Content type

Topic

Year published

County

54 results

Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

Den nasjonale geofysikkdatabasen (DRAGON) gir informasjon om regional geofysikk, bakkegeofysikk, petrofysikk og gravimetri. DRAGON-databasen (DiRect Access to Geophysics On the Net) gir også informasjon om geofysiske undersøkelser på norsk sokkel og i utlandet.

NGU har i dag 05.02.2015 lansert nye websider med ny struktur og innhold. 

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

GeosciencePortal gir informasjon om regional geofysikk (fly, helikopter, sammenstillinger), petrofysikk og gravimetri.

Det er mulig å laste ned datasett (Geosoft-format) eller eksportere til Geotif-filer gjennom portalen.

Kartapplikasjonen Nasjonal arealinformasjon er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på web. Applikasjonen inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. Applikasjonen har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

Finn fram i mangfoldet av geokjemiske data på NGU!

Vi har identifisert flere hundre datasett fra 1960-tallet til i dag, som sammen med sine respektive rapporter er satt på kartet for lettere tilgang. Noen klikk og sveip, og du får oversikten over hva som finnes, med lenker til rapporter og data. Har du bruk for datafiler, kan du laste ned en etter en, men første gang må du kontakte geokjemidatabase@ngu.no for å opprette bruker (din Epost-adresse)og få tildelt passord

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

En skøitelast, væsentlig stor ur,(uer), Andenes. K-blad Andenes.(440910). Person, fisk

Laget for byggeråstoffer jobber med registrering og kartlegging av pukk- og grusforekomster i hele landet. Laget utvikler og formidler også kunnskap om norske natursteinsforekomster og deres anvendelse. I tillegg har laget ansvaret for fagområdene geologisk arv og geologisk mangfold.

Lagets oppgaver tredelt, der den ene delen handler om arbeid med naturstein, den andre om grus og pukk og den tredje om geologisk mangfold.

Innen naturstein jobber laget med å samle inn og tolke data om natursteinsforekomster og gjøre dem tilgjengelig for industri og forvaltning gjennom NGUs databaser. I tillegg til å kartlegge og vurdere forekomster som kan utnyttes i fremtiden, er laget involvert i karakterisering av fortidens steinbrudd, historisk og moderne bruk av naturstein i samfunnet samt mineralogiske og geokjemiske teknikker for karakterisering av natursteinsråstoffer.

Grus- og pukkarbeidet består i en stor del av vurdering av forekomster for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Forekomstene prøvetas og analyseres i eget laboratorium. Kunnskapen om de ulike forekomstene er viktig i lokal og regional forvaltning, for å sikre at tilgangen til ressursene i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet innen geologisk arv består i å samle og formidle informasjon om Norges viktigste steder innen geologisk forståelse, bl. a. gjennom en database for geologisk arv. I tillegg ser NGU på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen.

Feilen ble til slutt funnet og rettet. Vi beklager så mye for de problemer dette måtte ha medført.
På grunn av vedlikehold på serverne våre blir det full stopp på alle tjenester tirsdag 25. oktober fra klokken 17.00. Arbeidet kommer til å pågå til ca 22.00.
Grunnet serveroppgraderinger er NGUs nett-tjenester (web,epost,kart osv) utilgjengelig i tidsrommet 17-23 torsdag 21.04.2016.

Den nasjonale geokronologidatabasen er en kompilasjon av publiserte radiometriske og fissjonsspor aldersdata av bergarter og mineraler fra Norge og den Nord-Atlantiske magmatiske provins, samt noen data fra Sverige og Finland er inkludert. Databasen omfatter metodene U-Pb, Pb-Pb, Sm-Nd, Lu-Hf, Re-Os for magmatisk bergart og FT, K-Ar og 40Ar-39Ar. 

Vi opplever ustabilitet på våre karttjenester. Feilen er trolig identifisert og det jobbes med å utbedre situasjonen. Ved spørsmål, ta kontakt med wmsdrift@ngu.no

Grus- og pukkapplikasjonen er et digitalt kart- og registersystem over de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. I databasen lagres opplysninger om forekomstenes viktighet på bakgrunn av beliggenhet, avgrensning, arealdisponering, volum og massenes kvalitet til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. Basen inneholder både areal og punktregistreringer.

www.ngu.no tas ned pga vedlikehold onsdag 28.mars 2018.
NGU har byttet ut publiseringsløsning. Noen gamle lenker vil derfor ikke fungere. Om du har en gammel lenke som  du ikke finner den nye siden til, så send oss en beskjed til web@ngu.no
Gravdal gruber
Grunnen behov for endringer i infrastrukturen for NGUs kart på internett til helga, blir WMS-tjenestene, nedlasting av datasett og kartapplikasjoner utilgjengelig i perioden fredag etter kl 16 og ut helga.

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. 

Lørdag 3.11. i tidsrommet 9-16 utføres oppdatering av NGUs forvaltningsdatabase.

Oversikt over trykte berggrunnskart og kvartærgeologiske kart, foreløpige kartprodukt og digitale kartdatasett. Kartkatalogen finnes både på nett og som nedlastbar fil i PDF-format.

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell. Data stammer fra satellittene Sentinel-1A/1B fra EUs Copernicus-program opptatt i perioden 2014-2018.

