89 results
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer.
Trafikanter på Femunden har hevdet at det øst for Bjørnebergene opptrer om- råder med store lokale variasjoner i magnetisk misvisning. For å undersøke dette ble det på isen målt 3 profiler for å få området magnetisk kartlagt. De magnetiske profiler viser bare en svak stigning i feltet mot øst og kan ikke forklare større avvik i misvisning. Hele kartbladet Femunden ble i 1966 målt magnetisk fra fly og dette bekrefter rolige forhold i området med en svak stigning mot øst.
Oppdraget er gitt av Oppdal Almenning. Bergartene i området består av mørke, glimmerrike gneiser og kvartsittskifre i sonevis oppbygning. Sonene løper i retning ØNØ og har en helning mot SSØ på 20-30g i de høyereliggende områder og 50-60g i liene mot Åmotsdalen. Resultat: Skifersonen som brytes av Opdalsten A/S på naboeiendommen, fort- setter sannsynligvis inn på Almenningens område.
Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen.
Målingene under oppdrag 833 var en fastsettelse av tidligere undersøkelser på den dyptliggende malmsone vest for Rødalsforkastningen. Følgende rapporter foreligger fra tidligere bakkemålinger: nr. 24, 752 og 783. Det er boret to lange hull vest for Røsjøen, nr. 104 og 134. I begge er det gjort el.magn.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet.
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5.
Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva.
Rapporten inneholder en geologisk og tektonisk beskrivelse av bergartene på Ryfylkeheiene basert på tidligere publiserte data og en befaring utført i 1961. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med R. C. Sørbye som tidligere har arbeidet i området.
I årene 1959 - 1961 ble det foretatt blokkleting i områder langs Caskias-grønnsteinssonen over flere kartblad. Blokkletingen i 1963 ble henlagt til områder utenfor Caskias-grønnsteinssonen, dels øst og dels vest for de tidligere undersøkte områdene.
Målingene under oppdrag 800 foregikk i flere omganger. Det ble i alt målt 18750 profilkilometer som svarer til målt areal 9375 km2 ved profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966 og 1967. Jfr. oppdrag 518. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det skulle gis en vurdering av om et tunnelanlegg hadde skadet noen brønner. En vurdering av 4 eiendommer ble gitt.
Rapporten foreligger i to bind. Bind I består av kommentarer og analyselister for forekomstene Vestfeltet, Hovedfeltet, Østfeltet - John, Østfeltet - Erik, Østfeltet - Nord, Dypmalmen og Hansfeltet, etterfulgt av fem plansjer med tonnasje / gehaltberegninger for hver av forekomstene, Beregningene bygger på resultatene fra 9842 m. diamantboringer (480 m. i 1909, 2358 m. i 1957 og 7004 m. i 1965 - 1967), 1720 m. røskegrøfter og 760 m. underjordsdrifter (begge de siste fra 1904 - 1909).
Rapporten har følgende innholdsfortegnelse: - Sammendrag. - Innledning. - Utførte arbeider i 1967. - Geologi - Malmforekomster. - Resultater. - Malmberegning. - Avbygging av forekomstene i Repparfjord. - Kalkyle for anlegg og drift. - Konklusjon. - Forslag til feltarbeider i 1968. - Oversikt over diamantborhull boret i 1967. - Fortegnelse over underrapporter vedrørende malmundersøkelsene i 1967. - Bilag: 1. Geologisk oversiktskart M: 1:10 000. 2.
Det var ønsket vann til et boligfelt som var planlagt bygget ut til ca. 50 hus. Det ble anbefalt å undersøke mulighetene i løsmassene.
Oppdraget gikk ut på å systematisere tidligere geologiske arbeider og å kompilere et geologisk kart over Jotunheimen. Arbeidet ble innledet med litteraturstudium av de hittil publiserte geologiske undersøkelser i området. Dette ble supplert med systematisk gjennomgåing av geologiske kartskisser, dagbøker og rapporter som er arkivert ved NGU, Oslo Universitet og andre steder. Resultatet av dette arbeid er plottet på oversiktkart i målestokk 1:250 000. Rapporten har en rekke bilag.
Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble utført i 1964 og 1965, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 620 A. Som i de to foregående sesonger ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt prøvetaking av bunnmorene med henblikk på mikroblokkleting. Rapport 697 med bilag omfatter 4 bind.
Oppdraget gikk ut på diamantboring og avviksmåling av borhullene i forbindelse med malmgeologiske undersøkelser i Rødalen i området ved Kongens Gruve, Røros. Det ble boret 8 hull på tilsammens 1859,50 m. og 4 av hullene ble avviksmålt med et elektromagnetisk Craelius-instrument. Logging og analysering av kjernene ble utført av oppdragsgiver.
Det var ønske om ny vannforsyning til skolen, eventuelt ny vannkilde for hele tettstedet. Det ble anbefalt i første omgang å grave en brønn dypere.
Rapporten inneholder resultatene fra: 1. Innsamling og analysering av prøver. 2. Radiometriske målinger. 3. Mineralogiske målinger. 4. Forsøk med utleiting av RE fra Fenfeltets bergarter. 5. Vurdering av resultatene. 6. Forslag til videre undersøkelser.
Rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsen etter RE i Fensfeltet sommeren 1968: 1. Tidligere undersøkelser. 2. Analyseresulteter fra innsamlede prøver. Analyseresulteter fra prøver på kjerner fra tidligere borhull. 3. Mineralogiske undersøkelser av prøvemateriale. 4. Kart og profiler.
Rapporten inneholder resultatene fra diamantboring av 8 borhull for supplerende undersøkelser ved Joma kismalm. Rapporten har følgende bilag: 1. Analyseresultater fra NGU kjemisk avdeling. 2. Geologiske borrapportskjemaer. 3. Skjemaer med data fra hullavviksmålingene. 4. Tekniske borrapportskjemaer. 5. Diverse profiler gjennom borhullene.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til endel av den bebyggelse som Sanatoriet er forpliktet til å skaffe vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var Det var ønsket mer vann til boligfeltet. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en planlagt utbygging for ca. 2000 personer. Det blir gitt en vurderin av muligheten for å skaffe tilstrekkelig med grunnvann.
Det planlegges en større boligutbygging, og vannbehovet var anslått til ca. 30 000 l/time. Sted for prøveboring i fjell ble tatt ut.
Ved skolen har de en borebrønn som gir lite vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Fabrikken har en borebrønn, men ønsket mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvann til kjølevann for laboratoriet. Sted for forsøksboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for å dekke deler av fabrikkens behov for kjølevann fra grunnvann. Brønnboring ble frarådet.
Det var ønsket å få en vurdering av om sprengningsarbeider i stein- bruddet kunne ha skadet en brønn.
Anvisning av boreplasser i fjell og gravde brønner i løsmasser for grunnvanns- forsyning til Nordstraumhalvøya.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning til diverse eiendommer i kommunen. Steder for boring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann for vanning til et gartneri. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Pages