101 results
Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Har du spurt deg selv en gang «Hva skjer egentlig med vannet i undergrunnen?» Så har du kanskje lyst til å lære deg mer om hydrogeologi og grunnvannet sin eventyrlig reise gjennom jordsmonn, løsmasser og fjell.
Du kan verken lukte eller se radon-gassen, men bare røyking gir større fare for lungekreft. Gassen dannes ved nedbryting av uran, og er verdt å være oppmerksom på i hjemmet ditt.
Hydrogeologi inngår i studieretningen Naturgeografi som er en spesialisering innenfor studieprogrammet i «Geografi» ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.
Energiboring i Trondheim kunne ført til ustabile grunnforhold og i ytterste konsekvens leirskred.
Oksygenfattig grunnvann fra berggrunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av jern og mangan. Ved tilgang på luft kan jernet felle ut, ofte ved hjelp av biofilmdannende jernbakterier slik at rustknoller dannes i for eksempel drikkevannsledninger.
Grunnvannet i en akvifer skiftes ut relativt langsomt. Grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning kan forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år, det er derfor viktig å beskytte vannkilden.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører alltid en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen.
Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
NFG består av ti institusjoner i Norge med aktiviteter innen hydrogeologi og grunnvann. Forumet ble stiftet i april 2016.
Universiteter, konsulentselskaper og NGU utfører hydrogeologiske undersøkelser for både offentlige og private organisasjoner. Det finnes en rekke hydrogeologiske rapporter tilknyttet ulike prosjekter.
EUs Vanndirektiv, med det underliggende Grunnvannsdirektiv, er det viktigste direktivet EU kommisjonen har innført for å bedre vannmiljøet i Europa.
Menneske, dyr og planter treng ei lang rekke mineral. For høgt eller for lågt inntak kan vere skadeleg. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel og er i tillegg eit utmerka løysemiddel.
Høye konsentrasjoner av kalsium og magnesium i grunnvann, eller vannets hardhet, kan gi bruksmessige problemer i for høye konsentrasjoner.
Å bore en brønn etter grunnvarme kan være en god investering når de geologiske forholdene ligger til rette for det.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Mer innhold kommer snart...
Grunnvannskvalitet blir ikke bare påvirket av geologi. Aktiviteter som foregår over eller under terreng kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.
Leder, Helen French
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.
Et grunnvannsverk er et vannforsyningssystem som leverer drikkevann fra grunnvannet til mer enn en enkelt bolig eller fritidsbolig. Grunnvannsverk består normalt av vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem.
Boreslam er en væske for å stabilisere brønnen under boring, og som hovedsakelig består av vann og leirpartikler. En rekke tilsetningsstoffer brukes for å oppnå gode smøre- og flyteegenskaper.
Hydrogeologi inngår i studieprogrammet «Miljøgeologi» ved Universitetet i Oslo.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Omlag 15 % av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter. Det finnes enkle tiltak for å redusere radonkonsentrasjon fra vann.
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Seksjon for byggeråstoffer og geokjemi ved NGU er med i et samarbeid mellom Polen, Ukraina, Latvia og Estland, for å se på utfordringer med grunnvann på tvers landegrensene.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...

Pages