102 results
Grunnvannskvaliteten bestemmes i stor grad av geologien. Det finnes naturlige stoffer i grunnvann som kan gi bruksmessige problemer eller påvirke vannets smak, lukt og utseende. Forurensning kan skape problemer for drikkevannet.
Idéen om å bygge boliger til 50 000 nye innbyggere, vil forandre hele Trondheim sentrum. Nå blir det viktigere enn noen gang å vite hva som befinner seg under bygatene.
Grunnvann brukes til mange formål. Der grunnvann tradisjonelt ble brukt til drikkevann, brukes grunnvann i dag i industri, akvakultur og ikke minst som en kilde til energi
Norges geologiske undersøkelse (NGU) forvalter Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA), hvor alle vann- og energibrønner som bores skal registreres av den som har utført en slik boring.
Gjennom en årrekke har UiO og NMBU samarbeidet om et årlig feltkurs i hydrogeologi, et samarbeid som bidrar til samfunnsnyttig læring.
Hydrogeologi inngår i studieprogrammene «Tekniske geofag» (Sivilingeniør) og «Geologi (Realfag)» (Bachelor/Master) ved Institutt for geovitenskap og petroleum.
Det er risiko forbundet med brønnboring. Miljøskader kan oppstå under anleggsvirksomhet som følge av utslipp av boreslam eller annen forurensning. Boringer kan skade infrastruktur eller påvirke grunnstabilitet.
De fleste brønner som bores i dag benyttes for utnyttelse av grunnvarme, og de fleste bores i fjell. Det bores etter grunnvann til drikkevann både i løsmasser og fjell.
Hvorfor skal du være medlem av IAH? Og hvilke fordeler vil et medlemskap gi deg?
Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Du kan verken lukte eller se radon-gassen, men bare røyking gir større fare for lungekreft. Gassen dannes ved nedbryting av uran, og er verdt å være oppmerksom på i hjemmet ditt.
Hydrogeologi inngår i studieretningen Naturgeografi som er en spesialisering innenfor studieprogrammet i «Geografi» ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.
Energiboring i Trondheim kunne ført til ustabile grunnforhold og i ytterste konsekvens leirskred.
NFG består av ti institusjoner i Norge med aktiviteter innen hydrogeologi og grunnvann. Forumet ble stiftet i april 2016.
EUs Vanndirektiv, med det underliggende Grunnvannsdirektiv, er det viktigste direktivet EU kommisjonen har innført for å bedre vannmiljøet i Europa.
Menneske, dyr og planter treng ei lang rekke mineral. For høgt eller for lågt inntak kan vere skadeleg. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel og er i tillegg eit utmerka løysemiddel.
Leder, Helen French
Hydrogeologi inngår i studieprogrammet «Miljøgeologi» ved Universitetet i Oslo.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Seksjon for byggeråstoffer og geokjemi ved NGU er med i et samarbeid mellom Polen, Ukraina, Latvia og Estland, for å se på utfordringer med grunnvann på tvers landegrensene.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...

Pages