Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

243 results
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer.
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Bruk av varmepumper basert på opp-pumpet grunnvann til varme- og kjøleformål er lite brukt i Norge. I samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har NGU (Norges geologiske undersøkelse) laget et kart over grunnvarmepotensialet i løsmasser i Elverum. Kartet er laget på bakgrunn av eksisterende data som kvartærgeologisk kartlegging, geofysiske målinger, grunnvannsundersøkelser og resultater fra HYDRA-samarbeidet (forskningsprogram om flom initiert av NVE i 1995).
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åmot kommune og omfatter 7 profiler med samlet lengde nær 2,2 km.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i komunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til mål- ingene i Elverum og omfatter 17 profiler med samlet lengde vel 6,1 km.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for Os Tiltaksnemnd. To felter med ned- lagte skiferbrudd ble undersøkt. Felt 1: Her har det vært skiferdrift i ca. 100 år som binæring til jordbruket (for tiden ikke i drift). Skiferen er en fyllittskifer. Hele området er mer eller mindre foldet, og ispreng av kvarts er vanlig. Det er et karakteristisk trekk at driften i de enkelte brudd er innstilt grunnet foldninger og for- urensninger av kvarts.
I et samarbeidsprosjekt mellom Alvdal kommune, Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser og berggrunn i Alvdal kom- mune, og da med hovedvekt på sentrumsnære områder i kommunen.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
I et NTNF-finansiert samarbeid mellom NGU og NVE er det utført georadar og refleksjonsseismiske målinger på Haslemoen. Hensikten med dette var å kart- legge løsmassene i detalj til hjelp ved modellering av grunnvannsstrømning. Av spesiell interesse var å se om georadaren kunne påvise et forhøyet nitrat- innhold i grunnvann p.g.a. overdreven gjødsling. I et av tre profiler viste refleksjonsseismikken 6 reflektorer hvorav den siste ved ca. 80 meters dyp representerer fjell.
Nord-odal kommune har prioritert fem områder hvor mulighetene for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nord-Odal kommune er en B-kommune. Vurderingene er basert på en dags oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning til Juptjern - Svarttjern, Knapper, Fjell, Bekkegrenda og Austvatn - Bakkefløyta.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Kleverud til Skaberud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et berggrunnskart i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Minnesund til Kleiverud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et kvartærgeologisk kart og et berggrunnskart, begge i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
NGU har utført georadarmålinger i en del flomutsatte områder nær Glåma i Elverum kommune. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmassene over grunnvannsspeil. Undersøkelsene er et ledd i det tverrinstitusjonelle HYDRA-samarbeidet som har som formål å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning. Denne rapporten er begrenset til å presentere måledata. Tolkning av opptakene, ut over påvisning av grunnvannsspeil, tas derfor ikke med her.
Arbeidet med Grus- og Pukkregisteret i Hedmark fylke er gjennomført i to perioder. I 1982 startet registreringen i de sydligste kommunene i fylket, og resultatene ble presentert i NGU Rapport 84.167. I de nordligste kommunene ble register etablert i perioden 1989-1992. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand- og grus- forekomstenes beliggenhet, egenskaper og hvor det blir tatt ut masser.
Berggrunnen innenfor kartblad Trysil er del av det sørnorske grunnfjell som preges av NV-SØ strykene bergartsbelter. 3 av disse opptrer også på svensk side av grensen. Disse beltene omfatter bergarter fra den midtprekambriske tidsperioden og er fra vest mot øst (eldst mot yngst): - Førvulkansk (gotisk) biotittgranitt (-gneis) vest for Trysilelva.
I forbindelse med forslag til plassering av rørbrønn på Gulløymoen etter undersøkelsene i 1976, har det rådd usikkerhet om plassering så nær elva Folla var forsvarlig. Det har i tidsrommet fra til 1990 vært gjennomført tilleggsboringer som viser svært variable forhold, men det har ikke ført til noen beslutning om beliggenhet. I forbindelse med GiN-programmet i Hedmark, ble området revurdert og to nye boringer utført i august 1991.
Engerdal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/personer/ døgn. Engerdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Hedmark fylke er kartleggingen utført av Ing. Chr. F. Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Totalt er det registrert 28 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg ble det også registrert en steintipp og ett uttakssted for ur. Areal- og volum er beregnet innen 18 forekomster. Det samlede volumet er beregnet til 41 mill. m3. Bare enkelte forekomster er viktige i grus- forsyningen til kommunen. NGU vil i denne sammenhengen få peke på forekomstene ved Aumdalen nord (fnr.3), Brekke i Sølndalen (fnr.12) og til en viss grad Aursjøåsen (fnr.25).
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Industrimineral- og natursteinspotensialet i Rendalen kommune er vurdert. Undersøkte/vurderte bergarter er karbonater, skifer, murestein og naturstein. Ingen skiferforekomster med tilfredstillende kvalitet ble funnet. Murestein av tykkbenket sandstein/kvartsitt eksisterer det et potensiale for småskala produksjon av murestein for det lokale marked.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene var ledd i den kværtærgeologiske kartlegging. Det ble målt i alt 3090 meter fordelt på 7 profiler. Profilet ved Granli ble målt på tvers av profil 7 som ble målt i 1981, jfr. oppdrag nr. 1871. Målingene ble utført i 1982. Kartbilag: 4

Pages