Content type

Topic

Year published

550 results
Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge.
GeoTreat er en app for smarttelefoner og nettbrett for å finne gode steder å oppleve geologiske attraksjoner.
Økende urbanisering og utbygging av infrastruktur krever kunnskap om undergrunnen og grunnvann.
NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
Karakterisering av mikrostruktur av faste stoffer samt kjemisk analyse av disse kan gjøres ved hjelp av Scanning elektronmikroskopi (SEM) og røntgendffraksjon (XRD).
  Se opptak av hele NGU-dagen 2015 her
For å kunne benytte analysemetoder som ICP-MS, ICP-OES eller CV-AAS bør prøvene være i væskefase. Geologiske materialer vil kunne ha svært variabel sammensetning, ofte med et høyt innhold av silikatmineraler, karbonater, organiske materialer m. m.
Hvorfor ikke høste energi fra egen hage? Under plenen og parkeringsplassen utenfor husveggen er det lagret varme fra sommeren, og stadig flere utnytter denne energien i den kalde årstiden.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.
Kartlegging av kvikkleireforekomster er viktig for å kunne forebygge kvikkleireskred. 2D resistivitetsmålinger vil kunne indikere hvor det finnes kvikkleire og andre sedimenter.
Kalkstein dannes ved forsteining av lag med kalkskall og kalkslam på havbunnen. I Norge har vi kalksteinsforekomster på Østlandet.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
NGU benytter i stor grad fjernmålingsanalyser innen skredkartlegging. Ved bruk av digital fotogrammetri er det mulig i høyere detalj å identifisere, karakterisere og overvåke store områder.
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.
Geofysiske målinger på bakken brukes ved ressurs- og miljøundersøkelser, ingeniørgeologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
NGU Bulletin er vår engelskspråklige serie med vitenskapelige artikler
Brønner og grunnvannsrapporter som er oppgavepliktige skal innrapporteres jf. Vannressursloven §46, Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. NGU har ansvar for å samle informasjon om brønner og rapporter.
Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen er den største lagdelte intrusjonen i Nord-Europa og utgjør en viktig framtidig ressurs for en kombinert gruvedrift på apatitt, ilmenitt og vanadium-rik magnetitt.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Drikkevann føres til forbruker gjennom et utstrakt vannledningsnett. Det kommunale vannledningsnettet i Norge er over 45.000 km lang, og utenom dette kommer også stikkledningsnettet til og fra bygninger.
Kart over ankringsforhold er basert på kart over bunnsedimenter og dybdeforhold. Slike kart benyttes blant annet av fiskeoppdrettere og havnemyndigheter.
I denne ny-gotiske bygningen, som opprinnelig var ”Institutt for Døvstumme barn”, er ikke steinen det mest fremtredende byggematerialet.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Geokjemi er læren om jordklodens kjemiske sammensetning og kjemiske utvikling.
Skråninger brattere enn ca 25-30 ° kan være utsatt for ulike typer skred. NGU jobber med forskning og kartlegging av steinsprang og jord-og flomskredprosesser i bratt terreng.
Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd gir informasjon om variasjon i bunntype. Slike data er svært nyttige og i mange tilfeller nødvendige for framstilling av geologiske kart over sjøbunnen.
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.
Naturstein er bergarter som deles opp til plater, blokker og emner av forskjellig slag. De kan benyttes til blant annet kledning av gulv, vegg og tak, murestein og gravmonumenter.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Kull er et fast materiale av organisk opphav, primært planter, som avgir energi ved forbrenning. Opphavsmessig er kull nært beslektet med olje og gass, mens utvinningsmetodene som brukes, har mer til felles med ordinær gruvedrift.
Grunnvann er en viktig kilde for drikkevann. Hvordan beskytte vannkildene, analysere og behandle grunnvann for at det skal ha drikkevannskvalitet? Her finner du informasjon om regelverk og om forskjellen mellom drikkevann, mineralvann og kildevann.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2.6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider.
Grunnvann er mer enn drikkevann. Uten grunnvann ville Norge vært annerledes; mange elver ville bunnfryse om vinteren og trær ville tørke inn om sommeren.

Pages