270 results
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i Tingvoll-traktene skulle en med refraksjonsseismiske målinger undersøke noen lokaliteter, hvor det var mistanke om at det kunne være betydelige isavsetninger. Ved Harholten ser det ut for å kunne være opp til 100 m. løsmasse, hvorav mesteparten trolig er morene. På Bergem har en beregnet opp til 50 m. løsmasse, mens det på Vatn bare var små mektigheter.
Forslag til beredskap/overvåking i forbindelse med grunnvannsforsyningen til forsvarets anlegg på Øvre Romerike. Bl.a. Trandum-Sessvoll-Gardermoen.
I forbindelse med utredningen Norsk Kartplan ønsket Miljøverndepartementet en oversikt over brukernes behov og ønsker med hensyn til forskjellige temakart og registre. Kongsvinger ble valgt som prøvekommune, og prosjektledelsen ble lagt til Fylkeskartkontoret i Hedmark. Den geologiske del av prosjektet som NGU har ansvaret for, omfatter kvartærgeologisk kartlegging i målestokkene 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000 og opprettelsen av en utvidet versjon av Grusregisteret.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.
Oppdraget har vært å bestemme løsmassenes kornfordeling, lagrekkefølge, mektighet og volum, samt å vurdere kvaliteten av og bruksområdene for massene.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 18 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 6,2 km og 4 elektriske dybdesonderinger. Undersøkelsen er fordelt på 4 hovedområder: Hafstad-Rannem, Henning, Ogndal og Egge. Undersøkelsen bør sees på i sammenheng med seismiske målinger for samme formål utført i 1981 og -82 (NGU rapport nr. 1876 og 84.130). Langs 12 av profilene ser det ut til at seismisk hastighet i nederste løsmassesjikt er rundt 2000 m/s.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Geonics EM 31 er en enmannsbetjent elektromagnetisk utrustning for direkte måling av undergrunnens elektriske ledningsevne uten å ha kontant med bakken. "Dybderekkevidden" er angitt til 6 m. For å prøve instrumentet og vudere nytten av det ved NGUs løsmassekartlegging ble det innleid i to uker. Rapporten omhandler utprøving på 6 lokaliteter i Steinkjer og Verdal. Målingene viser at profilering med instrumentet går meget raskt.
Rapporten omfatter resultater fra berggrunnskartlegging av området mellom Hommelvik og Hell. Bergartene er beskrevet ut fra feltobservasjoner uten hensyn til den stratigrafiske gruppeinndelingen i Trondheimsfeltet, men med vekt på litologiske variasjoner og de fysiske egenskaper. Oppsprekkings- mønsteret er undersøkt ved å behandle sprekkeobservasjoner fra hele området i vinkeltro stereonett.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er reanalysert på totalt barium. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
En geologisk oppfølging av forhøyde bariumverdier i bekkesedimenter i Tanafjord- Varangerfjord-regionen er foretatt. Barium-innholdet er målt i 126 lokaliteter med bærbar XRF-analysator. Barytt er funnet i små mengder i sandsteiner i ulike deler av stratigrafien. Barytt opptrer i kvarts- og karbonat-kvartsårer, i sement og i inneslutninger i klastiske korn.
Det er gjort blokkleting som oppfølging av geofysiske indikasjoner i et bakke- og helikoptermålt område på kartblad Bæivasgied'di 2033-3. Prøver fra ialt 54 lokaliteter, hvorav 5 fra blotning, ble innsamlet og analysert med atomabsorbsjon på elementene Ag, Cu, Co, Zn, Ni og Pb. Au er bestemt ved Meiers metode (grafittovn). Videre er det tatt 4 jordprøver i to mulige forgiftningsområder ved Sadgejåkka og Gæs'sajåkka. Disse er analysert på 29 elementer med plasmaspektrometer (ICP).
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
I løpet av feltsesongen 1985 ble det samlet inn bekkesedimenter fra Varangerhalvøya, som et ledd i prosjektet "Ba-prospektering i Finnmark". Rapport beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
Rapporten beskriver EDB-systemet ved NGU for lagring og bearbeiding av sedimentologiske data. Systemet er beregnet for å behandle data fra sikteanalyser, hydrometeranalyser, pipetteanalyser og humus/slam analyser. Output fra systemet er statistiske parametre og kornfordelingskurver.
