524 results
Grunnvannsbrønner i løsmasser gir normalt de største vannmengdene, men krever ofte grunnvannsundersøkelser i forkant for å finne en egnet lokalitet og vurderinger hvordan vannuttaket påvirker omgivelsene.
I mange deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt.
Alunskifer; bergarten som gir oss alt - som vi ikke vil ha. Alunskifer ble dannet i oksygenfattig havbunn for ca.
Grunnvannskvalitet blir ikke bare påvirket av geologi. Aktiviteter som foregår over eller under terreng kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.
Energibrønner henter varme fra grunnen. Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen; utvekslet i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.
Sonderboringer er en type undersøkelsesboring som utføres i for å bestemme løsmassenes egenskaper og tykkelse. Sonderboringer utføres gjerne i forundersøkelser ved planlagt grunnvannsuttak i løsmasser.
Utarbeidet i samarbeid med Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
I Norge er det de rikelige mengdene med overflatevann som er den viktigste kilden til drikkevann.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Når drikkevanns- og/eller energibrønner plasseres i nærheten av hverandre, kan det potensielt påvirke grunnvannskvalitet, -mengde, og -temperaturen i de enkelte brønnene.
Grunnvann i Norge brukes til drikkevann, mineralvann og i industrien til for eksempel akvakultur og fiskeoppdrett. I stadig økende grad brukes grunnvann til oppvarming av hus, kontorer og industribygg.
Kva for problem med vasskvaliteten av kjemisk art kan oppstå i ein grunnvatnsbrunn
IAH-Norge er en del av den internasjonale organisasjonen av hydrogeologer. IAH-Norge ble stiftet i 2000-2001 ved særlig stort engasjement fra Kim Rudolph-Lund. I dag består IAH-Norge av ca. 40 medlemmer fra mange ulike bransjer, inkludert studenter.
Noregs geologiske undersøking fråskriv seg ansvar i samband med eventuelle feil i svara nedanfor. Ytterligare informasjon om sentrale juridiske spørsmål finst i Vann- og avløpsrett
IAH-Norge jobber for å være et forum for praktiserende hydrogeologer og studenter.
Nedenfor er det lista ei rekke spørsmål som ofte går att i samband med vassforsyning basert på grunnvatn.
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.
Grunnvann er en viktig faktor for grunnstabilitet. Når grunnvannsstanden senkes i jordmassene, kan massene sette seg. Dette vil kunne skape store problemer for bygninger og konstruksjoner som er fundamentert på setningsømfintlige løsmasser.
Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.
Kor mykje vatn bør eg ha, og kor stor er sjansen for ikkje å få nok? Det er utarbeida ein rettleiande tabell for kor mykje vatn som forbrukast pr. døgn av ein husstand, eit gardsbruk, ei hytte etc.
Masteroppgave i hydrogeologi? IAH-Norge gir ett års studentstøtte på medlemskap
Grunnvannet i en akvifer skiftes ut relativt langsomt. Grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning kan forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år, det er derfor viktig å beskytte vannkilden.
Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser skal gi offentlig kunnskap om grunnvannsressurser i Norge.
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
Ved å sjå på korleis dei store trekka i den geologiske historia har sett spor etter seg i dei ulike delane av landet, kan me skildra Noregs berggrunn.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Vår geologiske arv, i tydinga stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Den geologiske tidsskalaen er eit rammeverk for å plassera Jordas lange og komplekse geologiske historie inn i eitt og same system.
Berggrunnsgeologi omhandlar jordas utvikling og korleis ulike prosessar gjennom tid har gjeve opphav til notidas fordeling av ulike bergartar på overflata og nedover i djupet.
Vår mangfaldige natur er samansett av vårt biologiske mangfald, landskapsmessege mangfald og vårt geologiske mangfald. Til liks med det biologiske mangfaldet, har det geologiske mangfaldet ei rekkje viktige bruksområde.
Det geologiske mangfaldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Geologisk mangfald er variasjonane i berggrunn, mineral, lausmassar, landformer og prosessane som skapar dei.
NGU er til for deg som brukar. Her finn du nokre av våre tilbod til deg. Me tilbyr ei rekkje tenester. Mellom dei mest sentrale er laboratoriet, det offentlege biblioteket og svartenesta om geologi.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.

Pages