543 results
Når man borer grunnvanns- eller energibrønner er det viktig at arbeidet dokumenteres i tilfelle det i ettertid oppstår problemer og må foretas utbedringer.
Det er risiko forbundet med brønnboring. Miljøskader kan oppstå under anleggsvirksomhet som følge av utslipp av boreslam eller annen forurensning. Boringer kan skade infrastruktur eller påvirke grunnstabilitet.
Boringer kan komme i konflikt med eksisterende infrastruktur, som for eksempel vann- og avløpsledninger, med risiko for gjennomboring og skader.
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører alltid en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen.
I løpet av de siste 20-30 årene har NGU bygd opp stor erfaring med innsamling, prosessering og tolkning av en rekke geofysiske datasett, både på land og til havs.
Her er en oversikt over helikopterlandringer og mulig droneflyvning i regi av NGU i sommer og høst.
De fleste brønner som bores i dag benyttes for utnyttelse av grunnvarme, og de fleste bores i fjell. Det bores etter grunnvann til drikkevann både i løsmasser og fjell.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
NGUs fotoarkiv inneholder historiske så vel som dagsaktuelle bilder fra NGUs virksomhet.
API står for Application Programming Interface. På norsk ville vi kanskje sagt programmeringsgrensesnitt eller maskin-til-maskin grensesnitt. NGU ønsker å legge til rette for integrasjoner mot NGUs ulike databaser.
Mer innhold kommer snart...
KRONIKK: God kunnskap om havbunnen gjør det enklere å fiske bærekraftig, samtidig som det hindrer tap av redskap. Vi trenger kunnskap som kan gi oss gode kart over hva som er på havbunnen, men slik kunnskap kommer ikke av seg selv.
Lørdag 3.11. i tidsrommet 9-16 utføres oppdatering av NGUs forvaltningsdatabase.
Lurer du på noe innen geologi?
Landskapet vårt har en unik historie som omfatter tapte oseaner, kontinenter i bevegelse, vulkaner og isbreer.
Her vil du finne ulike historiske kartprodukter og nedlastbare datasett som ikke inngår i våre nasjonale geologiske databaser.
NFG består av ti institusjoner i Norge med aktiviteter innen hydrogeologi og grunnvann. Forumet ble stiftet i april 2016.
Hvorfor skal du være medlem av IAH? Og hvilke fordeler vil et medlemskap gi deg?
Hydrogeologi inngår i studieprogrammet «Miljøgeologi» ved Universitetet i Oslo.
Vår husvert skal foreta større utskiftinger på det eletriske anlegget. Dette medfører at vi tar ned det meste av vår IT-infrastruktur fredag 14.desember kl 16. Enkelte tjenester slik som epost blir forsøkt opprettholdt i perioden.
Her finner du blant annet WMS-adresser fra NGU for oppkobling i egne kartinnsyn eller GIS-programvare. Dette er typisk omtalt som karttjenester.
Oppdatering av databasen og karttjenesten MarinBunnsedimenterWMS vil medføre at kartlaget «Bunnsedimenter (kornstørrelse) sokkelkart» (LAYER NAME=Kornstorrelse_Sokkel) vil bli fjernet fra tjenesten.
Karttjenesten NGU_EMODNET_Submarine_Slides skal fases ut da andre partnere i EMODNET-prosjektet har tatt over administrering av skreddata i Europa og tilbyr en oppdatert karttjeneste.
Publikasjonsserien NGU Tema er en formidlingskanal for NGUs virksomhet som utfyller NGUs rapportserie. NGU Tema inkluderer både brosjyrer, statistikk, kartbeskrivelser, populariserte bøker og publikasjoner. Serien startet i 2019.
Et grunnvannsverk er et vannforsyningssystem som leverer drikkevann fra grunnvannet til mer enn en enkelt bolig eller fritidsbolig. Grunnvannsverk består normalt av vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) Telefon: 73 90 40 00 Telefax: 73 92 16 20  E-post: ngu@ngu.no / grunnvann@ngu.no Web: www.ngu.no / www.grunnvann.no Nettansvarlig: Marianne Engdal
Omlag 15 % av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter. Det finnes enkle tiltak for å redusere radonkonsentrasjon fra vann.
NGUs infrastruktur for kart på nett (med unntak av WMS-tjenestene) var utilgjengelig nå på morgenkvisten, men var operativ igjen fra kl 09:22 Hvis det fortsatt er noe som ikke virker, ber vi om at dette varsles til wmsdrift@ngu.no
Forbruket av byggeråstoffer i Norge er økende og domineres av knust berg (pukk). For sand- og grus er forbruket stabilt, men har i store forbruksområder begynt å bli en knapphetsressurs.
Her finnes tilleggsopplysninger for NGU-rapporter om sand, grus og pukk som går på totalt og utnyttbart volum og klassifisering av forekomster.
Gneis er betegnelsen på en gruppe metamorfe bergarter som viser stor variasjon i farge og struktur. Gneis som benyttes som naturstein har ofte en sammensetning som likner granitt.
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineralene i jordskorpen, som inneholder gjennomsnittlig 15 % kvarts.
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Kvarts er et vanlig bergartsdannende mineral som har en rekke ulike bruksområder.
Jordskred og flomskred er vanlige skredtyper i Norge. Disse utløses i bratt terreng i forbindelse med mye regn på kort tid og/eller sterk snøsmelting. Menneskelige inngrep i bratte dalsider kan øke faren for jordskred og flomskred.
Hva består grunnen av, og hvilken styrke og bæreevne har den? Svaret på dette kartlegges med geotekniske metoder. Mye og kritisk informasjon kan hentes ut av hull i bakken.
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.

Pages