26 results
NGU var med då Bryggen i Bergen vart berga. No kjem historia om redningsaksjonen, i ei heilt ny bok.
Idéen om å bygge boliger til 50 000 nye innbyggere, vil forandre hele Trondheim sentrum. Nå blir det viktigere enn noen gang å vite hva som befinner seg under bygatene.
Det 34de Nordiske geologiske vintermøtet arrangeres i Oslo januar 2020, hvor det også vil være en egen omfattende sesjon innen hydrogeologi
14.-15. november ble det årlige fagseminaret om grunnvann holdt i Sandvika, med påfølgende besøk ved grunnvarmeanlegget til Asker Panorama.
Vann har den unike egenskapen at det er livsviktig! Men i byer og tettbygde strøk er det ofte fraværende håndtering av store mengder nedbør, som kan føre til store skader.
Universitetet i Oslo er vertskap og hydrogeologi og miljøgeologi har fått en egen sesjon
Brønnborarar kan no registrera brønnar med eigen app til iPhone.
NGU skal delta i arbeidet med å vurdere moglege stader for deponi av farleg avfall i Noreg. Dagens deponi utanfor Holmestrand blir fullt i 2022.
Norges geologiske undersøkelse inviterer til digital dugnad, og ber folk melde inn dårlig kapasitet i drikkevannsbrønner.
Gjennom å måle tyngdekraft, har NGU kartlagt hvor dypt det er ned til fjell i Melhus i Sør-Trøndelag. Kunnskapen er viktig for utnyttelse av grunnvann og grunnvarme.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.
Når grunnen er ustabil under Bjørvika i Oslo og Bryggen i Bergen, veks behovet fram for geologiske undersøkingar i byane. No er NGU klar for å gjennomføre si første urbangeologiske kartlegging.
Du kan verken lukte eller se radon-gassen, men bare røyking gir større fare for lungekreft. Gassen dannes ved nedbryting av uran, og er verdt å være oppmerksom på i hjemmet ditt.
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.
Energiboring i Trondheim kunne ført til ustabile grunnforhold og i ytterste konsekvens leirskred.
Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) er samfunnsøkonomisk meget lønnsom, slår Vista Analyse fast i en ny rapport. Prosjektleder Inger-Lise Solberg fra NGU tror ikke de tar for hardt i.
Krav om lokal infiltrasjon i urbane strøk, ofte med leirholdig grunn, kan være utfordrende. Samtidig kan byggeprosjekter og grunnvannssenkning kan føre til langsiktige poretrykksendringer og setningsskadeproblematikk.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Noreg. Jubilanten er ein 81 meter djup fjellbrønn, som er bora for vassforsyning til eit privat hushald i Vestfold.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Norge. Jubilanten er en 81 meter dyp fjellbrønn, som er boret for vannforsyning til en privat husholdning i Vestfold.
Bli med på fotokonkurranse for å markere dagen!
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.
Stort spenn av tema kom opp da Nasjonalt Fagforum Grunnvann inviterte nordiske kolleger til åpen workshop om samarbeid over landegrensene under Nordisk Geologisk Vintermøte i januar.
Miljødirektoratet anbefaler Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune som et framtidig deponi for farlig avfall. Dagbruddet Rekefjord i Sokndal i Rogaland kan også være aktuelt.
IAHs siste kveldsseminar for 2020 omhandlet grunnvann i plan, og hvordan grunnvann skal og bør hensyntas.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Kartinnsynsløsningen GRANADA, den nasjonale grunnvannsdatabasen, er en av NGUs mest brukte karttjenester med gjennomsnittlig 4800 brukerbesøk per måned.