82 results
Tenk deg at du er ute i naturen, og byrjar å diskutere geologi med turkameraten. De tar opp mobilen og finn eit kart som fortel kor de står, og de får opp eit tredimensjonalt bilete av geologien akkurat der.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
Håpet om at fjellet Løvstakken skulle varme opp Bergen sentrum, ser ut til å briste. Resultatene fra NGUs prøveboringer, viser at temperaturen i fjellet er lavere enn antatt.
For mellom fire og fem millioner år siden lå sjøisgrensen i Arktis mye lengre nord enn i dag. En maksimal sjøisutbredelse, som den vi ser i dag, oppsto første gang for rundt 2,6 millioner år siden.
Over 100 deltakere gjester NGU-dagen "Verdifull naturarv" denne uka. Temaet er forvaltning, bruk og vern av Norges geologiske mangfold.
Eit nytt forskingssenter etablert av NGU og NTNU skal samordna forsking og utvikling som er knytt til mineral og bergarter, som samfunnet treng.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Et NGU-ledet prosjekt får midler fra Forskningsrådet, for å drive petroleumsforskning i Norskehavet og Barentshavet.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Målinger som NGU har foretatt i Trøndelag og Helgeland, viser at det er høye konsentrasjoner av uran i indre og ytre Namdal. Dette kan igjen føre til den kreftfremkallende gassen radon. NGU og Statens strålevern ber namdalingene sjekke husene sine.
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Det lille stedet Ramså på Andøya skjuler geologiske skatter. I sommer har NGU boret i bakken for å finne ut mer om den unike undergrunnen.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

NGU var med då Bryggen i Bergen vart berga. No kjem historia om redningsaksjonen, i ei heilt ny bok.
AGDENES: Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
En målesonde fra et helikopter, som NGU bruker til kartlegging av berggrunnen, hektet mandag ettermiddag i en høyspentlinje 12 km sør for Narvik. Ingen er skadd i hendelsen.
Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
En grundig gjennomgang av geologien på Byneset i Trondheim, har gitt ny og viktig informasjon. Blant annet er det kartlagt over 100 skredgroper.
Norge har god kontroll på sine farlige fjell. Godt å vite når katastrofefilmen Bølgen ruller over kinolerretet.
Iskappen over Dronning Maud Land i Antarktis har vært tykkere enn i dag. Nå skal forskere granske løst steinmateriale i fjellene for å avsløre når isen var på sitt tykkeste.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.
NGU endrer logo og grafisk profil. Norges geologiske undersøkelse ønsker med de nye grepene å føre stolte historiske tradisjoner inn i framtida.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.
Det begynte med kartblad Vinje i 1958. Feltassistent Ellen Sigmond fra Universitetet i Oslo var 22 år og på sitt første feltarbeid. I dag har NGU-veteranen kartlagt store deler av fjellomådene i Sør-Norge. Hun har drevet med feltarbeid i 57 år.

Datasettet gir en oversikt over landets grunnvannsbrønner og -kilder samt grunnvannskvalitet. Det er primært brønnborefirmaene som leverer rapporter om brønner, og dataene registreres etter en bestemt mal i henhold til forskrift. De innrapporterte brønndataene blir kvalitetssikret av NGU. 

Forskere fra NGU skal de neste fire årene granske klima- og brevariasjoner på Jan Mayen. Klimaforskningen er finansiert av Norges forskningsråd, som innvilget søknaden med toppkarakter og beskrivelsen "eksepsjonell".
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.
Mange av Trondheims beboere merket jordskjelvet mandag kveld. Skjelvet målte 2,0 på Richters Skala, og det er slett ikke uvanlig med jordskjelv av denne størrelsen i Norge.
NGUs omfattende kartlegging av mineralressurser fortsetter, både i Nord- og Sør-Norge. I det framlagte forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen 30 millioner kroner til fortsatt mineralleting.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er eier av datasettet. Dataene viser områder som er belagt med bergrettigheter for statens mineraler, som definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)" §7. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelses (UND)- og utvinningsretter (UTV). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; datasettet har overlappende flater, men de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet. Første prioritet gjelder basert på mottatt dato, beskrevet i attributtet InnsendtDato. Mer informasjon fås ved henvendelse til DMF.

Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på kart. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) og Mineralressurser i Sør-Norge (MINS) med 25 millioner kroner neste år.
NGU og Helitrans har endret rutiner for flymålinger, etter at et helikopter hektet sonden i en høyspentledning. I en fersk rapport ber Statens Havarikommisjon (SHT) om en ny risikovurdering.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
- En digital 3D-modell over Norge vil bety en ny verden for kartlegging av løsmasser og skred, sier spesialrådgiver Jan Høst ved NGU. I høst ga regjeringen klarsignal til arbeidet med en felles nasjonal høydemodell.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

NGUs adm.dir Morten Smelror tror forskningen som FRAM2014/2015-ekspedisjonen har gjennomført, vil få stor betydning for vår forståelse av geologien i Polhavet. 22.

Pages