525 results
For å feire at periodesystemet blir 150 år i 2019, har NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim gått sammen om prosjektet "Stjernestøv - Kjemi i farta".
"Gisle Gråstein og Frida Fossil", er NGUs første dukkefilm. På en morsom måte forteller filmen at steiner kan ha stor verdi, selv om det kanskje ikke ser slikt ut ved første øyekast.
Her finner du videoer som forklarer ulike geologiske fenomen eller prosjekter vi jobber med på en enkel måte.
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense er en av NGUs nettjenester. Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Olivin er regnet som et meget miljøvennlig mineral. Det er et av Norges viktigste industrimineraler, og Norge har så mye som halvparten av verdensproduksjonen av olivin.
Talk kan brukes til mer enn å pudre spedbarnsrumper i form av talkum. Mineralet er en viktig bestanddel i en rekke dagligdagse produkter som plast, maling, kosmetikk og papir.
Linnajavri-området nær grensen mot Sverige i Hamarøy kommune, Nordland fylke, er Norges største talk- og klebersteinsforekomst.
Jordens niende mest vanlige grunnstoff deler navn med planeten Saturns største måne, Titan, og utgjør om lag 0,6 % av jordskorpens vekt.
Industrimineraler er fellesbetegnelse for ikke-metalliske mineraler og bergarter som har industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper.
Energimineraler er naturlige geologiske råstoffer som kan omdannes til energi, og omfatter både fossile brensler som kull, råolje og naturgass og mineraler som er råstoffer til kjernefysisk energi.
Kull er et fast materiale av organisk opphav, primært planter, som avgir energi ved forbrenning. Opphavsmessig er kull nært beslektet med olje og gass, mens utvinningsmetodene som brukes, har mer til felles med ordinær gruvedrift.
Kjernekraft utgjør omtrent 10 % av verdens energiproduksjon. Råstoffene finner vi i energimineraler rike på uran (U) og thorium (Th).
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
Jern er det nest vanligste metallet på jorda og forbrukes i store mengder. Titan brukes i stållegeringer og rustfritt stål, mens jernlegeringsmetallene gir forskjellige egenskaper til stål og støpejern.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
Feltspatmineralene er den viktigste gruppen av byggeklossene i jordskorpens bergarter og har en rekke anvendelsesområder. Nefelin opptrer ofte sammen feltspat, blant annet i bergarten nefelinsyenitt, og har dels overlappende anvendelsesområder.
Ordet grafitt er avledet av det greske ordet "graphein" som betyr "å skrive" - men skriveredskaper som blyanter utgjør en liten og minkende andel av forbruket av mineralet grafitt.
Basemetaller er definert som metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt med luft, og som verken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edelmetaller.
Edelmetaller er metaller som kjemisk sett er lite reaktive med tanke på korrosjon og oksidasjon. Metallene er relativt sjeldne og av høy økonomisk verdi.
Dagens ressurser er knappe; Finnes det alternative materialer til sand og grus?
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
Bruk av bergarter og mineraler har foregått siden de første menneskene kom til Norge. Mange gamle gruver og steinbrudd over det ganske land vitner om denne aktiviteten. Flere av dem er tilrettelagt for besøkende.
Mange steiner synes grå og unnselige, men kan ha stor verdi og brukes i et stort antall produkter fra metaller til papir, kosmetikk og plast, kunstgjødsel og mat, glass og keramikk og mye, mye mer.
Vår geologiske arv, i tydinga stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.
Vår mangfaldige natur er samansett av vårt biologiske mangfald, landskapsmessege mangfald og vårt geologiske mangfald. Til liks med det biologiske mangfaldet, har det geologiske mangfaldet ei rekkje viktige bruksområde.
Hydrogeologi inngår i studieprogrammene «Tekniske geofag» (Sivilingeniør) og «Geologi (Realfag)» (Bachelor/Master) ved Institutt for geovitenskap og petroleum.
Her legger vi ut nyheter om og fra NADAG.
Strukturgeologi er et fagområde i geologi hvor man studerer hvordan bergarter deformeres som svar på spenninger inne i Jorden. Bergartene, og mineralene som danner dem, tar opp de indre spenningene.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferomertri eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i landskapet, som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
EUs Vanndirektiv, med det underliggende Grunnvannsdirektiv, er det viktigste direktivet EU kommisjonen har innført for å bedre vannmiljøet i Europa.
For 400 millioner år siden, lå Norge plassert i tropene. Med tiden, har Norge sakte beveget seg nordover.
Sprekker og hulrom i berget er fylt av grunnvann, og dette vannet er en viktig kilde til vannforsyning i områder med spredt bosetting.
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
NGUs hovedkontor ligger i Trondheim. I tillegg er det et avdelingskontor i Tromsø og et borkjernesenter på Løkken i Trøndelag.
NGU kartlegger Norges berggrunn og har ansvar for den nasjonale berggrunnsdatabasen. Berggrunnskart er tilgjengelig på nett og kan bestilles som trykte kart.
Berggrunnsgeologi omhandlar jordas utvikling og korleis ulike prosessar gjennom tid har gjeve opphav til notidas fordeling av ulike bergartar på overflata og nedover i djupet.
Den geologiske tidsskalaen er eit rammeverk for å plassera Jordas lange og komplekse geologiske historie inn i eitt og same system.
Flere steder i landet finnes steinsentre og steinparker der man kan stifte nærmere bekjentskap med bergarter og mineraler fra inn- og utland.

Pages