkeslene er gjennomført ved georadarmålinger og sonderboringer for å bestemme lagdeling og kornstørrelse mot dypet. Undersøkelsene har vist at massene består av et grovt topplag med sand, grus, stein og en del blokk. Mektigheten på det grove laget er 5-6 meter.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
NGU har på oppdrag for Sykehusprosjektene i Akershus vurdert muligheten for lokalisering av et større borehullbasert energilager ved det nye Ahus på Lørenskog. En N-S-orientert knusningssone fylt med leire går gjennom sykehusområdet. Da det er sannsynlig at sonen kan demme opp for grunnvannet, slik at grunnvannsnivået er høyere på vestsida enn på østsida, anbefales det ikke å bore i eller gjennom knusningssonen.
I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler" (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte.
NGU har foretatt en undersøkelse av konsentrasjonen til noen utvalgte uorganiske og organiske mijøgifter i overflatejord rundt forbrenningsanlegget på Klemetsrud sør i Oslo kommune. Kartleggingen er første ledd i et forsøk på å overvåke miljøstanden i overflatejord rundt et stort forbrenningsanlegg. Det planlegges en tilsvarende undersøkelse etter en periode på ca. 10 år.

Pages