45 results

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Tjenesten viser registrerte forekomster av naturstein inndelt i gruppe og undertype, samt natursteinsområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

Kartet viser soner der det sannsynligvis er svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av dypforvitring. Det er et hjelpemiddel for planlegging av tunneler, fjellhaller mv. Kartet er fremstilt ved å samtolke magnetiske data målt fra fly- og helikopter med digital topografi. Der begge disse datasettene viser lave verdier, kan det være dypforvitrede soner som skaper problemer ved tunneldriving. Ved flere tunnelprosjekter med til dels store drivingsproblemer, har en i ettertid kunnet påvise disse sonene ved bruk av aktsomhetskartet.

NGUs forskere har siden sommeren 2011 presentert nye datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. Kartleggingen, både geofysisk, geokjemisk og geologisk, fortsetter gjennom 2014. Ferdig behandlede data blir offentliggjort så snart de er klare. Geofysikken er gjort med hjelp av målinger utført fra fly og helikopter. Inntil videre foreligger disse i utlistet form

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av bunnprøver, vanndyp, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike kornstørrelsesfraksjoner i sedimentet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:750 000 - 1:5 000 000.

Karttjenesten geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere.Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne i mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Datasettet gir en oversikt over landets grunnvannsbrønner og -kilder samt grunnvannskvalitet. Det er primært brønnborefirmaene som leverer rapporter om brønner, og dataene registreres etter en bestemt mal i henhold til forskrift. De innrapporterte brønndataene blir kvalitetssikret av NGU. 

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er eier av datasettet. Dataene viser områder som er belagt med bergrettigheter for statens mineraler, som definert av "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)" §7. Datasettet inneholder definerte områder for undersøkelses (UND)- og utvinningsretter (UTV). Det kan være utstedt flere bergrettigheter for samme geografiske område; datasettet har overlappende flater, men de individuelle rettighetene har forskjellig prioritet. Første prioritet gjelder basert på mottatt dato, beskrevet i attributtet InnsendtDato. Mer informasjon fås ved henvendelse til DMF.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Tjenesten viser registrerte forekomster av metaller. Tjenesten er tilgjengelig i applikasjonen sammen med NatursteinWMS2, IndustrimineralerWMS2 og BergrettigheterWMS. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Datasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i havbunnen. Datasettet dekker utvalgte kyst- og fjordområder, og kan anvendes som underlag for areal- og miljøplanlegging. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Løsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, vurdering av grunnforhold, grunnvannspotensiale og infiltrasjonsmuligheter.Løsmassedata i målestokkområdet 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. I kommunal planlegging er det behov for mer detaljerte løsmassedata (N50 og større). Data kartlagt i 1:50.000 eller bedre kan da benyttes.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Tjenesten viser registrerte forekomster av industrimineraler inndelt i gruppe og undertype, samt industrimineralområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Pages