28 results
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 18 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 6,2 km og 4 elektriske dybdesonderinger. Undersøkelsen er fordelt på 4 hovedområder: Hafstad-Rannem, Henning, Ogndal og Egge. Undersøkelsen bør sees på i sammenheng med seismiske målinger for samme formål utført i 1981 og -82 (NGU rapport nr. 1876 og 84.130). Langs 12 av profilene ser det ut til at seismisk hastighet i nederste løsmassesjikt er rundt 2000 m/s.
Geonics EM 31 er en enmannsbetjent elektromagnetisk utrustning for direkte måling av undergrunnens elektriske ledningsevne uten å ha kontant med bakken. "Dybderekkevidden" er angitt til 6 m. For å prøve instrumentet og vudere nytten av det ved NGUs løsmassekartlegging ble det innleid i to uker. Rapporten omhandler utprøving på 6 lokaliteter i Steinkjer og Verdal. Målingene viser at profilering med instrumentet går meget raskt.
Rapporten omfatter resultater fra berggrunnskartlegging av området mellom Hommelvik og Hell. Bergartene er beskrevet ut fra feltobservasjoner uten hensyn til den stratigrafiske gruppeinndelingen i Trondheimsfeltet, men med vekt på litologiske variasjoner og de fysiske egenskaper. Oppsprekkings- mønsteret er undersøkt ved å behandle sprekkeobservasjoner fra hele området i vinkeltro stereonett.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. G 970 i gruva i Malm. Målingene peker ut en magnetisk pol øst for borhullet i 60 m dyp.
Etter oppdrag fra Alf Vennatrø & Sønn AS er det foretatt befaring og prøvetaking av råmaterialet i Lånke Pukkverk. Bergartene det drives på er en grålig metarhyolott, som er moderat til sterkt oppsprukket. Bergartene ligger i klasse 2 etter fallprøven, og abrasjonsverdien klassifiseres som "god" (0,49). Med unntak av slitelag på veger med ADT>6000 kan bergarten, forutsatt tilfrdsstillende sortering i.h.t. Vegnormalen, benyttets til alle vegformål.
Bekkevannsprøver (243 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr. 30 km² er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag. Prøvene er analysert på 21 elementer med ICP, 5 anioner med ILC, samt pH og konduktivitet. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurver.
Som et ledd i kartlegging av løsmasser ble det målt 6 seismiske profiler ved Beitstad, total profillengde 1620 m. Flere sjikt i overdekket med ulike lydhastigheter ble påvist. Tykkelser og dyp til fjell ble beregnet. Største registrerte dyp til fjell var 50 m. Undersøkelsen ble utført i en usedvanlig kraftig regnværsperiode, noe som medførte en del tekniske og praktiske problemer.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Humusprøver (217 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50 000 ved avslutningen av Fase 0 for det samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. En plan for berggrunnskartlegging i de første fire årene av selve programmet er fremlagt.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Fase 0, den forberedende fase i det samordnet geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya ble gjennomført i perioden 1983-84. Den har omfattet sammenstilling og vurdering av eksisterende data, fargeflyfotografering, geokjemisk kartlegging og forberedelse for selve programmet. Sluttrapporten presenterer resultatene og produktene fra Fase 0 og, som vedlegg, gir korte beskrivelser av berggrunn- og løsmassegeologien i Nord-Trøndelag og på Fosenhalvøya. S.
I 1982-1983 ble radioaktivitet målt fra bil langs det igjenstående vegnett i Nord-Trøndelag. Ialt 34 kartblad ble målt ferdig. Det er funnet 275 radioaktive anomalier; 2 meget sterke, 5 sterke, 43 middels og 225 svake anomalier. En av de 7 sterkeste anomaliene ligger i biotittgneis. De øvrige er knyttet til yngre kvartsbreskjer. Radioaktiviteten i disse er hovedsaklig knyttet til thorium. Thorium-mineraliseringen er ujevn.
Fra 1985 blir det etablert et ti-års samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord Trøndelag samt Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. En forberedende fase er gjennomført i 1983-84. Programmet omfatter berggrunns- og løsmassekartlegging, geofysisk og geokjemisk kartlegging og inventering av ressurser i løsmassene og i fast fjell. Maringeologisk kartlegging av kystnære strøk er inkludert som et eget kapittel. Programmets budsjett er beregnet til 17,4 mill. kr/år fra 1986.
