149 results
Georadarmålinger er utført i Englandsskogen i Alta, Alta kommune, Finnmark. Målingene ble utført i forbindelse med sikring av grunnvannsforekomsten ved Englandsskogen. Formålet var å kartlegge forløpet av en leirhorisont mellom et brønnområde for uttak av grunnvann og riksveien like nord for brønnområdet. Det var av spesiell interesse å få vurdert hvorvidt leirhorisonten hindrer innstrømming av forurensning fra veitrase mot brønnområdet ved eventuelle uhell/ulykker.
I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- og refraksjonsseismiske målinger i to områder i Rendalen, Hedmark. Ved Fiskvik er det ved graving påvist moreneavsetninger over lagdelte avset- ninger. Georadarmålingene har vist at moreneavsetningene kan være 4-5 m mektig. Under disse sees tydelig skrålag i masser avsatt før siste isavsmeltning. Disse massene er dominert av grus.
Rapporten gir en kort oppsummering med konklusjoner på de arbeider som er utført i prosjektet i perioden 1972 - 95. I perioden 1972 til 1981 ble feltet evaluert av NGU. Fra 1981 til 1989 ble feltet evaluert som et samarbeids- prosjekt mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskp A/S, Mosjøen Råstoff: - dolomittmarmor - brucitt-førende dolomittmarmor - avgang fra fremstilt brucittkonsent (dolomitt/kalkspat) Geologiske kart: Hele feltet er kartlagt i målestokk 1:50 000 (ca. 1300 mål).
Rapporten er ment å være en oversikt over anvendelsen av georadar, delvis basert på de erfaringer en til nå har gjort med metoden. Rapporten beskriver bl.a.
Rapporten inneholder databilag til NGU Rapport 95.009A.
På oppdrag fra "Stein- og mineralgruppa" i Bø kommune er området rundt Kobbvågen undersøkt med tanke på en utvidet drift i tillegg til Statens vegvesens uttak. Analyseresultatene viser at produksjonsknust materiale gir dårligere verdier enn maskinkult som er knust ned i laboratorium. Gabbroforekomsten har tilfred- stillende kvalitet, men stedvis med noe kloritt i oppsprukne partier i bruddet. Reservene i Kobbvågen Nord er tilstrekkelig for relativt store uttak i mange år framover.
Analyser av levende og døde bentiske foraminiferer i overflateprøver fra Skagerrak har vist at innholdet av organisk detrius (>63u) er betydelig høyere i de grunne områdene på norsk og dansk side av Norskerenna enn i selve Skagerrakbassenget. Hyppigheten av levende bentiske foraminiferer viser lavere verdier i Skagerrakbassenget, og det ser ut til at det foregår aktiv karbonatoppløsning.
Dette prosjektet har vist at det er mulig å påvise helse- og prospekterings- messig interessante sporelementer i borebrønner i fjell på relativt enkelt vis. De store geografiske variasjonene i elementinnhold følger i hovedsak bergartene og deres kjemiske og mineralogiske sammensetning. Et klart eksempel på forholdet mellom geologi og grunnvann finner vi nord for Svelvik (vedlegg 4).
Frie emneord: Sulfidmalmforekomst Fluorrike biotitter The Bleikvassli massive sulphide deposit is closely associated with a microcline gneiss interpreted as the metamorphosed equivalent of an alkaline magmatic rock of syenitic composition which yield a concordant U/Pb zircon age of 481 +- Ma. A 30 metres wide zone along the margin of the microcline gneiss suffered intensive alkali-depletion and addition of iron and magnesium, when it was metamorphosed together with the massive sulphides.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registering ble befart og informasjon lagt inn i NGUs database.
Som en del av et fjernanalyseprosjekt innenfor det samarbeidsprogrammet mellom Norges geologiske undersøkelse og det tidligere sovjetiske (nå russiske) vitenskapsakademiet ble det ervervet digitale radardataer (SAR - Synthetic Aperture Radar) fra Varangerhalvøya, Finnmark, generert av en sensor ombord i den europeiske fjernanalysesatelitten ERS-1.
The objective of research initiated in Central Timans in August 1995 was to extend and continue the work carried out in the Varanger-Rybachi-Sredni-Kildin area during the years 1990-93. The studies embraced stratigraphy, sedimentation deformation and metamorphism of Neoproterozoic successions which accumulated in different parts of the same NW-SE-oriented extensional basin.
Zircon fractions extracted from a metatrondhjemite sheet interbanded with mafic volcanites on the island of Ytterøy in the Støren Nappe, Trondheims- fjorden, have yielded a U-Pb age of 495.3 +- 2.5 Ma. This is interpreted as the crystallisation age of this subvolcanic felsic intrusion. Field relationships indicate that the trondhjemite and greenstone volcanites are more or less coeval; both rock-types have participated in all the Scandian deformation phases recorded on the island.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger i et 2 km² stort område ved Tunnsjøflyin. Hensikten var å undersøkes utbredel- sen av en tidligere kjent sulfidmineralisering og om målingene kunne gi indikasjon på om det fantes noen større massiv sulfidmalm i tilknytning til den tidligere kjente sonen mot dypet eller i strøkretning.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Et område fra Linajavri i sør til Mannfjord i nord inn mot svenskegrensa er målt med helikoptermålinger, magnetisk radiometrisk og med VLF. En rekke anomalier framkom. De radiometriske anomaliene over de mest differentiserte granittiske fasene er fulgt opp på bakken. Resultatet viser at det granittiske grunnfjellet består av flere granittiske faser og dels suprakrustaler som ikke er kartlagt innenfor grunnfjellsområdene.
