149 results
Det ble med tanke på grunnvannsforsyning til Drøya og evt. Gitla vannverk utført grunnvannsundersøkelser på Engan, Gåre og Evenmoen i Haltdalen. På bakgrunn av 20 sonderboringer med enkelte testpumpinger der kapasitet og kvalitet ble vurdert, ble det bestemt å gå videre med langtidsprøvepumping ved Lea på Engan. Det ble gjort 2 langtids prøvepumpinger, hver fra en Ø50 mm brønn med 4 m filter. Kapasiteten var henholdsvis 4 og 2l/s.
This report presents preliminary results of regional fieldwork in the Okstind- ene Area, the Rödingfjäll Nappe Complex (RNC), Uppermost Allochthon, Nordland, Norway. The area hosts the Bleikvassli sedimentary-exhalative Pb-Zn deposit, and the main objective with this work is to establish a geological basis for prospecting after new Pb-Zn deposits in the area. The area comprises four lithological units; the Kjerringfjellet(?), Anders Larsa/Lifjell and Kongs- fjell Groups and the Målvatn Unit.
Kartbeskrivelse i NGU Skrifter nr. 112
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelse i publikasjonen "En vandring i tid og rom, geologien i Narvik" (NGU, 1995)
Plotteversjon 2006
Beskrivelsen finnes på kartet.
Subduction-related volcanism in the Gula Nappe, southeastern Trondheim Nappe Complex, Central NorwayElizabeth A.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
During the period 1994-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK) and the Central Kola Expedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longi- tudes 24° to 35 °30' and southwards to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia.
I perioden 15.mai til 15.juni 1995 utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i Norskerenna vest for Stavanger og Egersund med M/S Sjømåleren. Tilsammen ble det profilert 2700 km i et regionalt nett med profilavstand 10x15 km med Sleeve Gun og Geopulse. Profilnettet dekker et område på omlag 14.000 km².
Norges geologiske undersøkelse har boret tre grunnvannsbrønner i fjell for Tangvika/Ingdalshagan Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 180 l/t for Bh 1, 72 l/t for Bh 2 og 650 l/t for Bh 3. Vannanalysene viser at grunnvannet fra Bh 1 har for høyt innhold av jern og aluminium. I Bh 2 har grunnvannet for høy innhold av fluorid og mangan, mens i Bh 3 er manganinnholdet for høyt. Turbiditeten i Bh 1 og Bh 2 er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping.
Det er utført georadarmålinger langs 8 profiler øst for Stjørdal sentrum i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Hensikten med undersøkelsen var å finne strukturer i løsmassene som kunne fortelle noe om tidligere tiders delta- utbygging. Georadaropptakene viser elveavsetningenes tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser for det meste skiftninger mellom bølgende og skrå reflektorer. Dypet ned til marine sedimenter avtar merkbart mot dalsiden i nord.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gaular ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på vel 10 mill m3 vurderes Gaular kommune til å være noe under middels innen fylket når det gjelder volum av sand og grus.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Solund og Hyllestad ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. I Solund kommune er det kun registrert et mulig uttaksområde for pukk. Bergarten er et polymikt konglomerat med relativt gode mekaniske egenskaper.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Askvoll ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Askvoll kommune har lite sand og grus. Det er registrert 10 løsmasseforekomster som ligger spredd over hele kommunen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Fjaler ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Fjaler kommune er relativt fattig på sand og grus. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster og 1 ur/skred-forekomst.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Røyrvik, Lierne og Namsskogan. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske under- søkelse i årene 1986 og 1993.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Steinkjer og Verdal. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986, 1990, 1991 og 1992.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i kommunen Meråker. Kartet er i målestokk 1:100 000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1991. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-nedfall i Nord-Trøndelag fylke.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus og pukkforekomstene i Høyanger ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Et totalt anslag på vel 20 mill. m3 tilsier at Høyanger kommune er en middels rik kommune på sand og grus.
