Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

322 results
Fem boreplasser ble tatt ut for enkeltvannforsyninger. Det anbefales å lage fellesvannverk for Gåsøya basert på eksisterende borebrønner.
Beskrivelse av foreløpige forundersøkelser for mulig grunnvannsanlegg, Oppegårdstjern. Det generelle bildet viser vannførende grus under 10-12 m leire.
NGU har fått i oppdrag å utføre en undersøkelse av de drivverdige grusavsetningene innen kommunen. NGU har samtidig arbeidet med følgende prosjekter: Grunnvannsundersøkelser, Kvartær og hydrogeologiske undersøkelser. Rapporten bygger på feltarbeid og laboratoriearbeid, samt gjennomgåelse av tidligere undersøkelser. Innen Ullensaker kommune er det store arealer med sand og grusforekomster av god, tildels meget god kvalitet.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Tre borepunkter er tatt ut i fjell for vanningsvann til glattkjøringsbane. Ett eller flere punkter anbefales boret.
Boreplass for en bolig i knollekalk. Skråboring mot nordvest.
Det er anvist boreplass for borebrønn i fjell for enebolig. Boringen som går i gneisbergarter vil sannsynligvis gi nok vann, men en kan ikke vente å få store vannmengder.
Påvisning av borelokaliteter for Myklerud grunnvannsanlegg.
Det er tatt ut to mulige lokaliteter for borebrønner i fjell for å supplere vannforsyningen til ca. 100 husstander i tett småhusbebyggelse. En av de to eksisterende brønner er forurenset, og slike problemer kan en heller ikke være sikker på å unngå ved en suppleringsboring.
Det er tatt ut 5 mulige lokaliteter for borebrønner beregnet på håndpumper til felles vannforsyning. Forholdene synes relativt gunstige hva vannmengde angår, og med en håndpumpes begrensede uttak er det lite sannsynlig at det vil oppstå saltvannsproblemer.
Avløpsvann fra en slakteriavfallsbedrift infiltreres i grunnen. For å undersøke om grunnvannet var forurenset, ble det etablert to prøvetakingsbrønner. Løsmassenes lagdeling ble kartlagt og sedimentene ble analysert m.h.p.absorberte forurensninger. Grunnvannets bevegelse og forurensningspåvirkning ble undersøkt. Ca. 25 m3 avløpsvann/døgn (P=4,1 mg/1, KOF=2 500 mg/1) infiltreres med arealbelastning lik 3 cm/døgn i siltig sand. Umettet sone er ca. 30 m.
Langtidsdrenering mot en kloakk-tunnel har senket grunnvannet slik at eksi- sterende borebrønn har sviktet. Plassering av ny brønn som skal bores nesten ned til nivå med tunnelsålen.
Det er tatt ut 4 borplasser i permisk granitt for supplerende vannforsyning til ca. 30 husstander, hvorav et mindre antall gårdsbruk.
Uttak av 2 borplasser i gneis/granittbergarter for supplerende vannforsyning til hyttefelt med 80 hytter.
Et anlegg for fiskeoppdrett hadde fått ødelagt sin vannkilde p.g.a. en nærliggende tunnel. Steder for boring av fjellbrønner ble tatt ut.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.
Oppdraget har vært å bestmme løsmasseforekomstens utsrekning, volum og kornstørrelsesfordeling, samt å vurdere kvaliteten av bruksområdene for massene. Foruten flybildetolkning og litteraturstudier har undersøkelsene bestått i avgrensning av forekomstene i felt på ØK i M 1:5000, studier av snitt i massetak, 6 slagsonderboringer, tot. 360 m refraksjonsseismiske profil (hammerseismikk), 6 kornfordelingsanalyser, 1 sprøhet- og flisighetsanalyse og tilsammen 6 bergarts- og mineraltellinger.
Tre seismiske profil ble målt i Kjølstad grustak for å kartlegge grusreservene. Vanlig refraksjonsmetode ble brukt med instrumentene Trio ABEM. Løsmassetykkelser på opptil 25 m. ble påvist. De tørre massene ser ut til å ligge rett på fjell. Hastigheten i massene er i selve grustaket 350 m/sek. Den øker vestover, 400 - 500 -og 550 m/sek. Målingene ble utført i pent vær av to personer. Resultatene ble beregnet og overlevert oppdragsgiveren før hjemreise.
NGU utførte i september/oktober graving og boring i tilknytning til pløyespor etter isfjell på Romerike. Formålet med undersøkingane var å studere deformasjonsstrukturar som pløyinga danna i undergrunnen.
Forlengelse av borhull nr. 2 fra 216,0 til 474,7 m. Borhullskoordinatene er UTM 0315 7330 kartblad 1915 III Nannestad.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
Nesodden kommunale vannverk har for lite vann etter 1990. De ønsket en vurdering av muligheten for at grunnvann fra fjell kunne gi tilstrekkelig tilskuddsvann. NGU og GEFO ble bedt om å vurdere dette. Fase 1 viser de teoretiske muligheter innen 4 delfelt. Det blir anbefalt å fortsette med fase 2, som skal omfatte bl.a. prøveboringer.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til veg- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Hurdal har 4 forekomster med tilsammen ca. 12. mill. m3.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert i underkant av 28 mill.
På oppdrag fra A. Hogseth har NGU undersøkt en pukkforekomst ved Aremoen i Sørum. Forekomsten er ikke avgrenset. Det er tatt prøver i 4 lokaliteter, og det er utført tynnslipanalyse og fallprøve på samtlige. På 2 prøver er det utført abrasjonsanalyse. Undersøkelsene viser at forekomsten består av gabbro som er svakt omvandlet og lett forvitret i overflata.
I samarbeid med Statoil har NGU utført undersøkelser av pløyespor og synkegroper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på sokkelen. Denne endelige rapporten summerer opp resultatene fra undersøkelsene i felt og på laboratoriet. Med Brøyt-X er det grav to grøfter ned til 2,5 m dyp og med 54 mm stempelprøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på tre forskjellige steder.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til veg- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Eidsvoll har 13 forekomster med tilsammen ca. 150 mill. m3.
Det bygges ny fergeterminal ytterst på Nesoddtangen. Mulighet for grunnvannsforsyning ble undersøkt. Fare for forurensninger. Sted for prøvebrønn ble tatt ut.
Vannverket som forsyner ca. 350 boliger får vann fra borebrønner i fjell. Det var nå behov for flere brønner, og 2 borepunkter ble tatt ut på grunnlag av befaring og geofysiske målinger.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Ullensaker kommune. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er registrert 11 sand- og grusforekomster i Ullensaker. Det samlede volum utgjør ca. 200 mill. m3. Materialet har høy kvalitet og har stor betydning for forsyningsstituasjonen på hele Romerike, særlig der det kreves grovt tilslag.
Siste vinter boret kommunen en brønn i fjell. Brønnen til en nabo ga mindre vann enn tidligere, og muligheten for en sammenheng blir vurdert.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Innen de 5 Romerikskommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Nes og Skedsmo er det for 1986 tatt ut knapt 2,4 mill. m3 sand, grus og pukk. Av dette brukes 59 % til vegformål, 7 % til betong og 34 % til fyllmasse. Forekomstene rundt Hauerseter-Hovinmoen i Ullensaker er de største og har best kvalitet i det undersøkte området. Disse forekomstene er derfor de viktigste for forsyningssituasjonen av sand og grus i framtiden.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. I Nittedal kommune er det registrert 25 forekomster med sand og grus.
The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements.

Pages