78 results
Gjennom rådgivende ingeniør A. R. Reinertsen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske dybdemålinger langs 2 profiler på gamle Lade flyplass. Undersøkelsen gjaldt fundamentering av et bygg for Bj. Wist A/S. Hvis det kunne fastslås at det ikke var fjell i nærheten av normal fundamenteringsdybde, ville dette være tilstrekkelig opplysning. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Dypene til fjell ser ut til å være av størrelsesorden 10 - 15 meter.
For den del av NKL's nybygg på Lade som skulle huse bakeriet var det av interesse å få undersøkt muligheten for fundamentering til fjell. I denne forbindelse fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 2 profiler. Øverst ble det registrert et sjikt av 2 - 3 m. tykkelse hvor lydhastigheten er ca. 500 m/sek. Det underliggende lag med hastighet 1400 m/sek. ser ut til å fortsette helt ned til fjell. Overdekket har mektighet på 30 - 50 meter.
Befaringen ble foretatt 12/8-66 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekniker Erling Sørensen. Feltet inneholder både skifer og gabbro som kan tenkes å utnyttes økonomisk. Når det gjelder skiferen, så det ved befaring ut som om skiferen var for oppsprukket til at man kunne ta ut større plater. Videre virket partier av skiferen krumme. Gabbrofeltet ligger ca. 50m fra skiferbruddet. Gabbrokroppen ligger som en skål. Pga.
Undersøkelsene har vært av orienterende art. Man har derfor i første rekke konsentrert aktiviteten rundt de områder som etter det geologiske Norges- kartet er potensielle skiferområder, og studert bergartene i veiskjæringer. Videre er tre gamle bruddsteder undersøkt (se over). Resultater: Fyllittskiferen er sterkt foldet og uegnet for drift langs veien fra Lom til Krossbu. Kvartsittskiferen innen området er tykt- og tungtspalt- ende og ikke drivverdig der den er observert.
Glombakksæter; foreløpige undersøkelser viser at klebersteinen er av god kvalitet. A/S Norwegian Talc har på grunnlag av innleverte stuffer gitt følgende konklusjon: "Talken må karakteriseres som meget god og kan uten tvil nyttiggjøres dersom den forekommer i tilstrekkelige mengder og har en noen- lunde gunstig beliggenhet." Da forekomsten ligger ugunstig til, må kvantitet og homogenitet avklares ved videre undersøkelser.
På grunn av mye overdekke, kunne kalken bare bli prøvetatt i en kolle, der det var mulig å prøveta et profil noe på tvers av kalkens strøkretning. Det var umulig å uttale seg noe om feltets homogenitet. Det ble ialt tatt 13 prøver i feltet som alle er analysert på uløst, MgO, CaO og S. Det er svært lite silikater og svovel i kalken. Kalkinnholdet er svært uniformt. Da feltet ikke virker sterkt overdekket, anbefales det at det blir lagt 3 røsker tilnærmet loddrett på strøket.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (Cx HM).
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse fra den del av "Petsamoformasjonen" som ligger på norsk side i Pasvikdalen. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel, sink og lettløselig kobber (Cx Cu).
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.
Det er målt i området flere ganger tidligere og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 185, 208, 228, 276 E og 525. B-forekomsten ligger i en antiform hvor det ved tidligere målinger er indikert en strømkonsentrasjon i hver flanke - i øst og i vest. Antiformens forløp nordover fra B-forekomsten er imidlertid ikke fastlagt med sikkerhet. Det er satt ned noen borhull på de anviste ledende soner, men boringene har ikke gitt resultater i samsvar med den geofysiske tydning.
Jfr. rapport nr 398 og 519. Profillengde 3100 km. Sjøkart nr 305, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
I forbindelse med anlegg av en tunnel hadde vannet i brønnen forsvunnet. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten har følgende innhold: - Prøvetaking: Nordfeltet, Hansfeltet, Hovedfeltet. - Mineraliseringssoner: 1. Soner med svovelkis og kobberkis. 2. Soner med kobberkis. 3. Soner med bornitt, kobberglans og neodigenitt. 4. Kvartsganger førende bornitt og kobberglans. 5. Ganger førende hematitt, bornitt og kvarts. - Konklusjon. - Plansjer 1 - 3 (fotos av planslip og stuffer). - Bilag 1 - 4: 1. Oversiktskart M: 1:10 000. 2. Cu - mineralisering ved "Hans" M: 1:1 000. 3.
Det var ønsket å skaffe mer vann til eiendommen, samt en vurdering av muligheten for infiltrasjon av avløpsvannet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, og det ble gitt råd om avløpsinfiltrasjon.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et internat. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten beskriver de geologiske forhold i tilløpstunnelen til kraftstasjonen ved Trollheimen Kraftanlegg spesielt i forbindelse med sikringstiltak mot ras.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble innledet i 1964, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 548 C. Det ble utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt makro- og mikroblokkleting. Et stort antall utvalgte lokaliteter ble undersøkt. Rapport 620 A med bilag omfatter 3 bind. Når det gjelder mikroblokkletingen se NGU Rapport nr. 620 B.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved Veivatn, Erdal og Busetevatn, Simadalen, Veig, Sysenvatn, Bjoreidalen og Sysendalen. Det er utført berggrunnsgeologiske og kvartærgeologiske undersøkelser i forbindelse med plan for vannkraftutbygging.
Befaringen ble utført på oppdrag av Det kongelige departement for industri og håndverk. Geologisk ligger forekomsten innenfor det store sparagmittområdet som består av lagdelte bergarter, vesentlig kvarts-feltspatbergarter. Forekomsten utgjør neppe grunnlag for anleggelse av større skiferdrift, grunnet tildels tyktspaltende bergarter, foldninger, ujevne og urene helle- flater. Før eventuell drift må forekomsten opprenskes grunnet urdannelse.
Rapporten inneholder geologiske iaktagelser fra befaringer ved: 1. Fossafjellvatn, 2. Grøttevatn, 3. Mongevatn - Romsdal.
Det var ønsket vann til restauranten. Stedet for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til skihytta. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Det blir gitt en vurdering av noen soner som en planlagt kloakktunnel skal krysse.
Det var ønsket tilskuddsvann til fabrikken. Steder for boring i fjell og undersøkelser av løsmassene ble angitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til eneboligen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsesboring i løsmasser i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket vann til en eiendom. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et nybygg til skolen. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 25 planlagte hus. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et boligfelt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til stasjonsbygningen og en bolig. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Eiendommen har en borebrønn i fjell, men den gir lite og saltholdig vann. Ny boring i fjell ble frarådet.
Det var ønsket vann til en campingplass. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en planlagt skole. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket tilleggsvann til fjellstuen. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.

Pages