Content type

Topic

Year published

565 results
Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.
Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Geokjemiske kart er produkt av en rekke forhold: Formål, område, prøvetakingsmedium, prøvetakingstetthet, prøvepreparering og analyse, kvalitetskontroll og kartframstilling, tilgjengelige ressurser.
Vårt geologiske mangfold bidrar til naturopplevelser. Dette gjenspeiles også i arbeidet med å ta vare på viktige deler av klodens natur- og kulturarv, både nasjonalt og internasjonalt.
Noen steder har en så spennende geologisk historie å fortelle at den utgjør et reisemål i seg selv. UNESCO har siden 2015 støttet og koordinert utnevnelsen av Globale Geoparker.
På UNESCOs generalkonferanse den 17. november 2015 ble et nytt internasjonalt program – Internasjonal Geoscience and Geoparks Programme (IGGP) – vedtatt.
Den 16. juni 2014 samlet deler av det norske geofagmiljøet seg i Norsk komité for geoparker og geoarv. Komiteens representanter kommer fra følgende institusjoner:
Det finnes mange lokale initiativer som kalles geoparker, fordi tittelen ikke er beskyttet. Noen av dem kan i framtiden bli UNESCO globale geoparker, andre kan bli nasjonale geoparker som kalles Norske Geoparker.
UNESCOs verdensarvkonvensjon ble opprettet i 1972. Det mest kjente resultatet fra denne opprettelsen er lista over verdens kultur- og naturarv.
Det er påske. Du glir på ski gjennom et vakkert snødekket landskap med sol i ansiktet. Vel tilbake på hytta gleder du deg til å lese en spennende påskekrim. Men du er jo selv med i et stort geologisk mysterium!
NGU må videreføre sin faglighet, kvalitet og relevans som leverandør av geologiske data. Samtidig må NGU i større grad konsentrere virksomheten om kjerneoppgavene.
Oksygenfattig grunnvann fra berggrunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av jern og mangan. Ved tilgang på luft kan jernet felle ut, ofte ved hjelp av biofilmdannende jernbakterier slik at rustknoller dannes i for eksempel drikkevannsledninger.
Mange kjemiske og fysiske prosesser bidrar til grunnvannets kvalitet. Alt grunnvann har vært nedbør og er derfor påvirket av nedbørskjemi. Ved lang nok oppholdstid og gode filtreringsegenskaper i grunnen, kan grunnvann drikkes uten videre rensing.
Grunnvannsbrønner i løsmasser gir normalt de største vannmengdene, men krever ofte grunnvannsundersøkelser i forkant for å finne en egnet lokalitet og vurderinger hvordan vannuttaket påvirker omgivelsene.
I mange deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt.
Alunskifer; bergarten som gir oss alt - som vi ikke vil ha. Alunskifer ble dannet i oksygenfattig havbunn for ca.
Grunnvannskvalitet blir ikke bare påvirket av geologi. Aktiviteter som foregår over eller under terreng kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.
Energibrønner henter varme fra grunnen. Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen; utvekslet i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.
Sonderboringer er en type undersøkelsesboring som utføres i for å bestemme løsmassenes egenskaper og tykkelse. Sonderboringer utføres gjerne i forundersøkelser ved planlagt grunnvannsuttak i løsmasser.
I Norge er det de rikelige mengdene med overflatevann som er den viktigste kilden til drikkevann.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Når drikkevanns- og/eller energibrønner plasseres i nærheten av hverandre, kan det potensielt påvirke grunnvannskvalitet, -mengde, og -temperaturen i de enkelte brønnene.
Grunnvann i Norge brukes til drikkevann, mineralvann og i industrien til for eksempel akvakultur og fiskeoppdrett. I stadig økende grad brukes grunnvann til oppvarming av hus, kontorer og industribygg.
IAH-Norge er en del av den internasjonale organisasjonen av hydrogeologer. IAH-Norge ble stiftet i 2000-2001 ved særlig stort engasjement fra Kim Rudolph-Lund. I dag består IAH-Norge av ca. 40 medlemmer fra mange ulike bransjer, inkludert studenter.
IAH-Norge jobber for å være et forum for praktiserende hydrogeologer og studenter.
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.
Grunnvann er en viktig faktor for grunnstabilitet. Når grunnvannsstanden senkes i jordmassene, kan massene sette seg. Dette vil kunne skape store problemer for bygninger og konstruksjoner som er fundamentert på setningsømfintlige løsmasser.
Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.
Masteroppgave i hydrogeologi? IAH-Norge gir ett års studentstøtte på medlemskap
Grunnvannet i en akvifer skiftes ut relativt langsomt. Grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning kan forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år, det er derfor viktig å beskytte vannkilden.
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Ved store, arealkrevjande utbyggingsprosjekt i Norge, er det lovpålagt å gjennomføre arkeologiske undersøkingar i forkant. Dette for å kartleggje menneskets historie og bruk av området, før spora blir borte for all ettertid.
I jakten på Norges eldste grafittgruve, og Norges første kvinnelige gruvesjef, havnet vi i Blyantverksveien. Det sorte sølvet grafitt, lik det vi kan finne i den gamle gruven, har nemlig ei framtid i det grønne skiftet.
Ved å sjå på korleis dei store trekka i den geologiske historia har sett spor etter seg i dei ulike delane av landet, kan me skildra Noregs berggrunn.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.

Pages