128 results
Plotteversjon 2004
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-.rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120
Vedlegg 1 til rapport 2002.040
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2006
Gjennom et samarbeidsprosjekt med Statskog Møre og Trøndelag og Røros kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekomster i Hådalen i Røros kommune. Formålet var å finne et sentralt område egnet for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 000m3 er det for en periode på 30år et behov for 1 mill.m3 sand og grus til slike formål i kommunen.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway.Tom Andersen, Arild Andresen, Arthur G.
Quantitative hardrock hydrogeology in a regional scaleJiri KrasnyPage(s): 7-14Download  4,8 MB
I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er der beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne- og gammalogg, fjellresivitet og strømningsmålinger kombinert med pumping. Undersøkelsene er gjort i en 98 m dyp brønn i Folvåg, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane.
Rapporten gir forslag til sikring av fire vannverk i Gausdal kommune med tanke på godkjenning av vannverkene. Svingvoll vsannverk er basert på en rørbrønn ved Killielva. Det fungerer i dag som reservevannverk for Svingvoll, mens Skei vannverk er hovedkilden. Det foreslås å gjerde inn sone 0, samt å montere et desinfeksjonsanlegg. Rapporten gir dessuten forslag til sonegrenser for sone 1, 2 og 3. Olstad vannverk forsyner 17 abonnenter fra en nyetablert rørbrønn vest for Jøra.
Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
I et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal kommune, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Høgskolen i Hedmark er muligheten for å benytte grunnvannet som energikilde i Oppdal sentrum kartlagt. De geologiske undersøkelsene viser at det kan være muligheter for grunnvannsuttak i deler av Oppdal sentrum. Avsetningene består av vekslende sand og gruslag, men mange av lagene inneholder mye fint materialet som tetter porene og hindrer vanngjennomstrømning.
Natursteinspotensialet på Senja ble undersøkt gjennom feltbefaringer og kartlegging i 2000 og 2001. I samme periode ble blokkuttak utført innenfor utvalgte områder Med unntak av amfibolittene ved Baltsfjord, er det få forekomster på Senja som peker seg ut som interessante natursteinsprosjekter. Dels er det ikke påvist bergarter som er av stor markedsmessig interesse, dels er forekomstenes kvalitet og egnethet til uttak begrenset.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Det er tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, oppført eller rehabilitert i perioden 1951 til 1973. I 39 av prøvene er innholdet av polyklorerte bifebyler (PCB) bestemt. 30 prosent av de undersøkte byggene i Bergen har PCB-forurensede yttervegger. Dette står i konstrast til en lignende undersøkelse i Tromsø der det kun ble funnet ett "PCB-bygg" av 28 undersøkte hus. Ingen av 15 undersøkte bygg i Trondheim hadde PCB-forurensede yttervegger.
Samples of pervasively cleaved mudstones and claystones from two different parts of the Gaissa Nappe Complex in Finnmark were subjected to Rb-Sr analytical investigation with the aim of trying to dtermine the metamorphic age of the rocks in this thrust sheet.
I forbindelse med prosjektet " Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU urført geofysiske målinger i området øst for Langvatnet i Lunner kommune. NGU har tidligere utført tilsvarende målinger i dette området. Hensikten med undersøkelsene i 2001 var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelsene av tunneller.
Oppdrag: På oppdrag fra NGUs ledelse skal følgende scenarier vurderes: 1. NAD eller andre kjøper Moshaugen og vi flytter lageret til Amundmoen eller Trondheim 2. Vi blir sittende i leiekontrakt med Statsbygg og framleier "gammeldelen" til NAD 3. Virksomheten fortsetter som i dag. Denne rapporten gir en oversikt over hvilke mengder materiale lagrene ved Geodatasenteret inneholder. I dag er det lagret ca. 2.700 paller borkjerner, marine prøver og annet prøvemateriale.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
Steinsøylene på Nesøya består av sammenkittet skjellsandsom ble dannet på en tid da havet sto høyere enn i dag. Under landhevingen ble skjellsanden tørrlagt, og bølgevaskingen fjernet det meste av materialet slik at kun enkelte søyler og løse blokker er igjen. Den største søylen er 160 cm høy og 90 cm i diameter ved roten. Alderen til skjellsanden varierer mellom 10.000 og ca. 2500 år, og sammenkittingen skjedde sist i denne perioden, altså for ca. 2500 år siden.
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.

Pages