Etter undersøkelser i mai 1995 og tidligere undersøkelser i 1971, anbefales anlagt en prøvebrønn på Joras delta mot Lågen. Ønaket kapasitet er 35 l/sek. Alternative brønnløsninger er enten tre vertikale eller en skrådd brønn.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.
Følgende rapport består af en renskreven feltdagbog og en oversigt over samtlige besøgte lokaliteter under feltarbejde udført for Grongprosjektet under Nord-Trøndelagsprogrammet i 1994. Prøvenumre og bjergartstype er angivet ved de prøvetagede lokaliteter. En generel beskrivelse af områdets intrusiv- bjergarter og en foreløpig stratigrafi over intrusionsfaser er givet i NGU rapport nr.95.063.
Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt.
Frie emneord: Varmepumpe Prøvebrønn I forbindelse med varmeutvinning til Rana sykehus ble det utført tre prøve- boringer sommeren 1995 mellom Rana sykehus og Ranaelva. Et av hullene indik- erte gode muligheter og det er anbefalt boret en rørbrønn med antatt kapasi- tet 18 l/sek.
På oppdrag fra Forsvarets Bygningstjeneste, Harstad, er det utført georadarmålinger langs fem profiler ved Thomaselv, vadsø kommune, Finnmark. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser for vannforsyning til Forsvarets Forskningsstasjon som ligger like sør for måleområdet.
På oppdrag av Statens vegvesen Nordland, er det utført refraksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved Vik i Vestvågøy kommune, Nordland. Det ble målt tre refraksjonsseismiske profiler og ett georadarprofil. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell over planlagt påhugg for tunnel mellom Vik og Utakleiv. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 3,5-8 m og at fjellet stedvis kan være noe oppsprukket.
Frie emneord: Infrastruktur. The report describes the Norwegian mineral extractive industry, and its principal products especially those for export. Opportunities for future development are outlined. The natural and infrastructural advantages of Norway are shown to be considerable, and the need for detailed prospecting for a variety of mineral resources is focused.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gulen ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Gulen komune har mange sand- og grusforekomster, men de fleste er relativt små. Kommunens totale volum av sand og grus er anslått til 12,2 mill. m3.
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
A palaeomagnetic investigation of the Early-Ordovician (middle to late Arenig) sheeted dyke complexes of Meldal has revealed a complex multicomponent magneti- zation history. Three components of remanent magnetization were identified on their differing dysbilities, 'L' (low stability), 'I' (intermediate) and 'H' (high stability). The 'L' component is condidered to be a recent overprint.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Snåsa og Grong. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter- bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1990. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-ned- fall i Nord-Trøndelag fylke.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Leksvik, Mosvik, Verran, Inderøy og Levanger. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986, 1991 og 1992.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
Det er tidligere påvist at multippel sklerose (MS) forekommer relativt sjeldent langs kysten av Norge og mer hyppig i innlandet. Dette har ført til tanker om hvorvidt en eller annen faktor knyttet til nedbør eller klima motvirker utvik- ling av MS i kystnære strøk.
Norges geologiske undersøkelse har boret to grunnvannsbrønner i fjell for Grostad Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 2.800 l/t for Bh 1 og 240 l/t for Bh 2.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 til 3 anbefalt og angitt i rapporten.
A helicopterborne geophysical survey was undertaken by the Geological Survey of Norway (NGU) over the Gjølangen area in Sogn og Fjordane county. The primary geophysical target was rutile bearing eclogite bodies, and to investigate if helicopterborne geophysical surveying is suitable for prospecting of this type. The survey consisted nominally of 1065 line kilometres with a line spacing of 100 metres.
Med utgangspunkt i en befaring foretatt i mai 1994 (NGU Rapport 94.051) er det utført detaljundersøkelser av tre potensielle grunnvannsforekomster (område 1, 2 og 3) langs Fiskumelva i Grong komune. Undersøkelsene konkluderer med at det innenfor område 1 ikke er påvist løs- masser som er egnet for større grunnvannsuttak. Område 3 kan være egnet for større grunnvannsuttak fra løsmassebrønner, forutsatt av grunnvannstanden ikke viser for stor senkning i tørre perioder.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Porsgrunn ble oppdatert sommeren 1994, og resuktatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Porsgrunn kommune har svært små ressurser av sand og grus. Den eneste forekomsten det drives litt uttaksvirksomhet i er 1 Eidanger.
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.

Pages