Etter forespørsel fra Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det målt mektighet av overdekke i et område der det var planlagt uttak av skifer v/Dalbekken i Lierne. Rapporten viser resultatene av 5 vertikale elektriske sonderinger utført med metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket ved hjelp av kurvetilpasning. Modellkurvene er beregnet med programmet VESABS på NGUs Hp 3000-anlegg. Resultatet viser stor mektighet i østre del av området. I vest er det ubetydelige mektigheter.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 36 profiler med samlet lengde 13,2 km. Ett profil er i Levanger, de øvrige i Steinkjer. Undersøkelsen bør sees i sammenheng med målinger inne kartblad Stiklestad i 1981 (NGU rapport nr. 1876). LØSMASSEMEKTIGHETER: Løsmassemektighetene varierer mellom 20 og 120m. I de fleste større avsetningene innen kartblad Stiklestad er seismisk hastighet rundt 2000 m/s. i nederste sjikt.
Rapporten gir en tolkning av CP-, IP-, RP- og SP-målinger nordvest for Renselvann i Røyrvik kommune. I forbindelse med et diplomarbeide i feltet ble det også utført tyngdemålinger og resultatene fra disse blir vurdert. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å kartlegge forløp og størrelse av kjente kissoner, samt undersøke mulighetene for å finne nye soner. Målingene har gitt interessante anomalier og feltet anbefales fulgt opp med utvidede geofysiske målinger og diamantboringer.
Etter oppdrag fra grunneier ble det i mai -85 foretatt elektriske og mekaniske soneringer på den sydvestlige del av Hegra-avsetningen. Hensikten var å kartlegge overmassemektighetene i området, samt på grunnlagt av resultatene foreslå en avbygningsplan for hele forekomsten. Undersøkelsen viser at overmassemektighetene i snitt er over 10 m. Avdekking er derfor lite aktuelt, og forekomsten bør avbygges i de deler hvor sand og grus opptrer i dagen.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Rapporten omtaler et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Tromsø Telemetristasjon innen satellittfjernmåling. Data fra Thematic Mapper (TM) instrumentet ombord på Landsat 5 er anvendt i en lineamentstudie av to områder på Fosen-halvøya samt et område ved Verdal. Prosjektet har lagt stor vekt på å nyttiggjøre seg dataene fullt ut gjennom behandling på et større anlegg for digital bildebehandling, IIS modell 75, ved Tromsø Telemetristasjon.
Bekkesedimenter (243 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr. 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurver.
Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med.
Etter oppdrag fra Birger Olafsen er det foretatt befaring og prøvetaking av 3 potensielle uttaksområder for pukk i Snåsa. 2 av lokalitetene omfatter produksjon av knust stein til veiformål samt generelle bruksformål (Moasetra v/E6 og Strindmoen syd for Snåsavatnet), mens den tredje lokalitet, Jørstad Industriområde, er tenkt til uttak og produksjon av jordbrukskalk. Med visse reservasjoner kan de undersøkte bergarter benyttes til de respektive formål.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Rapporten meddeler resultater fra CP -, IP -, RP -og tyngdemålinger nordvest for Renselvann sommeren 1985. Målingene var en oppfølging av tilsvarende målinger sommeren 1984, og hensikten var å undersøke om svake mineraliseringer funnet ved boring våren 1985 kunne forklare anomaliene fra 1984. Tyngdemålinger ble utført for å bekrefte eventuelt avkrefte tyngdeanomali fra 1984. Elektriske målinger viser at mineraliseringene som ble funnet kan forklare anomaliene fra 1984.
Det skulle gjøres seismiske refraksjonsmålinger ved nytt alternativ for utløpstunnel. Dette lå øst for fjorårets profiler, og forholdene her viste seg å være klart bedre. Det ble også målt et par profiler på land i retning mot kraftstasjonen, spesielt med sikte på å avsløre om bekken i dette område har sammenheng med en svakhetssone i fjellet. Dette så ikke ut til å være tilfellet. Løsmassemektigheten på land var meget liten, mens den et stykke ut i sjøen nådde godt og vel 10 m.