525 results
Forvaltning av geofaglig kunnskap og data er en av NGUs kjerneoppgaver. Den økende mengden av data som samles inn skal ivaretas, lagres og forvaltes på en måte som gjør den anvendbar i dag og i generasjoner framover.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Liste over tilgjengelige tyngdeanomalikart
Har du spurt deg selv en gang «Hva skjer egentlig med vannet i undergrunnen?» Så har du kanskje lyst til å lære deg mer om hydrogeologi og grunnvannet sin eventyrlig reise gjennom jordsmonn, løsmasser og fjell.
Leder, Helen French
Kvartsitt er omdannet kvartssandstein. Det vil si at bergarten består av vesentlig mineralet kvarts. Derfor er dette en særdeles hard bergart og kun helt unike typer benyttes som naturstein.
Geofarer er naturlige prosesser som skjer på jorden og samfunnet må tilpasse seg til dem. Skred er den naturhendelse i Norge som har forårsaket flest tap av liv og mest økonomisk tap.
Grå og unnselig stein til bygninger, betong, veier og infrastruktur er ett av de råstoffene som det brukes mest av, både globalt og lokalt. Dette kalles gjerne byggeråstoffer.
Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser (VRL §46). Oppgaveplikten omfatter brønner og rapporter. Forskriften gjelder siden 1.
Gjennom en årrekke har UiO og NMBU samarbeidet om et årlig feltkurs i hydrogeologi, et samarbeid som bidrar til samfunnsnyttig læring.
Sand, grus og pukk er ikke fornybare ressurser og forbrukes i et raskt tempo. Dette har allerede ført til ressursknapphet mange steder i landet, særlig i områder med høy befolkningstetthet.
Hydrogeologi inngår i studieretningen Naturgeografi som er en spesialisering innenfor studieprogrammet i «Geografi» ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.
Ble Norges fjell dannet i gamle tektoniske kollisjoner, eller kommer de fra nyere geologiske prosesser?
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
NGU leverer kart over en rekke marine tema. Fokus er på geologiske bunnforhold, men kartene finnes i flere formater og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper.
NGU har gjennom flere tiår gjennomført kvartærgeologisk kartlegging i Norge. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte.
Grunnvann er mer enn bare drikkevann. Grunnvann er også en viktig ressurs med mange andre bruksområder som vann til husholdning, jordbruk, industri, som energikilde for grunnvarme og som kildevann for salg på flasker.
Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg.
Kartlegging av undersjøiske skred og skredfare er en viktig aktivitet i Maringeologi. Vi har vært involvert i en lang rekke kartleggings- og forskningsprosjekter både i fjordene og på kontinentalsokkelen.
Jordskjelv er bevegelser som oppstår der spenninger blir utløst i form av et plutselig brudd i grunnen.
I mange norske byer regner det mye og heftig. Avløpssystemet kan lett bli overbelastet slik at vannet oversvømmer veger, trenger inn i kjellere og forårsaker skade. Løsningen kan være å infiltrere regnvannet lokalt.
Alle fasene og prosessene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven (PBL) vil i ulik grad generere behov for geologisk informasjon.
NGU har et offentlig fagbibliotek. Både bedrifter, privatpersoner, skoleelever og andre bibliotek kan benytte samlingen.
Planleggere har behov for geologisk informasjon til å løse oppgaver innen kommunale planprosesser, basert på gitte plannivå og regelverk, som i siste instans har sin legitimitet i plan- og bygningsloven (PBL).
Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium feltspat (plagioklas). Hvis mengdeforholdet mellom kalsium og natrium er "riktig" viser krystallene intens fargespill i blått, gult og grønt.
Natursteinen har flere viktige bruksområder.
Murestein utgjør grovt formatterte steinblokker som benyttes i tørrmurer av forskjellig slag. Flere bergartstyper benyttes til formålet, men helst dem som lett kan spaltes i plater og rektangulære stykker.
Kvalitetskrav til naturstein er knyttet til en rekke faktorer. Fysiske egenskaper og holdbarhet er viktig for bruksområde, mens farge og struktur (estetiske egenskaper) er ofte avgjørende for brukernes valg.
Naturstein produseres ved å dele opp berget i store blokker. Deretter deles blokkene opp til plater eller emner.
Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Glimmerskifer er dannet ved omdanning (metamorfose) av leirstein ved høy temperatur. Glimmermineraler (muskovitt og/eller biotitt) og harde mineraler (granat, staurolitt, kyanitt) har erstattet leirmineralene.
Kvartsskifer er omdannet (metamorf) sandstein som under omdanningsprosessen fikk utviklet rytmiske sjikt av glimmer som bergarten kan spaltes til plater langs.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Geologisk informasjon er nødvendig for å forvalte grus- og pukkressursene på en fremtidsrettet måte.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
NGUs kunnskap og data er nyttige i en rekke ulike sektorer i det norske samfunnet. Vi legger derfor stor vekt på systematisk å utvikle og vedlikeholde et godt samarbeid med andre etater og organisasjoner i Norge.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.

Pages