90 results
Det var ønsket vann for vanning til et gartneri. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til leiren. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsforsyning til A. Nils T. Fardal, Fardal B Kommunalt byggefelt, Slinde.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselige kobber, nikkel og sink.
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm.
Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen).
Det var en rekke brønner (gravete og borebrønner) innen et begrenset areal, og det ble for lite vann. Det var ønsket å få vurdert eventuell hydrologisk sammenheng mellom brønnene.
Vannverket har to borebrønner i fjell, og ønsker tilskuddsvann. Ny boreplass ble tatt ut.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs et parti av avløpstunnelen for Bogna Kraftverk nær Snåsavatn. Formålet med målingene var å registrere eventuelle dyperegående svakhetssoner i området. Boringer hadde vist at det fantes to ganske dype kløfter i fjellet på tvers av tunnelaksen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
I forbindelse med et veiprosjekt mellom Flatåsen og Huseby skulle grunnforholdene undersøkes for et bro-alternativ Kolstad - Tonstad. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble gode, og de resulterende diagrammene later til å ha gitt grunnlag for noenlunde entydige tolkninger. Det ble registrert overdekninger som varierer i tykkelse fra 20 til 70 meter.
Undersøkelsene omfattet deler av kartbladene 1617 I, II, III, IV og 1618 I, II, III, IV. Flere kommuner er berørt. Oppgaven gikk ut på å undersøke de ingeniørgeologiske forholdene for overføringene Gjende- Øvre Sjodalsvatn, Øvre Sjodalsvatn- Sjoa og Sjoa-Tesse-Vågåvatn. I tillegg ble det utført en rekke befaringer i forbindelse med fastlegging av profiler for seismiske målinger.
Oppgaven besto i å tolke flyfotos og terrenget på sydsiden av Ottavann mellom Formo bro og Lom. Hensikten med tolkningen var å finne hvor morendekket var minst på denne strekningen.
Antall profilkilometer 2900. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektomagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 400. Profilavstand 250 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Målingene blle utført i årene 1964, 1965, 1966 og 1967. Det ble målt 52.269 km profillengde og et areal på ca 27.300 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble tildels også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger.
Anvisning av boreplass i fjell for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket vann til et planlagt boligfelt på ca. 15 hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til skole, jfr. også rapport av 30.06.1970.
Vurdering av grunnvannsforsyning til Egstad, Skarpsno, Bybrua og Ringsjøen i Gjøvik kommune.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen.
Rapporten behandler anorthosittprøver tatt på 8 steder på begge sider av Sognefjorden fra Lærdal til ytre del av Aurlandsfjorden. Prøver ble tatt for mineralogisk undersøkelse og fallprøve. Kvaliteten og fargen på bergarten er positiv etter de krav våre vegmyndigheter setter til bergarter som asfalttilslagsmateriale.
Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.
Området ble i 1941 undersøkt ved elektromagnetiske (Turam) og magnetiske målinger, GM Rapport nr. 24. Denne rapporten konkluderer med at det ikke var indikert mineraliseringer av betydning ved Slettmo grube og Pustbakken skjerp. Foreliggende undersøkelse var et samarbeid mellom A/S Kobberverk og NGU. NGU hadde behov for å prøve sitt utstyr for IP-målinger og det var dessuten av interesse å få klarlagt om det fremkom anomalier på de kjente forekomster ved IP-metoden.
Det ble målt noen profiler over kjente soner med mineraliseringer. IP, SP- og ledningsevne ble målt. En har fått en rekke anomalier som viser klart at mineraliseringene gir anomalier for denne metoden. Ingen store malmer er påvist.
Rapporten har følgende tekst som innledning: "I de etterfølgende bilag finner man et oversiktskart over Cu- mineraliseringen med alle borhull inntegnet, samt en rekke borprofiler som viser årets borhull (1967) i vertikalsnitt. I flere av disse borprofilene har man fra tidligere sesonger borhull som også er inntegnet. " Borhullet S3, som ble boret ved Bratthammer grube, er ikke opptegnet da det ikke førte noen Cu - mineralisering.
Rapporten inneholder: 1. Beskrivelse av resultatene fra 18 diamantborhull boret i området ved Ytterøen Kisgrube. 2. Geologiske borrapportskjemaer med geologisk logg og analyser. 3. Skiftrapportskjemaer fra boringer. 4. Kart med hullenes plassering og profiler gjennom borhullene. 5. Resultatet av elektromagnetiske målinger i borhullene 13, 17 og 18, jfr. GM Rapport nr. 747/Supplement.
Det ble foretatt målinger i 8 hull: nr. 123, 334, 525, 535, 606, 607, 608 og 609. Målingene forløp tilfredstillende, og det ble observert anomalier som gir grunnlag for tildels sikre anvisninger.
Befaringen ble foretatt 17/9-68 av statsgeolog Gvein etter forespørsel fra Saltdal kommune ved herr Roald Kulseth. I Skaitidalen er det drift på en skiferforekomst ved veien like vest for Skaitielven, ca. 1.5km syd for Skaiti. Formålet ved befaringen var å søke og avgjøre om et nytt felt ca. 2km lenger øst er den samme skifersone som i bruddet, og om det kan trekkes noen forbindelseslinje mellom feltene. Resultat: Skiferen som brytes ved Skaitielvens vestside fortsetter på østsiden av dalen.
Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført prøve- taking av kalkstein ved fabrikkområdet ved Hylla 1/4-1968. Kalksteinen hører med til den store kalkbenken som det har vært drift på i en årrekke. Prøvene er tatt vinkelrett på fallet, slik at de skulle gi et representativt bilde av heng- og liggsonen. Det ble tatt 5 prøver. Det er analysert på CaO, MgO, S, P2O5, Fe2O3 og uløst. Fra analyseresultatene framgår det at det opptrer en meget god kalkstein i liggsonen.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Tromsdalen kalkfelt, Verdal i Nord-Trøndelag i tidsrommet 30/11-11/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ bedømmelse av kalken i om- rådet sydøst for bruddet. Det ble påsatt 6 loddhull, og det ble boret ned til et nivå som svarer til en horisontal forlengelse av sålen i bruddet. Samlet borlengde var 140.05m. Det er analysert på CaO, MgO, S, P og uløst.
Det var ønsket vann til ca. 15 eneboliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med en linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmestand stasjon er det boret to hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. plassert ved Km. 90,12 og Km. 90,25. Boringen ble utført i tidsrommet 22/4 - 4/5 1968. Det er boret med utstyr for 32 mm. kjerne og kjernekassene er sendt til NGU, Trondheim. Borkjernene er beskrevet av geolog Sverre Svinndal og kjernebeskrivelse finnes på egne skjemaer. I hull nr.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Etter anmodning fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Trondheim, ble det utført diamantboringer ved de gamle klebersteinsbruddene i Klungen i tids- rommet 8/11-3/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitets- bestemmelse av klebersteinen på vestsiden av de to dagbruddene. Det er påsatt 8 loddhull. Samlet borlengde var 107.75 m. Resultater: Klebersteinens homogenitet varierer langt sterkere enn tidligere antatt.

Pages