91 results
Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.
Diamantboringen er gitt i oppdrag for A/S Johs. Nilsen & Co. gjennom Granit AB - Kullgrens Enka, Uddevalla. Bruddet ligger i mørk larvikitt som fører feltspat med et meget vakkert farge- spill. Larvikittvarianten som brytes her ligger som en mer eller mindre vel avgrenset sone i den omgivende grå, livløse larvikitt. Boringene hadde tre problemer å løse: 1) Forsøke å finne grensen til grå, livløs larvikitt, 2) Forsøke å finne ut av bergartens naturlige benkning mot dypet.
Hensikten med denne undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvartsfeltspatforekomster i Iveland - Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 36 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 18 brudd.
Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen.
Det var ønsket å få alternative boresteder i fjell for vannforsyning til Fagerfjell Hotel. Boresteder ble tatt ut.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Det skulle skaffes vann til en skole som var under planlegging. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr.
Det var ønsket vann til et hyttefelt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: " Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 255.
Resultatene av undersResultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geology of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 287.
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
Rapporten har ikke tekstsider, men er bilag til NGU Rapport nr. 693 C. Den består av grafisk fremstilling av Cu - verdiene for borhullene 1012 A, 1016 A, 1025 A, 1025 B, 1032 A, 1060 A, 1068 A, 1104 A, 1186 A og 1186 B.
Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell.
Det ble bygget 1 stk flyfotomosaikk i målestokk 1:50 000 og 2 stk i målestokk 1:35 000. Det blir ikke skrevet rapport.
Formålet med boringene var å undersøke en hyperittforekomst. Det ble boret 7 hull med samlet borlengde 354,20 meter.
Boringene omfatter ett hull som ble satt på for å undersøke sparagmittformasjonen.Hullet har en lengde av 357,40 meter. Det foreligger ikke nøyere angivelse av hvor hullet er plassert. Hullet ble anvist av geolog J. O. Englund.
Fotogeologisk tolkning av området mellom Folla og Vindøla er utført i forbindelse med planleggingen av en tunneloverføring fra Vindøla til Gråsjø i Folla. Resultatene er inntegnet på kart med fotomosaikken som kartgrunnlag og forholdene langs tunneltraseen er beskrevet.
I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er områdene Follsjø dam og Gråsjø dam undersøkt med geologisk kartlegging, seismiske målinger og diamantboring. Videre er det foretatt geologisk kartlegging langs veger mellom Gråsjø dam og Follsjø dam og langs tunneltraseen fra Lille Bulu til Follsjø. Det er ved Follsjø dam i alt boret 14 diamantborhull og ved Gråsjø dam 10 diamantborhull og rapporten inneholder borrapportskjemaer på disse boringene.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole og boligfelt.
Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske undersøkelser ved damstedene ved Nedre Heim og Geitsjøen samt undersøkelse etter morenemateriale i damområdene.
Rapporten er en malmgeologisk beskrivelse av SVANØ kisgruver beliggende ca. 17 km. syd for Florø.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske feltundersøkelser og geologiske fototolkninger ved: 1. Sildvik, 2. Litlefallet, Skjomdalen, 3. Losivatn - Stasjonsholmen, 4. Kobbevatn, 5. Gautlis - Båtsvatn, 6. Kjårdavatn, 7. Iptovatn.
Rapporten inneholder resultatene fra I. Geologiske iaktagelser ved 1. Eikesdalen (stasjonsområdet) 2. Mardalsvatn 3. Mongevatn 4. Grøttevatn 5. Romsdalen (mulig utbygging mot V). II. Diamantboring ved 1. Mardalsvatn 2. Mardøla.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Rapporten inneholder resultatene fra geologiske undersøkelser utført i tilknytning til utbyggingsplanene for Rosendal Kraftanlegg ved Mauranger - Rosendalanleggene.
Det var ønsket vann til 7 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til inntil ca. 40 hytter. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge et behandlingshjem på eiendommen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
En borebrønn på eiendommen fikk forurenset vann, samtidig som kapasiteten ble redusert, da veien like ved ble utvidet. En vurdering av ansvarsforholdet blir gitt.
Traseen for en planlagt tunnel for kloakk ble gått opp. Det ble gitt anbefalinger for mindre justeringer ut fra hydrogeologiske vurderinger.
Det var ønsket ny vannforsyning tl gårdsbruket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge ut et boligfelt for ca. 1200 personer. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å bore noen brønner nær det planlagte vanntårnet, for Ski Vannverk. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få noe grunnvann til kjølevann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket ny vannforsyning til en forstmesterbolig og til et gårdsbruk. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsesboring i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til Røros by fra løsavsetningene på Kvitsanden, Slåøya - Geittjernet.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet.
Boringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Magnor og Skotterud.

Pages