354 results
Rapporten behandler erfaringene med NGU/IKU's Scanning elektromikroskop/mikrosonde etter to års bruk. Erfaringene med instrumentet har stort sett vært gode, og NGUs brukere har vist økende interesse for instrumentet. Det ventes en økning i bruken av utstyret, og at også andre enn malm- og industrimineralgeologer finner anvendelse av utstyret. NGUs videre planer for bruk av instrumentet etter 19/4-1987 bør avklares i løpet av 1986.
Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen. Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene. Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.
Rapporten presenterer ett gravmetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmarksvidda i målestokk 1:250 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse og P. N. Chroston. Anomaliverdiene er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980. NGU er i gang med å øke måletettheten, og kartet vil bli oppdatert etter hvert som materialet øker.
Etter anmodning fra Finnfjord Smelteverk A/S er kvartsittforekomsten ved Neverfjord undersøkt. Detaljkartlegging på et nykonstruert 1:1000 kart er utført, og en del overflateprøver er tatt.
NGU utførte i september/oktober graving og boring i tilknytning til pløyespor etter isfjell på Romerike. Formålet med undersøkingane var å studere deformasjonsstrukturar som pløyinga danna i undergrunnen.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske målinger utført i forbindelse med NGU's grunnvannsundersøkelse på Sjølandøra, Sunndal kommune. Vertikale elektriske sonderinger har påvist relativt grove materialer ned til ca. 20 meter over hele øra, og utsiktene for å ta ut grunnvann synes gode. Et begrenset område med spesielt grovt materiale indikeres, og fremtidige brønner bør plasseres innenfor dette.
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
Undersøkelsen gjaldt investering av gjenværende ressurser omkring Aae grustak samt muligheten av grus under Høgklumpmyra.
I forbindelse med utbygging av grunnvannsforsyningen fra Kilemoen til Hønefoss, ble to nye undersøkelsesboringer gjennomført høsten 1985. Hensikten med boringene er endelig plassering av nye brønner.
Magnetiske målinger er utført i 3 borhull på Vikafjellet i Sogn. Borhullenes koordinater er: Borhull 1A UTM 3543 67568 UTM-sone 32 " 1B " 3546 67572 " 32 " 3C " 3541 67582 " 32 En magnetisk pol er lokalisert i 260-280 m dyp i borhull 3C. Dette er den eneste magnetiske indikasjon som fremtrer på målingene i disse borhullene.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 118 lokaliteter på kartblad 2018 III Elvdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 194 lokaliteter på kartblad 2018 II Engeren. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Humusprøver (217 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Biggejavriforekomsten i Kautokeino består av radioaktiv albittfels som ligger i basiske vulkanske bergarter i Kautokeino grønnsteinbelte. 6 prøver av radioaktiv albillfels er undersøkt med mikrosonde på IKU i Trondheim. Denne bergarten består av albitt (> 90 %), daviditt, kalkspat, muskovitt, kromitt, rutil og mindre mengder av calkinsitt, monasitt, orthitt, coffinitt, uranophan, branneritt, thortveititt og forskjellige sulfidmineraler.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50 000 ved avslutningen av Fase 0 for det samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. En plan for berggrunnskartlegging i de første fire årene av selve programmet er fremlagt.
Knuserier og mineralseparasjonslaboratorier ved Sgab i Luleå og Naturhistoriska Riksmuseet er besøkt. Bakgrunnen for reisen er de nye oppgaver og derved økte krav som settes til mineralseparasjonslaboratoriene ved NGU. Av utstyr som har særlig intresse for NGU kan nevnes: Tungvæskesentrifugalseparator, magnetittseparator, valsemølle og SWECO siktemaskin.
Frimalingsegenskapene til kvarts og muskovitt fra skiferavgang i Alta er undersøkt ved kornanalyser. Resultatet viser at kvarts ikke lar seg frimale innenfor akseptable kornstørrelser, mens muskovitt frimales 92 % ved + 150M. Basert på brosjyremateriale er noen betraktninger over vannjetbryting nevnt. Disse virker imidlertid så positive at prøvebryting/demonstrasjon i skiferfeltene bør vurderes.
Vannforsyning til kafeteria, samt vurdering av fremtidige muligheter for snVannforsyning til kafeteria, samt vurdering av fremtidige muligheter for snøkanoner.
Løsmassene i Simoas dalføre fra Solumsmoen til Solevatn er kartlagt i målestokk 1:50 000. Kohesjonsjordarter (leirig silt) dominerer arealmessig det kartlagte området. Mektigheten varierer, men er bare lokalt større enn ca. 10 m. Nærmest Simoa forekommer hyppig et sand-/ gruslag over kohesjonsjordartene. Grovere sand og grus finnes mange steder i sidedalene i overgangssonen mellom kohesjonsjordartene og bart fjell.
Det er tatt ut 2 boreplasser for brønnboring til anlegg for oppdrettsfisk. Berggrunnen består av gneisbergarter, og forholdene synes relativt gunstige. Det er også kildeutslag som kan utnyttes i området.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand - og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialet egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Vannverket tar vann fra 4 borebrønner i fjell. Krav om desinfisering har skapt problemer, og en områdehygienisk/hydrogeologisk vurdering var ønsket. Det blir gitt forslag til tiltak for å kunne beholde vannkvaliteten uten desinfisering.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett.
Forslag til grunnvannsundersøkelser i Biristrand og Redalen.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten omtaler en studiereise til "Centre de Teledetection et d'Analyse des Milieux Naturels", CTAMN, i Frankrike og det arbeidet som ble utført der i løpet av fire uker høsten 1983, samt oppfølgende arbeider ved NGU vinteren 1984. Reisen var organisert og finansiert av NTNF og var et resultat av et fransk-norsk samarbeid innen satelittfjernmåling.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Denne rapporten er en oversikt over alle NGU-rapporter som har tilknytning til fagfeltet Ingeniørgeologi, fortrinnsvis innenfor løsmasseundersøkelser. Rapportene er ordnet fylkesvis og etter rapportnummer og årstall. Det er i alt registrert 236 rapporter i hele landet.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i måletokk 1:5 000 eller 1: 20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en ovesikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei-og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. 4 mindre grusforekomster er registrert i Røyken.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurderingen av alle interesser knyttet til disse. Kartlegging er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betonformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Mange men små forekomster er registrert i Ål.

Pages