524 results
Norges geologi gir rom for majestetiske og minnerike opplevelser. Geoturisme har blitt en sterk nisje, med både geoparker og geologiske attraksjoner.
Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg.
Kartlegging av undersjøiske skred og skredfare er en viktig aktivitet i Maringeologi. Vi har vært involvert i en lang rekke kartleggings- og forskningsprosjekter både i fjordene og på kontinentalsokkelen.
Jordskjelv er bevegelser som oppstår der spenninger blir utløst i form av et plutselig brudd i grunnen.
I mange norske byer regner det mye og heftig. Avløpssystemet kan lett bli overbelastet slik at vannet oversvømmer veger, trenger inn i kjellere og forårsaker skade. Løsningen kan være å infiltrere regnvannet lokalt.
Energimineraler er naturlige geologiske råstoffer som kan omdannes til energi, og omfatter både fossile brensler som kull, råolje og naturgass og mineraler som er råstoffer til kjernefysisk energi.
Alle fasene og prosessene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven (PBL) vil i ulik grad generere behov for geologisk informasjon.
NGU har et offentlig fagbibliotek. Både bedrifter, privatpersoner, skoleelever og andre bibliotek kan benytte samlingen.
Planleggere har behov for geologisk informasjon til å løse oppgaver innen kommunale planprosesser, basert på gitte plannivå og regelverk, som i siste instans har sin legitimitet i plan- og bygningsloven (PBL).
Mange steiner synes grå og unnselige, men kan ha stor verdi og brukes i et stort antall produkter fra metaller til papir, kosmetikk og plast, kunstgjødsel og mat, glass og keramikk og mye, mye mer.
Strukturgeologi er et fagområde i geologi hvor man studerer hvordan bergarter deformeres som svar på spenninger inne i Jorden. Bergartene, og mineralene som danner dem, tar opp de indre spenningene.
Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium feltspat (plagioklas). Hvis mengdeforholdet mellom kalsium og natrium er "riktig" viser krystallene intens fargespill i blått, gult og grønt.
Natursteinen har flere viktige bruksområder.
Murestein utgjør grovt formatterte steinblokker som benyttes i tørrmurer av forskjellig slag. Flere bergartstyper benyttes til formålet, men helst dem som lett kan spaltes i plater og rektangulære stykker.
Kvalitetskrav til naturstein er knyttet til en rekke faktorer. Fysiske egenskaper og holdbarhet er viktig for bruksområde, mens farge og struktur (estetiske egenskaper) er ofte avgjørende for brukernes valg.
Naturstein produseres ved å dele opp berget i store blokker. Deretter deles blokkene opp til plater eller emner.
Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Glimmerskifer er dannet ved omdanning (metamorfose) av leirstein ved høy temperatur. Glimmermineraler (muskovitt og/eller biotitt) og harde mineraler (granat, staurolitt, kyanitt) har erstattet leirmineralene.
Kvartsskifer er omdannet (metamorf) sandstein som under omdanningsprosessen fikk utviklet rytmiske sjikt av glimmer som bergarten kan spaltes til plater langs.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Geologisk informasjon er nødvendig for å forvalte grus- og pukkressursene på en fremtidsrettet måte.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
NGUs kunnskap og data er nyttige i en rekke ulike sektorer i det norske samfunnet. Vi legger derfor stor vekt på systematisk å utvikle og vedlikeholde et godt samarbeid med andre etater og organisasjoner i Norge.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.
 
Dette er en serie frittstående, populærvitenskapelige temaartikler som fritt kan lastes ned eller skrives ut. Artikler på engelsk og/eller norsk.
Her finner du noen eksempler på bruk av InSAR-data.
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
Kan du tenke deg et liv uten metaller? Mye av din hverdag baseres på bruk av metaller, for eksempel mobiltelefoner og andre elektroniske artikler, biler, redskaper, osv.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferomertri eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i landskapet, som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Jern er det nest vanligste metallet på jorda og forbrukes i store mengder. Titan brukes i stållegeringer og rustfritt stål, mens jernlegeringsmetallene gir forskjellige egenskaper til stål og støpejern.
Data i 3D er viktig for fremtiden. NGU satser på økt bruk av data i flere dimensjoner, og etablering av ulike data i 3D. På denne siden vil vi gjerne vise deg noen eksempler på 3D-data i utvalgte visualiseringsverktøy.
Hvert år utgir NGU rapporter, seriepublikasjoner, bøker og brosjyrer. Mange av dem finnes nedlastbare på NGUs nettsider.
Her kan du bestille våre trykte kart.
Gravimetri bygger på det faktum at en masse utøver en tiltrekkende kraft på andre masser.
Magnetometri bygger på det faktum at en magnet utøver en kraft på en annen magnet.
Seismologi (fra gresk seismos = jordskjelv og logos = kunnskap) er læren om jordskjelv og utbredelse av elastiske bølger gjennom jordkloden. I aktiv seismikk genererer man et signal (f. eks.

Pages