Vår husvert skal foreta større utskiftinger på det eletriske anlegget. Dette medfører at vi tar ned det meste av vår IT-infrastruktur fredag 14.desember kl 16. Enkelte tjenester slik som epost blir forsøkt opprettholdt i perioden.

Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger). Ved sonderboring registreres grunnvannsrelaterte data under selve boringen, men hvor borehullet kollapser (raser sammen) etter avsluttet boring.

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger).

Kartapplikasjonen geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Oppdatering av databasen og karttjenesten MarinBunnsedimenterWMS vil medføre at kartlaget «Bunnsedimenter (kornstørrelse) sokkelkart» (LAYER NAME=Kornstorrelse_Sokkel) vil bli fjernet fra tjenesten.
Karttjenesten NGU_EMODNET_Submarine_Slides skal fases ut da andre partnere i EMODNET-prosjektet har tatt over administrering av skreddata i Europa og tilbyr en oppdatert karttjeneste.
NGUs infrastruktur for kart på nett (med unntak av WMS-tjenestene) var utilgjengelig nå på morgenkvisten, men var operativ igjen fra kl 09:22 Hvis det fortsatt er noe som ikke virker, ber vi om at dette varsles til wmsdrift@ngu.no

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

NGU oppdaterer en av våre plattformer, og berørte tjenester vil være NGUs nedlastingsløsninger for geologiske data. Karttjenester (WMS) og applikasjoner (kartinnsyn) skal ikke bli berørt.
NGU oppgraderer lagringsystemer fra kl 8 til ca 17 førstkommende lørdag 31.08. Berørte systemer er eksempelvis nedlastingsløsning og noen karttjenester samt innsyn i fagdatabaser.

NGU leverer maringeologiske kart som dekker en lang rekke tema, blant annet bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelse),sedimentasjonsmiljø, bunntyper, bunnforhold, forurensning og landskap og landformer. Kartene finnes også i ulike format tilpasset forskjellige brukergrupper. De senere årene har MAREANO-prosjektet, som dekker nordområdene fått mye oppmerksomhet, men NGU jobber også i mer kystnære strøk og i andre deler av de norske havområdene.

Pga programvareoppdatering tas flere tjenester ned, Dette inkluderer:

Vårt lag kartlegger Norges berggrunn på land og til havs. Vi kombinerer observasjoner fra felt med analyser og modeller for å forstå hvordan landet ble til. Våre data er fritt tilgjengelig gjennom kart og databaser.

Vi bruker en rekke metoder som strukturgeologi, geokronologi, geokjemi, petrologi, seismisk tolkning og numeriske teknikker for å karakterisere berggrunnen. Vårt arbeid gir økt forståelse av hvordan geologiske prosesser former jordens oppbygning.

NGUs nedlastingsløsning vil være utilgjengelig i 1-2 timer i perioden 8-17 under flytting av virtuelle servere til nytt lagringssystem. Ved spørsmål, ta kontakt med wmsdrift@ngu.no

Laget arbeider med regional kartlegging, leting etter mineralressurser og med å dokumentere miljøtilstanden for å avdekke forurensning og forurensningskilder. Vi utformer og gjennomfører undersøkelser for å dokumentere opptreden av de ulike grunnstoffer (biologisk: makro- og mikronæringsstoffer og sporstoffer; geologisk: hovedelementer og sporelementer) og organiske miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og dioksiner. Prøvemedier omfatter berggrunn, morene, humus, elveslettesedimenter, bekkesedimenter, landbruksjord, overflatevann, vegetasjon, nedbør, støv, byjord, barnehagejord, veidekke, bygningsmasse og marine sedimenter.

Laget samler inn og tilgjengeliggjør kunnskap og data for å øke bruken av grunnvann. Laget driver med anvendt forskning, feltarbeid, modellering og metodeutvikling for bedre sikring av drikkevannsbrønner, bestemmelse av klausuleringssoner og bevaring av fortidsminner. Grunnvannsressursene kartlegges for å betjene samfunnets behov for grunnlagsdata, herunder EUs vannrammedirektiv. Vi forvalter og formidler kunnskap og data om brønner, grunnvannskvalitet og grunnvannsressurser gjennom Brønndatabasen, GRANADA (nasjonal database for grunnvann) og nettportalen grunnvann.no.

Laget for geofysikk arbeider blant annet med kartlegging av grunnen i forbindelse med veg- og tunnelprosjekter. Målet er å kombinere geologiske og geofysiske metoder for å oppnå best mulig forståelse av undergrunnen, både i løsmasser og fjell. Laget utfører også geofysiske målinger fra fly og helikopter, og på bakken.

Laget er ansvarlig for de nasjonale gravimetri- og magnetometridatabasene i Norge, både på land og kontinentalsokkelen. Både datainnsamling og forskning utføres i nært samarbeid med partnere i industrien, og andre institusjoner og universiteter. Oljeindustrien trenger informasjon om de dypere deler av kontinentalsokkelen for å kunne forstå fundamentale prosesser som landhevning, bassengdannelse og temperaturutvikling gjennom geologisk tid. Kunnskapen er vesentlig for å kunne definere de mest lovende områdene for eventuelle funn av petroleumsforekomster. Informasjonen framkommer ved å integrere seismiske tolkninger med data om tyngde, magnetisme, varmestrøm og petrofysikk.

Pages