17 results
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nordøst for Fauske i Nordland fylke. Det ble utført både radio- metriske-, magnetiske- og VLF-målinger over et ca. 120 km2 stort område. Fly- høyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter og det ble i alt fløyet ca. 650 km profil. Området består hovedsakelig av fjellterreng med store høydevariasjoner.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest for Mo i Rana, Nordland fylke i rapporten kalt HØGTUA. Det ble fløyet ca. 950 profilkilometer, og med profilavstand 1 km ble ca. 900 km2 dekket. Flyhøyde var 200 fot. Det ble utført magnetiske- og radio- metriske målinger. Data fra målingene er behandlet i NGU's HP3000datamaskin og deretter tegnet ut som profilkurve- og kotekart i målestokk 1:50 000 på Calcompplotter.
Området ved Sommerset er en del af et større område, der er undersøgt af Henrik Stendal (1981 og 1982) i forbindelse med kontaktzonerelationer. Lithologien omfatter et grundfjeld af gnejs-granit, der danner en skarp kontakt til en psammitisk til pelitisk metasedimentenhed. Mineraliseringerne omfatter U+Mo i et 5 m tykt glimmerrigt lag i graniten og i kontaktzonen i et max 1 m bredt bælte. Alle mineraliseringerne synes at ligge i granitiske pegmatiter eller andre felsiske segretioner.
Hensikten med denne undersøkelsen var i utgangspunktet å få kartlagt om en med Turam-målinger kunne bekrefte tidligere AMT-anomalier i Kjempheia-området. Det synes ikke å være noe samsvar mellom de tidligere påviste AMT-anomaliene og de framkomne Turam-anomaliene. Turam-målinger har gitt indikasjoner på en dypleder på 150-250 m dyp i en lengde på 3,6 km fra pr. 48700Y til 52300Y. Lederen synes å være interessant da den (eller deler av den) kan være knyttet til Mofjellgrubesonens struktur.
Det ble målt i alt 18 1:50 000 kartblad langs Helgelandskysten fra Bindal til Melfjordbotn. Av disse ble 16 ferdigmålt. De store områdene med granitt og gneis hadde en bakgrunnsaktivitet mellom 100 i/s og 200 i/s. Radioaktiviteten var lavere i de kaledonske bergartene. Den høyeste radiokativiteten på 250 i/s ble målt i en granitt ved Leiråga nord for Mo i Rana og ved foten av Torghatten syd for Brønnøysund.
Etter henvendelse fra Bindal kommune undersøkte NGU i aug.-83 3 utvalgte gabbroforekomster med tanke på etablering av storskala pukk- produksjon. Forekomstene ligger ved Valvikheian, Saltbuvika (Vikestadvågen) og Aspvika. Alle forekomstene består av en middels-/finkornig gabbro. Laboratorieanalysene viser imidlertid at forekomsten ved Valvikheian har bedre kvalitet enn de to andre. Samtidig ligger de ytre forutsetninger for pukkverksdrift best til rette ved denne lokaliteten.
Det ønskes vannforsyning til to mindre tettsteder, hver med mindre enn 100 fastboende. Undersøkelsene viser at strandvollene på de to steder er nokså likt oppbygget. Ved Stave har en kvalitetsproblemer i de nedre deler av grunnvannsonen, ved Skogvoll varierer vannkvaliteten fra sted til sted, men er gjennomgående best på sjøsiden av strandvollen. Det er foretatt sonderingsboringer i 3 punkter og uttak av vann- og masseprøver i 2 punkter + en vannprøve fra en etablert vannforsyning.
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
Mai 1983 ble det utført geologiske undersøkelser for grunneiere i Lysfjord- mana, Bindal kommune. Undersøkelsene ble utført for å beregne volum av masser som båndlegges/tas ut i forbindelse med en vegskjæring gjennom Lysfjordmana. Løsmassenes kvalitet er også undersøkt m.h.p. mulig anvendelse som byggeråstoff (vegbygging, betongtilslag). Hovedkonklusjon er at Lysfjordmana består av sandrik, grusfattig morene. Materialets mekaniske egenskaper er gode.
Feltundersøgelserne i denne rapport er en direkte fortsættelse af feltarbejdet fra 1981 om kontaktrelationer mellom Tysfjord vinduet og de overliggende metasedimenter med henblikk på Mo-U mineraliseringer. Feltobservationer beskrevet i denne rapport er foretaget i Hamarøy, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland. Feltarbejdet har ikke givet nogle indikationer om nye mineraliseringer af Mo-U-W. Molybdænglans er kun observert ganske få steder som syd for Vaikvatnet og nord for Horndalsvatnet.
Undersøkelsen hadde fire oppgaver med følgende konklusjoner: 1. Om mulig gi en sikrere tolkning langs den tidligere påviste dyplederen i Kjempheia. Tolkningen er fortsatt usikker, men det ansees for mest sann- synlig at dyplederen påvist i Kjempheia er samme leder som påvist Bh-8217. 2. Borhullsmålinger i Bh-8217 for å vurdere om den påviste leder var anomali- årsaken til bakkemålingene i 1982. Årets målinger bekreftet dette. 3.
I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser.
Kontaktsonen mellom grunnfjell og kaledonske bergarter i Tysfjord og Skjomen- området er undersøkt ved radiometriske bakkemålinger. Denne feltrapporten beskriver de oppmålte profiler over kontaktsonen. Områder med relativt høyt strålingsnivå er funnet både i tilknytning til kontaktsonens gneiser og i selve grunnfjellsgranittene. Årsaken til det relativt høye strålingsnivået er sannsynligvis U-Th mineraliseringer.
Sommeren 1980 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 935 km2 stort område i indre Skjomen i Nordland. Undersøkelsene viser tildels sterke anomalier. De øvrige elementene i undersøkelsene viser stort sett bare variasjoner i bakgrunnsverdier i de forskjellige bergartskomplekser.
For å spare unødvendige kostbare overføringsledninger, anbefales flere enkelt- vannverk for naturlig boligkonsentrasjoner i bygda. De fleste synes å kunne baseres på sjaktebrønner som mates fra elver. Hvor forholdene synes mer tvilsomme, er det tatt ut boreplasser i fjell.