Content type

Topic

Year published

90 results

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

NGU er med på å arrangere konferansen Sub-Urban i Bucuresti, 13.-16. mars.
Visste du at dette mineralet tenner på alle pluggar...?
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Visste du at mange solkremer inneholder stein?
Kromitt finner du i skrunøkler.

Tjenesten viser registrerte forekomster av naturstein inndelt i gruppe og undertype, samt natursteinsområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Mens du jobber, spiser og sover arbeider bergindustrien for fullt.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

Kartet viser soner der det sannsynligvis er svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av dypforvitring. Det er et hjelpemiddel for planlegging av tunneler, fjellhaller mv. Kartet er fremstilt ved å samtolke magnetiske data målt fra fly- og helikopter med digital topografi. Der begge disse datasettene viser lave verdier, kan det være dypforvitrede soner som skaper problemer ved tunneldriving. Ved flere tunnelprosjekter med til dels store drivingsproblemer, har en i ettertid kunnet påvise disse sonene ved bruk av aktsomhetskartet.

NGUs forskere har siden sommeren 2011 presentert nye datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. Kartleggingen, både geofysisk, geokjemisk og geologisk, fortsetter gjennom 2014. Ferdig behandlede data blir offentliggjort så snart de er klare. Geofysikken er gjort med hjelp av målinger utført fra fly og helikopter. Inntil videre foreligger disse i utlistet form

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av bunnprøver, vanndyp, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike kornstørrelsesfraksjoner i sedimentet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:750 000 - 1:5 000 000.

Mineralet apatitt bygger opp skjelett og tanngard på menneske og dyr.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november

Karttjenesten geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere.Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne i mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Visste du at du kan pynte deg med vismut...?
NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
  Se opptak av hele NGU-dagen 2015 her

Datasettet gir en oversikt over landets grunnvannsbrønner og -kilder samt grunnvannskvalitet. Det er primært brønnborefirmaene som leverer rapporter om brønner, og dataene registreres etter en bestemt mal i henhold til forskrift. De innrapporterte brønndataene blir kvalitetssikret av NGU. 

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Ti år med havbunnskartlegging.

Pages