I løpet av feltsesongen 1985 ble den regionale geokjemiske kartleggingen av Finnmark fullført (Nordkalott-modell). Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble utført og gir en oversikt over kostnadene.
Kobberforekomsten på øya Daktegilva i Porsanger og muligheten for kobberforekomster i Porsangerdolomitten er vurdert. På Daktegilva finnes kobberkis og svovelkis sammen med kvarts på sprekker i dolomitt. Mineraliseringene er små. Kobbermineraliseringene er sen- til postdiagnetiske, og dannet på et tidspunkt hvor dolomittens permeabilitet/ porøsitet var lav. Kilden til metallene antaes å være underliggende røde skifre som har begrenset volum.
Rapporten er resultatet av en befaring til Høstadmyra for vurdering av en mindre grusforekomst i tilknytning til jordskifte i området. Det gis et grovt overslag over volum og kvalitet m.h.p. bruk til veiformål sammen med et forslag til videre undersøkelser.
I samarbeid med Norges geografiske oppmåling har Norges geologiske undersøkelse nedfotografert og sammenstilt eksisterende kvartærgeologiske kart over Trøndelag, Telemark og Møre og Romsdal til et kartutsnitt i M 1:1 mill. Kartutsnitt skal senere benyttes som en del av et jordartskart over Sør Norge som vil inngå i Nasjonalatlas for Norge.
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetninger. Vannforsyningen skal dekke et boligfelt ved Lognavatn i Åreral kommune. Mulighetene virker gode.
Borested er tatt ut i middelskornet syenitt (nordmarkitt), for vannforsyning til tre husholdninger, Harestua. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vann anses gode.
En caravanplass for 150 enheter samt 15 hytter var under bygging. Vannbehovet ca. 1000 l/time med utjevningsbasseng. Bergart kvartsitt Boreplass ble tatt ut.
Det var planlagt 2 hyttefelt med henholdsvis 40 og 50 hytter. Bergarten er kvartsitt med noe glimmer og endel pegmatitt. Boreplasser ble tatt ut.
En 32,5 m dyp borebrønn fra 1960 har forsynt 8 husstander med artesisk grunnvann. Etter driften av gasstunnel nær Kårstø forsvant overtrykket på grunnvannet, og brønnen gir for lite vann. Mulig årsakssammenheng blir diskutert, og sammenheng synes klar. Forslag til ny vannkilde blir gitt.
Et anlegg for fiskeoppdrett hadde fått ødelagt sin vannkilde p.g.a. en nærliggende tunnel. Steder for boring av fjellbrønner ble tatt ut.
Boreplasser er tatt ut i Vangsåsformasjonen. Imbrikerte lag av Vemdalssandstein med kiler av kambrisk skifer imellom. Muligheter for tilstrekkelig vann ved 2-3 boringer. Alunskifer kan gi dårlig vannkvalitet.
Beskrivelsen er en tematisk behandling av kvartærgeologien innen blad Slidre, som sammen med 27 tilsvarende kartblad danner grunnlaget for beskrivelsen til oversiktskart Jotunheimen, NGU nr. 374. Hovedvekten er lagt på dreneringen under siste del av avsmeltningstiden og jordartenes smeltevannsbetingede former, men det må henvises til innholdsfortegnelsen. Teksten er lagt opp slik at den skal kunne oppfattes av lesere uten særlig geologiske forkunnskaper.
Boreplass for bolig er tatt ut i middelskornet nordmarkitt.
Omhandler resultatene fra prøvepumpingsforsøk 1/1-25/10-83, på Øymoen ved Nes i Årdal. Gode grunnvannsmuligheter i løsmassene ved Begna.
Omfatter vannforsyning for borebrønner i fjell til endel enkeltvannforsyning og flyplassområdet. Forholdene ikke gode. Vesentlig fyllitter med gjennomgående vannføring 0-100 1/timen.
NGU utførte i juli/august 1983 refleksjonsseismiske målinger innen kartbladene SMØLA 1321 1 og KRISTIANSUND 1321 2. Toktrapporten gir en kort oversikt over benyttet instrumentering/metode for seismisk profilering og posisjonsbestemmelse. Utseilte refleksjonsseismiske profiler er angitt i to kartbilag.
Vurdering av brønnskade som følge av omlegging av elven Vigga. Muligheter for at skaden skyldes omlegging av elven er tilstede.

Pages