354 results
Programmet kan gjøres følgende: - slå sammen flere koordinatfiler til en - slå sammen profiler som ble delt i to under digitaliseringen - stokke om rekkefølgen av profilene på en koordinatfil - generere en plottefil av en koordinatfil
25 bekkemoseprøver fra kartblad Rastigai'sa er analysert på Sn og W. Ingen av de analyserte prøvene viste Sn-verdier høyere enn 10 ppm, mens fire bekkemoseprøver tatt i sørlige deler av feltet inneholder målbare mengder W (max 18 ppm W).
Det er foretatt utluting av en rekke silikatmineraler med forskjellig krystallstruktur og kjemi med saltsyre og salpetersyre. De oppnådde resultater tyder på at det er forholdet mellom antall elementoksyder og Si03-tetraedre i glitteret som danner grunnlaget for mineralenes løselighet og at følgende almengyldige regel gjelder: Sum mol elementoksyder:mol Si02 <1 (liten løselighet), 1-2 diskontinuitetsområde) og >2 (stor løselighet).
Data for breddegrad, skydekke, frost-, nedbør- og tåke-døgn, folketall, og høyde over havet for 56 kommuner over hele landet er sammenstilt med insidensrater for 4 grupper hudkreft (ICD 7 nr. 191). Ved hjelp av trinnvis lineær regresjon er det vist at av de valgte parametre spiller breddegrad, antall nedbørsdøgn og høyde over havet viktigst rolle for å forklare variasjonen i hyppigheten av hudkreft i alle 4 grupper.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 252 lokaliteter på kartblad 1714 II Kongsberg. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:188 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Rapporten oppsummerer status når det gjelder prøvetaking, analysering, databehandling og karttegning. Det gis detaljerte planer for 1985, og en liste over de rapporter som er utarbeidet hittil. Prosjektet er i rute.
For å studere reproduserbarheten ved bruk av Aga Geotracer er det sammenholdt koordinater for 3579 punkter som er digitalisert både fra 1:50 000-kart og fra kart i målestokk 1:250 000 og 1:500 000. Grove feil er funnet ved hjelp av grafiske metoder, mens små og systematiske feil er estimert ved hjelp av sammenliknede statistikk. Presisjonen er god, men ikke bedre enn at koordinater fra 1:250 000 kartene og 1:500 000-kartene bare bør brukes i målestokk 1:250 000 eller mindre.
Undersøkelsen går ut på å vurdere hvorvidt bergarter kan nyttes som kontrollprøver ved den vanlige geokjemiske bekkesedimentanalyse. 12 bergarter og 2 bekkesedimentprøver er ekstrahert med 7N HN03 etter forskjellige metoder. Syreekstraktene ble analysert med plasmaspektrometer. Verdier fra forskjellige ekstraksjoner er sammenstilt og statiske beregninger er foretatt.
Rapporten inneholder de emneord, med henvisninger, som kan benyttes til beskrivelse og gjennfinning av dokumenter som registreres i NGUs Referansearkiv. Fra emneordlista (total liste) er hentet utdrag beregnet på de enkelte fagmiljøene. I tillegg kommer egne lister for hhv. Fagområde og Form (Dokumenttype).
Kartlegging i Gautelisområdet er et ledd i NGUs undersøkelser i Skjomen-Rombaken grunnfjellsvindu, som har som målsetting å utrede hovedtrekkene i den geologiske utviklingen og vurdere muligheten for gullforekomster. Området inneholder diverse suprakrustalbergarter - gråvakkesedimenter, basiske til intermediære tuffer med enkelte felsiske lag, kalkhorisonter og konglomerater. Flere generasjoner basiske til sure instrusiver gjennomskjærer suprakrustalene.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 eneboliger. Bergarten er grovkornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra rørbrønn i Sandånis grusvifte i Hallingdalselva. Forholdene virker gunstige med uttak av grunnvann i dybde 12-24 m under markoverflaten.
