354 results
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 273 lokaliteter på kartblad 1814 III Drammen. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:188 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Undersøkelsen ble utført som ledd i NGUs generelle geokjemiske kartlegging. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, og Zn (ICAP-analyse).
Ved Sørskardvatnet er det påvist svake wolfram-mineraliseringer (scheelitt) i en kvarts/karbonat-skifer, i kvartspegmatitter og i turmalinpegmatitter. Disse bergarter opptrer innenfor en 100 - 200 m mektig og flere mil lang, sterkt deformert sone mellom 2 kaledonske skyvedekke-enheter. En wolframholdig bergartsprøve fra biotitt/karbonat-skiferen inneholder et forhøyet gullinnhold (22 ppb), mens en pegmatittprøve inneholder 165 ppb.
Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med.
Målingene ble utført som ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Hemne kommune var interessert i undersøkelsen i forbindelse med behov for boligtomter. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som det dreier seg om. Grunnprofilene er påført lydhastigheter. Målingene ble utført i 1984. Kartbilag: 1
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart Sikkilsdalen og Gjende. Det topografiske grunnlag for Sikkilsdalen er gradteigkartet (det eldre) Vinstri, og for Gjende det nye AMS serie M 711. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold foretatt på en måte som ikke krever spesiell faggeologiske innsikt. Vekten er lagt på glasiasjonshistorien og avsmeltingen, samt på jordartene.
Etter oppdrag fra Birger Olafsen er det foretatt befaring og prøvetaking av 3 potensielle uttaksområder for pukk i Snåsa. 2 av lokalitetene omfatter produksjon av knust stein til veiformål samt generelle bruksformål (Moasetra v/E6 og Strindmoen syd for Snåsavatnet), mens den tredje lokalitet, Jørstad Industriområde, er tenkt til uttak og produksjon av jordbrukskalk. Med visse reservasjoner kan de undersøkte bergarter benyttes til de respektive formål.
NGU har, i et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune, foretatt oversiktskartlegging (1:20 000) av hovedtyper og mektigheter av sjøbunnsavsetninger i Surnadalsfjorden. De refleksjonsseismiske målingene gir grunnlag for differensiering mellom glasimarine-, marine- og deltasedimenter samt randsoner som vesentlig er bygget opp av bre-elv- og morenemateriale.
Prøvepumpingsresultater etter 2 måneders pumping er vurdert. Anlegget antas å kunne erstatte overflatevann i nedbørsfattige perioder.
Muligheter for å skaffe grunnvannsforsyning til Smellror og Komagvær i Vardø er undersøkt. For Smellror anbefales utnyttelse av kilder eller boring i fjell - hvis ikke tilknytting til Vardøs vannforsyning blir aktuelt. For Komagvær foreslås boringer i fjell ettersom det ikke er grunnvannsreserver i sand og grus langs Komagelva. Forekomstens navn og koordinater: Komagvær 406 7795 og 425 7811.
Rapporten omhandler eventuell grunnvannsforsyning fra rørbrønner i Rundselvas delta i Torevannet på Sokna. Forholdene innen avsetningen er meget variabel med hensyn til vannkvalitet og massefordeling. Største problem har vært innhold av jern i grunnvannet. Dette kan løses ved felling. Imidlertid er det funnet fram til felter hvor jerninnholdet er lavt, men vannmengden begrenset.
Grusutvalget i Finnmark Idrettskrets ønsket en liste over aktuelle forekomster for uttak av grus til toppdekke på baneanlegg rundt om i Finnmark fylke. Det er her gjort vurdering av hvilke type masser som egner seg til et slikt formål, fortrinnsvis maskingrus/knust fjell. Det er til slutt listet opp 15 aktuelle uttakssteder rundt om i fylket for uttak av slike masser.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
AMT apparent resistivity sounding curves have been caculated above some two-dimensional horizontal, dipping and vertical conductors in av host rock. The calculations have been made using a finite element computer program for plane wave modelling developed by the author.
Denne rapporten viser prosedyren for målinger ved NGUs petrofysiske laboratorium. Videre bearbeiding av disse måledata på NGUs dataanlegg er også beskrevet. Beregning av tetthet er basert på veiing av bergartsprøvene i luft og nedsenket i vann. Susceptibilitet kan beregnes fra egenfrekvensmåling i spole med frekvensteller. Susceptibilitet, remanens og NRM-retninger for orienterte prøver bestemmes med Oerstedmeter-målinger på Førstersondeoppstilling.
De refraksjonsseismiske målingene er utført både på deltaflaten i tidevannssonen og nedover fjordbunnen utenfor. Målingene omfatter 7 profiler med samlet lengde vel 3 km. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med oversiktskartlegging av sjøbunnsavsetningene ellers i Surnadalsfjorden (NGU rapport nr. 85.109). Målingene viser at en fjellrygg med lengderetning vestsydvestøstnordøst stikker opp midt under deltaflaten.
Etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune har NGU, Finnmarksprogrammet foretatt detaljerte sand- og grusundersøkelser i 3 forekomster og enkle undersøkelser i 5 andre forekomster nær Kautokeino tettsted med tanke på uttak til veg- og betongformål. Hele strekningen fra Kautokeino til Masi langs Rv. 93 er befart og 2 forekomster i Masiområdet er supplerende undersøkt med tanke på sand- og grusuttak.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusavsetninger i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-1991) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Alta kommune er det registrert 213 sand- og grusforekomster hvorav 130 sentrale forekomster er anslått å inneholde 700 mil. m3 sand og grus. Alta kommune har store reserver sand og grus. Analyser av prøver fra 44 forekomster viser sand- og grusmateriale med gode kvliteter.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1: 10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelig ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Beiarn kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det lansomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Hole kommune har små reserver av sand og grus.
Rapporten meddeler resultater fra CP -, IP -, RP -og tyngdemålinger nordvest for Renselvann sommeren 1985. Målingene var en oppfølging av tilsvarende målinger sommeren 1984, og hensikten var å undersøke om svake mineraliseringer funnet ved boring våren 1985 kunne forklare anomaliene fra 1984. Tyngdemålinger ble utført for å bekrefte eventuelt avkrefte tyngdeanomali fra 1984. Elektriske målinger viser at mineraliseringene som ble funnet kan forklare anomaliene fra 1984.
Denne rapporten er en sammenstilling av de oppfølgende pukkundersøkelser som ble utført i Østfold høsten 1984, og bygger på NGU-rapport nr. 84.041. Rapporten omfatter 6 nye forekomster, hvorav lokaliteten KVISERUD i Eidsberg kommune gav ekstremt gode analyseresultater. En del tidligere registrerte forekomster er rekartlagt.
Løsmasseforholdene skulle undersøkes på 2 lokaliteter i Ofoten, hvor det kunne bli aktuelt å ta ut sand og grus for bygging av betongplattformer. Det ble beregnet mektigheter på opp til ca. 50 m på begge steder. Koordinater for Beisfjord er 32W 6077 75847.
Frie emneord: Ferrosilisium Ett kvartsittdrag ved Dokkedal er prøvetatt langs et profil tvers på strøket. Prøvene er analysert på hovedelementer, termisk stabilitet testet på dilatometer samt mikroskopiert. Resultatene er statistisk behandlet og korrelasjonsmatriser er laget ut fra kjemiske og termiske parametre. En pegmatittanvisning i samme området ble samtidig utført.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
Det er foretatt orienterende prøvetaking av grusforekomst i Kåfjord i Alta. Tilsammen er det boret 6 hull med odex og en prøve er tatt for bestemmelse av materialets mekaniske egenskaper. Resultatene viser at materialet holder så vidt klasse 2, og flisigheten for fraksjonen 11, 2 - 16,0 mm er godt under kravet på 1,45. Dette tilsier at steinmaterialet er brukbart til bituminøse dekker.
Denne rapport omfatter resultatet av VLF- og magnetiske målinger over et ca. 6 km2 stort område ved Aibmevarri. Forekomsten (Staws skjerp) ble funnet i 1983 og består av en magnetkis-kobberkismineralisering. Den mineraliserte sonen er ca. 10 m mektig, stratabundet og med skifrig amfibolitt på begge sider. Undersøkelsen viste at amfibolitten i området består av flere mineraliserte nivåer.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innen kartblad 1420 IV Stangvik. Målingene omfatter 5 profiler med samlet lengde vel 2,5 km. Et 1,5 km langt profil er målt fra Hals og nordvestover mot Røkkem. Profilet følger toppen av ryggen som skiller Stangvikfjorden fra Ålvundfjorden. Løsmassemektigheten er størst like nordvest for midten av profilet med ca.
Det skulle gjøres seismiske refraksjonsmålinger ved nytt alternativ for utløpstunnel. Dette lå øst for fjorårets profiler, og forholdene her viste seg å være klart bedre. Det ble også målt et par profiler på land i retning mot kraftstasjonen, spesielt med sikte på å avsløre om bekken i dette område har sammenheng med en svakhetssone i fjellet. Dette så ikke ut til å være tilfellet. Løsmassemektigheten på land var meget liten, mens den et stykke ut i sjøen nådde godt og vel 10 m.
Programsystemet produserer geofysiske diagrammer på Applicon fargeplotter. 3 delsystemer: - modell-plott - stolpediagram.plott - tokantdiagram-plott

Pages