65 results
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
Lithostratigraphy and correlation of the Archean and Early Proterozoic rocks of Finnmarksvidda and Sørvaranger district.Anna Siedlecka, Edvard Iversen, Allan KrillPage(s): 7-36
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er reanalysert på totalt barium. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen.
En geologisk oppfølging av forhøyde bariumverdier i bekkesedimenter i Tanafjord- Varangerfjord-regionen er foretatt. Barium-innholdet er målt i 126 lokaliteter med bærbar XRF-analysator. Barytt er funnet i små mengder i sandsteiner i ulike deler av stratigrafien. Barytt opptrer i kvarts- og karbonat-kvartsårer, i sement og i inneslutninger i klastiske korn.
Det er gjort blokkleting som oppfølging av geofysiske indikasjoner i et bakke- og helikoptermålt område på kartblad Bæivasgied'di 2033-3. Prøver fra ialt 54 lokaliteter, hvorav 5 fra blotning, ble innsamlet og analysert med atomabsorbsjon på elementene Ag, Cu, Co, Zn, Ni og Pb. Au er bestemt ved Meiers metode (grafittovn). Videre er det tatt 4 jordprøver i to mulige forgiftningsområder ved Sadgejåkka og Gæs'sajåkka. Disse er analysert på 29 elementer med plasmaspektrometer (ICP).
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
I løpet av feltsesongen 1985 ble det samlet inn bekkesedimenter fra Varangerhalvøya, som et ledd i prosjektet "Ba-prospektering i Finnmark". Rapport beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
I løpet av feltsesongen 1985 ble den regionale geokjemiske kartleggingen av Finnmark fullført (Nordkalott-modell). Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble utført og gir en oversikt over kostnadene.
Kobberforekomsten på øya Daktegilva i Porsanger og muligheten for kobberforekomster i Porsangerdolomitten er vurdert. På Daktegilva finnes kobberkis og svovelkis sammen med kvarts på sprekker i dolomitt. Mineraliseringene er små. Kobbermineraliseringene er sen- til postdiagnetiske, og dannet på et tidspunkt hvor dolomittens permeabilitet/ porøsitet var lav. Kilden til metallene antaes å være underliggende røde skifre som har begrenset volum.
25 bekkemoseprøver fra kartblad Rastigai'sa er analysert på Sn og W. Ingen av de analyserte prøvene viste Sn-verdier høyere enn 10 ppm, mens fire bekkemoseprøver tatt i sørlige deler av feltet inneholder målbare mengder W (max 18 ppm W).
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.

Pages