Som en videreføring av GiN-prosjektet i Selbu kommune er det foretatt opp- følgende grunnvannsundersøkelser i Innbygda (Tømmerdalen og Garbergselva), i Øvrebygda og i Flora. I Tømmerdalen er det ikke påvist større grunnvanns- ressurser, mens det ved Garbergselva er påvist muligheter for grunnvanns- uttak fra en 5-10 m tykk elveavsetning av sand og grus. I Øverbygda er det påvist muligheter for grunnvannsuttak fra breelv- og elveavsetninger, både ved Rotlas og Kalvåas utløp i Nea.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hemne kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasse boringer i 3 ulike avsetninger: Storoddan, Eide og Vinjeøra. Totalt ble det boret 21 sonderboringer, samt georadarundersøkelser. På alle steder ble det påvist grunnvannsforekomster som kan dekke de oppgitte behovene. Det ble foretatt langtids prøvepumping ved Storoddan og på Eide.
Etter henvendelse fra Bardu kommune har NGU utarbeidet er forslag til forvalt- ningsplan for sand, grus og pukk for kommunen. Arbeidet bygger både på resultater fra tidligere undersøkelser samt feltarbeid sommeren 1994. Alle forekomster er vurdert og rangert alt etter den betydning de kan ha for utnyttelse. Undersøkelsen tar særlig hensyn til de geologiske forhold, men både beliggenhet og arealbruk er vurdert. I alt har NGU klassifisert ni forekomster som viktige eller mulige grusreserv- er.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
Prosjektet har til hensikt å skaffe en oversikt over hvordan det arbeides med forvaltning og utvikling av mineralske ressurser i fylkeskommunene, hvordan dette organiserer og hvilke erfaringer som er gjort. Prosjektet er gjennomført med basis i intervju med representanter for alle landets fylkeskommuner i tillegg til andre relevante instanser, samt gjennomgang av planmateriale.
Rapporten omhandler geologisk logg og malmanalyser fra kjerneboringer på Godejordforekomsten i 1994. Tre nye borhull, 307 til 357 meter lange, ble plassert med tanke på å undersøke forekomstens utbredelse mot dypet. Geologisk logging viser at Godejord malmsone ligger inne i en mer enn 300 meter tykk tuffittdominert sekvens.
Sammensetning av 5 svovelholdige mineralprodukter brukt av Kvithamarforskning- senter som svovelkilde ved frilandsforsøk er rapportert. Prøvematerialet består av svovelkis konsentrat fra Hjerkinn og Fosdalen gruver, Jernsulfat monohydrat fra Kronos-Titan, kommersielt tilgjengelig jernsulfat heptahydrat, Gips fra NORCEM og GYPROC og kommersielt tilgjengelig kiseritt. Prøvematerialet ble analysert for hoved og sporelementer med XRF og syreløs- lige bestandeler ved ICP.
Det ble med tanke på grunnvannsforsyning utført 16 sonderboringer på 3 steder; Ålmo, Omli og Skråmo, alle i Øverbygda. Borplassene ble valgt på grunnlag av georadaropptak og feltbefaringer. Etter forundersøkelsene der kapasitet og vannkvalitet ble vurdert, ble det bestemt å gå videre med langtids prøvepumping på Skråmo, ved Storåselva. Det ble pumpet fra 2 stk 50 mm brønner i perioden oktober -94 til mai -95. Kapasiteten har variert mellom 10 og 15 l/s.
Geofysiske målinger er utført av NGU over kartblad 1722 IV, Stiklestad. Det er utført magntiske, elektromagnetiske (EMEX2 og VLF) og radiometriske målinger. Totalt ble det målt ca. 1600 profilkilometer fordelt på 141 profiler og profilavstand 200 meter. Måleområdets utstrekning er ca. 365 kvadratkilometer. Flyhøyden var 60 meter og flyretning øst-vest. Rapporten beskriver utstyret som ble benyttet, innsamling av data, prosesser- ing og presentasjon av data.

Pages