Det er anlagt en rørbrønn i løsavsetningene ved Skjelbreidvann, høsten 1983. I forbindelse med sikring - kapasitetsbedømmelse ble det november - desember 1984 gjennomført endel suplerende undersøkelser og registreringer. Grunnvannsutnyttelsen ser ut til å ligge på 600 l/min. Utover denne vannføring vil det være nødvendig med kunstig infiltrasjon. Det er angitt en sone for 60 døgns oppholdstid.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.
Geofysiske målinger (RP, Ip, SP, VLF) er utført over mulig vannførende sprekkesoner ved Gravli i Skien kommune. Hensikten med målingene var å finne fram til gunstigste brønnplassering og orientering. Målingene gir tildels meget klare ledningsevneanomalier over sprekkesoner. IP og SP viser ikke anomalier som kan indikere tettende mineraler i sonene. Anbefalt brønnplassering og orientering er gitt.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. G 970 i gruva i Malm. Målingene peker ut en magnetisk pol øst for borhullet i 60 m dyp.
Rapporten inneholder systemdokumentasjon og brukerveiledning for programsystemet som er bygd opp rundt databasen for gravimetrimålinger - GRABA. Databasen omfatter målinger fra hele Norge. Programsystemet omfatter rutiner for: - innlegging, endring og sletting av målinger i databasen - utplukk fra databasen for modellberegninger og kartproduksjon - bygging av streamfil for uttegning av kart - informasjon om innholdet i databasen Alle rutinene er kort beskrevet.
Rapporten meddeler resultater fra laboratoriemåling av IP-effekt og spesifikk motstand på prøver fra Mjønes, og fra IP-, RP- og SP-målinger i felt. Hensikten med disse undersøkelsene var å vurdere størrelsen av påviste Pb-, Zn-, Cu-mineraliseringer i feltet. Laboratoriemålingene viser meget klar kontrast i IP-effekt mellom mineraliserte og ikke mineraliserte prøver. Noe tilsvarende for spesifikk motstand er ikke påvist.
Ved Humlebekk ble det totalt boret 114,6 m. fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 32 5458 66279. På Høgtuva ble det totalt boret 99,9 m. fordelt på 5 hull.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
I juni 1984 engasjerte fylkesmannen i Sør-Trøndelag NGU til å gjøre grunnvannsundersøkelser i Kaldvelladalen i Melhus kommune. Bakgrunnen for henvendelsen var en søknad fra Forsvaret om drift av et infiltrasjonsanlegg ved Fremo leir. Prosjektet er finansiert av Miljøverndepartementet, Forsvaret og Melhus kommune. Arbeidet ble påbegynt i juni 1984 og vil fortsette i 1985.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styren, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Oppdraget har vært å bestmme løsmasseforekomstens utsrekning, volum og kornstørrelsesfordeling, samt å vurdere kvaliteten av bruksområdene for massene. Foruten flybildetolkning og litteraturstudier har undersøkelsene bestått i avgrensning av forekomstene i felt på ØK i M 1:5000, studier av snitt i massetak, 6 slagsonderboringer, tot. 360 m refraksjonsseismiske profil (hammerseismikk), 6 kornfordelingsanalyser, 1 sprøhet- og flisighetsanalyse og tilsammen 6 bergarts- og mineraltellinger.
Etter forespørsel fra Hemne kommune, teknisk etat har Norges geologiske undersøkelse utført grunnvannsundersøkelser på Roøyan og Lenesøyan i Hemne. Oppdraget har vært å vurdere mulighetene for drikkevannsforsyning. Undersøkelsen har bl.a. betått i utlegg av seismisk profil (hammerseismikk), sonderboringer og prøvetaking med Borros, korttids undersøkelsespumping fra 5/4 "slissa rør og vannprøvetaking.
NGU har i samarbeid med Styringsgruppen for forskning om betongtilslag utført et litteraturstudium om knust tilslag i betong. Den ferske betongs vannbehov og bearbeidbarhet anses av de fleste forskere å bli påvirket av tilslagets kornform og korngradering. Betongens egneskaper endres når knust tilslag anvendes i stedet for natursand. Sandens korngradering skal ikke være for grov. Omlag 20 % finmateriale i fraksjon<150um anses fordelaktig. Vannbehovet vil øke med omlag 40-50 1/m3.
