Content type

Topic

Year published

1021 results
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
RØROS: Alt henger sammen med alt. Geologer går på gjengrodde stier og gransker grensene mellom geologiske enheter. I sommer saumfarer de Røros og Tydal.
Paradiset Seychellene var et helvete for 63 millioner år siden. De vulkanske bergartene på øyene avslører dramatiske hendelser. Øyene kan ha vært del av en katastrofeartet vulkansk provins i India.
De trener på å kjenne igjen bergarter som finnes på månen. En gruppe forskere fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har nylig saumfart Flakstad i Lofoten på jakt etter anortositt.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Norge. Jubilanten er en 81 meter dyp fjellbrønn, som er boret for vannforsyning til en privat husholdning i Vestfold.
25 nye fjellpartier er risikoklassifisert og registrert i fjellskreddatabasene til NGU og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ingen av dem har behov for kontinuerlig overvåking.
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
Skredeksperter fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) kartlegger stabiliteten i Kattmarka i Namsos. Arbeidet skjer på oppdrag fra landets statlige skredetat NVE.
Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.
Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
Det sier daglig leder for Oppdal Sten AS, som fikk i oppdrag å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. – Viktig å velge norsk stein, forteller Statsbygg, som står for byggingen av museet.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Norge. Jubilanten er en 81 meter dyp fjellbrønn, som er boret for vannforsyning til en privat husholdning i Vestfold.
Eit nytt europeisk kart viser førekomstar av kritiske mineral i verdsdelen. Kartet syner at Noreg har resssursar av både beryllium, kobolt, fosfor, grafitt og sjeldne jordartsmineral.
Med Norges geologiske undersøkelses (NGU) nye kartinnsyn får offentlig forvaltning bedre oversikt over områder der det kan ligge mineralressurser av betydning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil i perioden fra 23. mai til 20. juni 2019 utføre geofysiske målinger fra helikopter i deler av Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.
Hvordan kan Europa møte behovet for mineralske råvarer som følger med omstillingen til grønn energi? Hvilke slike metaller og mineraler finnes i Europas geologi? Kan vi bli bedre på å utnytte helt nye typer forekomster og avfall?
Norges geologiske undersøkelse borer to lange hull og tar opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene i Fensfeltet.
FEN: Fargerike spetter i kjerneprøvene antyder et variert innhold av sjeldne jordartsmetaller. De dype boringene i bergarten rauhaugitt i Fensfeltet i Telemark forsetter utover vinteren.
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
RUNDE: No føreligg svært detaljerte kart frå havbotnen i fem kommunar på Søre Sunnmøre. Dei nye skattekarta rundt fugleøya Runde kan styrke dei marine og maritime næringane i kystsona.
Et nytt havbunnskart er publisert på nett. Kartet dekker hele Barentshavet og er et grunnlag som kan brukes i kart over blant annet miljøtilstand og naturtyper.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.
Brønnborere kan nå registrere brønner med egen app til iPhone
Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under et pågående MARENO-tokt nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.
Igjennom programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag» skal Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) få bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.
Under PDAC, verdens største messe for gruveindustri og leting etter mineraler, presenterte Norges geologiske undersøkelse (NGU) norsk geologi og hvilket mineralpotensial som finnes her.
De tre største havbunnskartleggingsprogrammene i Europa, MAREANO (Norge), INFOMAR (Irland) og MAREMAP (Storbritannia), vil jobbe for mer like havbunnskart på tvers av landegrensene.
Kjerner fra to dype borhull i Fensfeltet i Telemark er analysert. Resultatene viser at bergarten som inneholder sjeldne jordartsmetaller (REE) kan følges helt ned til 1000 meter under overflaten.
Ingvar Lindahl, mangeårig geolog ved NGU og stolt nordlending, har skrevet et praktverk om sitt kjære hjemfylke.
NGUs maringeologiske temakart er samlet og gjort tilgjengelig på ett og samme sted. Du finner dem nå i samme innpakking som NGUs øvrige kartinnsyn.
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.
Har du ein ide som kan bli ein app, eller kanskje ei ny bedrift? 12 statlege etatar og verksemder stiller nå opp på «hackathon» for å hjelpe deg å realisere ideen - og NGU er med!
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
NGU jobber med å tilby data i GML-format, ny abonnementsløsning for oppdaterte data og direkte nedlastning på Geonorge.no
Nordland III sør for 67. breddegrad har etter alt å dømme beholdt mer olje og gass i antatte reservoarer enn Nordland VI utenfor Lofoten.
Fredsprisvinner Denis Mukwege har nylig kritisert hvordan koboltutvinning skaper konflikter i hjemlandet sitt Kongo.
Forskere skal undersøke om lakseoppdrett påvirker kysttorsken i Finnmark. NGU skal bidra med detaljert kartlegging av sjøbunnen.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.

Pages