268 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Trykt i farger. Beskrivelse i NGU Skrifter nr. 55
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Trykt i farger; Beskrivelse på kartet, samt NGU-rapport 1805/3 (1983) og 92.248
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i Tingvoll-traktene skulle en med refraksjonsseismiske målinger undersøke noen lokaliteter, hvor det var mistanke om at det kunne være betydelige isavsetninger. Ved Harholten ser det ut for å kunne være opp til 100 m. løsmasse, hvorav mesteparten trolig er morene. På Bergem har en beregnet opp til 50 m. løsmasse, mens det på Vatn bare var små mektigheter.
Forslag til beredskap/overvåking i forbindelse med grunnvannsforsyningen til forsvarets anlegg på Øvre Romerike. Bl.a. Trandum-Sessvoll-Gardermoen.
I forbindelse med utredningen Norsk Kartplan ønsket Miljøverndepartementet en oversikt over brukernes behov og ønsker med hensyn til forskjellige temakart og registre. Kongsvinger ble valgt som prøvekommune, og prosjektledelsen ble lagt til Fylkeskartkontoret i Hedmark. Den geologiske del av prosjektet som NGU har ansvaret for, omfatter kvartærgeologisk kartlegging i målestokkene 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000 og opprettelsen av en utvidet versjon av Grusregisteret.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.
Oppdraget har vært å bestemme løsmassenes kornfordeling, lagrekkefølge, mektighet og volum, samt å vurdere kvaliteten av og bruksområdene for massene.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og omfatter 18 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 6,2 km og 4 elektriske dybdesonderinger. Undersøkelsen er fordelt på 4 hovedområder: Hafstad-Rannem, Henning, Ogndal og Egge. Undersøkelsen bør sees på i sammenheng med seismiske målinger for samme formål utført i 1981 og -82 (NGU rapport nr. 1876 og 84.130). Langs 12 av profilene ser det ut til at seismisk hastighet i nederste løsmassesjikt er rundt 2000 m/s.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Geonics EM 31 er en enmannsbetjent elektromagnetisk utrustning for direkte måling av undergrunnens elektriske ledningsevne uten å ha kontant med bakken. "Dybderekkevidden" er angitt til 6 m. For å prøve instrumentet og vudere nytten av det ved NGUs løsmassekartlegging ble det innleid i to uker. Rapporten omhandler utprøving på 6 lokaliteter i Steinkjer og Verdal. Målingene viser at profilering med instrumentet går meget raskt.

Pages