109 results
Boringene ble foretatt som ledd i undersøkelsene etter god stein for asfalt-singel og pukk. Det ble boret i 4 forskjellige prøvefelt med 5 hull a 1 meter i hvert felt. Det ble altså boret i alt 20 hull med samlet borlengde 20 meter.
Befaringen ble foretatt i juni 1967 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Marmorfeltet ligger i en jaspisførende grønnskifer. Mektigheten på marmoren er usikker på grunn av overdekket. Marmoren virker uren. Marmoren er hvit, forholdsvis tett og finkornet, men samtidig såvidt oppsprukket at det er høyst tvilsomt om man kan ta ut større blokker. Det anbefales ikke igang- settelse av drift for blokkproduksjon på denne marmoren.
Det var ønsket vann til en planlagt skole. En brønnboring i fjell var ut- ført der skolen opprinnelig var planlagt, men det blir for kostbart å legge ledninger derfra. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsen ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. Sand og grusforekomster i området hvor berggrunnen består av skifer ser ut til å være av dårlig kvalitet. De mest lovende grus og sandforekomster finnes i granittområdene i den nordlige del av Nordland, særlig i Beisfjord. Dessuten ser forekomsten i Rognan i Saltdal ut til å være brukbar, selv om den inneholder endel lag av mo. Det ble tatt prøver til kornfordeling.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved 1. Kraftstasjonsområdet ved Sildvik, 2. Kraftstasjonsområdet ved Nordelva, 3. Kraftstasjonsområdet ved Kobbevatn, 4. Området Kobbevatn - Fjeldbu.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
Formålet med boringene var å kartlegge den geologiske lagfølge ned til underliggende prekambrium. Det ble boret ett hull ved Tenåsen og ett hull ved Osen på tilsammen 311,30 m. Den tekniske rapport inneholder en økonomisk oversikt over boringene samt sammendrag av skiftrapportene. Borhullenes plassering er ikke nøyere angitt i rapporten. En viser til NGU-publikasjon nr. 242 av Holmsen og Skjeseth som beskriver de geologiske resultater av boringene.
Det er boret 4 brønner innen et begrenset område, og kapasiteten blir nå for liten. Det gis en vurdering av eventuell sammenheng mellom brønnene.
- Undersøkelse ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. - Det ble foretatt prøvetaking, avgrensing og mektighetsvurdering av forekomsten. - Avsetningen er minst 1 mill. kbm. trolig vesentlig mere. Det er ingen bebyggelse her. Materialet veksler fra grov grus til lag av mo / mjele.
Det var ønsket vann til gården og et planlagt lagerskur. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 5 hus. Under befaring var en brønnboring i gang, men den ga ikke vann. Alternativt sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en bensinstasjon. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Første del av undersøkelsen omfattet en nøyere kartlegging av den kjente kobberforekomst ved Ingeborgvann, og her ble det målt et område på 5-6 km2 langs det aktuelle strøk. Det var ellers stilt som oppgave å undersøke det malmførende nivå i Baldoaivvesynklinalen i strøket syd for Stålhaugen/Stordalselven. I dette område ble det målt et 7,5 km langt og 2 km bredt felt. I søndre del (kobberfeltet) ligger mange gamle skjerp.
Anvisning av boreplasser for vannforsyning til boligfelt og skole. jfr. også rapport av 14/11 -72.
Det var ønsket ny vannkilde til gården etter at eksisterende brønn var blitt forurenset. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Formålet med boringene var å undersøke en anomali som var påvist ved elektromagnetiske målinger. Det ble boret 2 hull på tilsammen 333,36 meter.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Utgangspunktet for undersøkelsene var Fredrik IV Grube, og det ble målt et felt på 10,8 km2 - 8,4 km langt og 1,2 km bredt. Det ble foretatt el.magn. kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Ved Daleng gård syd for Vanngrøfta ble det målt et mindre område (400m x 2 000 m) med slingram. Ved Turammålingene ble det påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. Over Fredrik IV Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning.
Tidligere malmundersøkelser er oppsummert. 838 prøver av bekkesedimenter ble samlet inn fra 330 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Ag og på lettløselige tungmetaller (Bloom test). Resultatene er gitt som frekvensfordelinger og kart. Det er utskilt 7 anomalier, en av disse i Norde- jokka som drenerer Raitevarre er meget lovende. Det ser ut til å være sammen- heng mellom geokjemiske anomalier og alluvialt gull.
Det var ønsket å skaffe grunnvann til et planlagt motell. Det ble frarådet å bore etter vann.
Snekkevik kvartsittforekomst drives av firmaet Lunøe, Kragerø. Variasjon i kvartsittens kvalitet synes å være tektonisk betinget, ikke stratigrafisk. Langs NØ-SV-gående sprekkesoner er det kvartsitt med dårligere kvalitet. I samme retning finner en også et stort antall sleppesoner som inneholder glimmer og kloritt. På grunnlag av overflateundersøkelser sammenholdt med de erfaringer en har fra bruddene ble tre områder som ser ut til å ha den beste kvartsitt avgrenset.
Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.
Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsene av geologiske forhold ved : 1. Damsted ved Rauddalsvatn. 2. Inntakssted ved Heilstuguvatn. 3. Overdekningsforholdene ved stasjonsområdet Lom. 4. Overdekningsforholdene i Murudalen.
Det var ønsket vann til skolen. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
I tilknytning til prosjektering av en veibro fra Risøyhamn til Lille Risøy og fylling derfra til Hinnøy var det av interesse å få fastlagt overdekkets mektighet langs traseen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I overdekket ble det registrert lydhastigheter på 1900 - 1950 m/sek. De registrerte lydhastigheter i fjell er for det meste meget lave (3400 - 4000 m/sek.) og tyder på tallrike sprekker eller sterk oppknusing.
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 90 km2 stort område på vestsiden av Torsbjørkdalen i Meråker kommune. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig kobber, nikkel, sink og bisulfat- løselig bly.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold.
Antall profilkilometer 6000. Målt areal 2300 km2. Profilavstand 400 m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966. Jfr. 687 A. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket ny vannkilde til de to tettstedene. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
For det pågående prosjekteringsarbeidav veibro over Sortlandsundet var det av interesse å få bestemt løsmassenes mektighet under sjøbunnen. Videre var det ønskelig å få belyst forholdene for anlegg av en bro ved Kvalsaukan. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. I Sortlandsundet ble det registrert løsmasser av tykkelse ca. 1 - 18 meter og ved Kvalsaukan 0 - ca. 40 meter.
Det var ønsket vann til pensjonatet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt bygget ut to hytteområder i tilknytning til hotellet. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
På eiendommen var en borebrønn som var blitt forurenset av olje ved et uhell. Sted for forsøk på ny borebrønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket kjølevann til fabrikken. I nærliggende boringer er det konstatert store mektigheter med leire over fjell. Grunnvannsalternativet ble frarådet.

Pages