23 results
Fra fjorder til dype hav. NGUs medarbeidere er med på hele 40 bidrag i den nye boka "Atlas of submarine glacial landforms".
Grønt skifte, blå vekst, digitalisering. Her er hele programmet for NGU-dagen 2018. Arrangementet er gratis. Merk at alle foredragene blir strømmet.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:500 000 - 1:1 000 000.

Datasettet viser en rekke landformer på bunnen i norske kyst- og havområder. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), dannet ved utglidninger av sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger), osv. Kunnskap om landformer gir oss forståelse av prosessene i det marine miljø, både de som formet havbunnen under og rett etter istiden, og de som påvirker havbunnen i dag.

Datasettet består av over 62 000 datapunkter fra norske fjorder og kystnære områder. Datapunktene er samlet inn av Kartverket sjødivisjonen i forbindelse med dybde-kartlegging. Datapunktene gir indikasjon om hvilken bunntype man kan forvente (for eksempel om det er grovkornige eller finkornige sedimenter). Fordelingen av sedimenter på bunnen er nært knyttet opp mot de fysiske forholdene og forteller mye om det undersjøiske landskapet, strøm, bølgevasking og sedimentære prosesser. 

NGUs fotoarkiv inneholder historiske så vel som dagsaktuelle bilder fra NGUs virksomhet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) Telefon: 73 90 40 00 Telefax: 73 92 16 20  E-post: ngu@ngu.no / grunnvann@ngu.no Web: www.ngu.no / www.grunnvann.no Nettansvarlig: Marianne Engdal
Kva er mikrobiologisk vasskvalitet?
Vårt geologiske mangfold bidrar til naturopplevelser. Dette gjenspeiles også i arbeidet med å ta vare på viktige deler av klodens natur- og kulturarv, både nasjonalt og internasjonalt.
Noen steder har en så spennende geologisk historie å fortelle at den utgjør et reisemål i seg selv. UNESCO har siden 2015 støttet og koordinert utnevnelsen av Globale Geoparker.
På UNESCOs generalkonferanse den 17. november 2015 ble et nytt internasjonalt program – Internasjonal Geoscience and Geoparks Programme (IGGP) – vedtatt.
Den 16. juni 2014 samlet deler av det norske geofagmiljøet seg i Norsk komité for geoparker og geoarv. Komiteens representanter kommer fra følgende institusjoner:
Det finnes mange lokale initiativer som kalles geoparker, fordi tittelen ikke er beskyttet. Noen av dem kan i framtiden bli UNESCO globale geoparker, andre kan bli nasjonale geoparker som kalles Norske Geoparker.
UNESCOs verdensarvkonvensjon ble opprettet i 1972. Det mest kjente resultatet fra denne opprettelsen er lista over verdens kultur- og naturarv.
Utarbeidet i samarbeid med Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
Kva for problem med vasskvaliteten av kjemisk art kan oppstå i ein grunnvatnsbrunn
Noregs geologiske undersøking fråskriv seg ansvar i samband med eventuelle feil i svara nedanfor. Ytterligare informasjon om sentrale juridiske spørsmål finst i Vann- og avløpsrett
Nedenfor er det lista ei rekke spørsmål som ofte går att i samband med vassforsyning basert på grunnvatn.
Kor mykje vatn bør eg ha, og kor stor er sjansen for ikkje å få nok? Det er utarbeida ein rettleiande tabell for kor mykje vatn som forbrukast pr. døgn av ein husstand, eit gardsbruk, ei hytte etc.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.
Norges geologiske undersøkelse er en forskningsbasert forvaltningsinstitusjon underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Det årlige tildelingsbrevet fastsetter mål, prioriteringer og resultatkrav for NGU.