Etter oppdrag fra Alf Vennatrø & Sønn AS er det foretatt befaring og prøvetaking av råmaterialet i Lånke Pukkverk. Bergartene det drives på er en grålig metarhyolott, som er moderat til sterkt oppsprukket. Bergartene ligger i klasse 2 etter fallprøven, og abrasjonsverdien klassifiseres som "god" (0,49). Med unntak av slitelag på veger med ADT>6000 kan bergarten, forutsatt tilfrdsstillende sortering i.h.t. Vegnormalen, benyttets til alle vegformål.
En dannelsesmodell for baryttforekomster er presentert. Med utgangspunkt i denne, vurderes mulighetene for baryttforekomster i senprekambriske til kambriske sedimentære bergarter i Finnmark. De mest lovende prospekteringsobjekter for barytt antas i dag å være i Trollfjorddalen på Varangerhalvøya og i de ytre kyststrøkene i Vest-Finnmark. Undersøkelser bør også foretas omkring bly-sinkforekomster.
Rapporten inneholder prosjektbeskrivelse av regnskapsprosjektet, samt brukerdokumentasjon, systemdokumentasjon og programlister.
Bekkevannsprøver (243 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr. 30 km² er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag. Prøvene er analysert på 21 elementer med ICP, 5 anioner med ILC, samt pH og konduktivitet. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurver.
Tre seismiske profil ble målt i Kjølstad grustak for å kartlegge grusreservene. Vanlig refraksjonsmetode ble brukt med instrumentene Trio ABEM. Løsmassetykkelser på opptil 25 m. ble påvist. De tørre massene ser ut til å ligge rett på fjell. Hastigheten i massene er i selve grustaket 350 m/sek. Den øker vestover, 400 - 500 -og 550 m/sek. Målingene ble utført i pent vær av to personer. Resultatene ble beregnet og overlevert oppdragsgiveren før hjemreise.
Geologien i Hyllestadfeltet er kartlagt med henblikk på å avgrense kyanittførende partier av granatglimmerskiferen.
Etter anmodning fra entrepenør Magnus Isaksen, Inndyr, undersøkte NGU sommeren -83 et dolomittfelt i Ertenvågdalen (Ertenvågen dolomittfelt) Med bakgrunn i resultatene fra denne undersøkelsen ble det i feb./mars -85 skutt en røsk i det sentrale partiet av dolomittfeltet.
Etter anmodning fra Rindal kommune har NGU vurdert et kalksteinsdrag inne i Lomundalen. Hensikten med undersøkelsene var å lokalisere et område for eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsen ble begrenset til det "veinære" området av "draget" nord for gården Gasvatn.
Rapport fra IUG (brukermøte HP3000) i Edinburg 2. -7. oktober 1983. Rapporten inneholder også referat fra styremøte i ENUG (European National User Groups).
Rapporten beskriver hvordan det er mulig å få grafiske plot som normalt kjøres ut på plotter eller grafisk skjerm ut på laserskriveren HP2680A. Det forut- settes at brukerprogrammet bruker fildriveren i GPGS.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er blitt analysert på nytt ved hjelp av ICP. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen og skyldes trolig mineralet barytt.
Reiserapport fra studiereise USA, juli 1984. Forfatteren besøkte: USGS/ Denever, NCC og Hewlett Packard. Formålet var å orientere seg om nye edb systemer/utvalg på markedet.
Som et ledd i kartlegging av løsmasser ble det målt 6 seismiske profiler ved Beitstad, total profillengde 1620 m. Flere sjikt i overdekket med ulike lydhastigheter ble påvist. Tykkelser og dyp til fjell ble beregnet. Største registrerte dyp til fjell var 50 m. Undersøkelsen ble utført i en usedvanlig kraftig regnværsperiode, noe som medførte en del tekniske og praktiske problemer.

Pages