329 results
Rapporten presenterer i tabellform grunnlagsdata til det kvartærgeologiske kart Altevatn 1532 II med beskrivelse (NGU nr, 398). Skuringsobservasjoner, flyttblokkobservasjoner, steintellinger, rundingsanalyser og data om jordartsprøver er presentert.
Rapporten viser en sammenstilling av data fra N-Trøndelag som finnes i Grusregisteret ved utgangen av 1984. Lokalisering, volum og arealbruksfordeling er angitt i tabellform for alle registrerte forekomster i hver kommune. I tillegg er det gitt en kort kommentar til byggeråstoffsituasjonen i den enkelte kommune. De totale sand- og grusreserver i Nord-Trøndelag er foreløpig beregnet til ca. 800 mill. m3.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Rapporten gir en oversikt over alle geofysiske målinger pr. i dag utført av Geofysisk Malmleting og Geofysisk avdeling, NGU i Nord-Trøndelag og Fosen- kommunene i Sør-Trøndelagf fylke. Rapporten inneholder også detaljer om de forskjellige målemetoder som tidligere er anvendt i Nord-Trøndelag og en del synspunkter på dagens og framtidens måleutstyr og metoder.
Rapporten beskriver programsystemet IGS (Interactiv Graphic System). IGS er et program for inspeksjon av kartografiske data på grafisk skjerm og kjøres på NORD-anlegget. Dataene kan korrigeres og de korrigerte data blir tatt vare på.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Otta, M 1:50 000. Kartet foreligger som håndtegnet original i farger i NGUs arkiv. Kartet er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1982). Det foreligger i alt 28 kvartærgeologiske kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsene ble påbegynt i 1959 ved medarbeider Arne Tollan.
I samarbeid med fylkeskommunen har NGU utarbeidet et grusregister for Møre og Romsdal. Arbeidet er utført etter de retningslinjer som NGU benytter for denne type arbeid. Det er ialt registrert 478 forekomster. Det totale volumet på sand- og grusforekomstene er anslått til 480 mill. m3. De viktigste forekomstene ligger i de kystnære dalområder i de indre delene av fylket og i Fræna kommune. Et oversiktskart i målestokk 1:333 000 viser alle forekomstene.
Målingens hensikt var å bestemme løsmassenes mektighet i Skjonghelleren på Valderøy.
Veiarbeid har redusert kapasiteten på en nærliggende borebrønn. Sammenhengen ble vurdert, og ny boreplass ble tatt ut. Forekomst koordinater: 985 856
Det er utført sammenlignende forsøk med tre alternative prøvemetoder for bestemmelse av tillatt transportfuktighet for KBF-mullmalm. Prøvemetodene er Flytebord- og Proctor-C som er beskrevet i oppgitt litteratur og Drenering som er beskrevet i notat i vedlegg 3. I tillegg til fuktighetsbestemmelser er det utført spes. vektbestemmelser og sikteanalyser. Resultatene viser god overenstemmelse mellom metodene.
Forek.navn og koord: Valnesfjord 069 626, Fauske 163 625 NGU foretok i 1982 en registrering av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø (NGU rapport nr. 1805/14). På grunnlag av disse undersøkelsene ble to områder plukket ut for videre undersøkelse, et ved Fauske og et i Valnesfjord. På område ved Fauske ble det boret 16 hull og tatt 46 prøver, i Valnesfjord 13 hull og 37 prøver.
Rapporten beskriver en metode for visuell bestemmelse av mineralinnhold i sandprøver. Metoden er utprøvd gjennom arbeidet med Grusregisteret ved NGU. Som kontroll for den visuelle mineralklassifiseringen er røntgendiffraksjonsanalyser benyttet. Metoden vil i første rekke være anvendelig for klassifisering av mineralinnhold i betongtilslag (støpesand). Siste del av rapporten er utformet som en brukermanual for mineralklassifiseringen.
Lillomarkskapellet ligger ved en sprekkesone med gode brønnboringsmuligheter, men har sitt kloakkutslipp nettopp på det stedet hvor det burde ha vært boret brønn. Avløpsanlegget bør legges om med tett tank for klosettavfall før boring foretas. Det er tatt ut 2 alternative borplasser.
En radiometrisk helikopteranomali øst for Skardvatnet er undersøkt. Den skyldes en radioaktiv rhyolittisk tuff som fins i et område på minst 10 km2. Bergarten viser en radioaktivitet på 500-800 i/s målt med Saphymo SRAT instrument.
En radiometrisk anomali ble funnet i Høgtuva grunnfjellsvindu i 1981. Anomalien ble helikoptermålt på forsommeren 1982. Rapporten beskriver radiometrisk detaljmåling og fastfjellsprøvetaking. Samtlige prøver er analysert på sporelementer. Utregnet gjennomsnitt gir følgende verdier for de mest interessante elementer (70 prøver): 124 ppm U, 81 ppm Sn, 506 ppm Y, 241 ppm Nb og 288 ppm Ce.
I forbindelse med prosjektet "Geofysikk i vannprospektering fra sprekksoner i fjell" ble det utført IP, ledningsevne, SP, VLF og magnetiske målinger over sprekkesoner ved Torvet, Nesodden kommune og ved Vivestad, Ramnes kom- mune. Hensikten var å kartlegge sprekkesonenes beliggenhet samt finne de mest aktuelle borplassene med henblikk på vanngivingskapasitet. Målingene gav interessante VLF- og ledningsevneanomalier, og utfra måledata er det anvist borhull.
Rapporten redegjør for resultatene av en undersøkelse av potensielle uttaksområder for høykvaltetspukk i kommunene Gulen og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Av de 3 - 4 mest intressante lokaliteter synes trondhjemittforekomsten i Hyllestad å ha best kvalitet, og rapporten konkluderer med at evt. uttak bør legges til Rinesøya/Sognneskollen.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 675 lokaliteter i Hedmark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:2,2 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Det er tatt ut 3 nye borplasser i gneisbergarter for å øke grunnvannsforsyningen til Kårhamn på Seiland.
Forekomstnavn og -koordinater: Norefjord 011 705, 011 707 011 708 Rapporten omfatter resultater fra prøvepumping av 2" prøvebrønner i pkt. 2, og resultater fra undersøkelsesboringer nord for pkt. 2. Til slutt en anbefaling med tanke på grunnvannsforsyning til Norefjord.
En undersøkelse av grunnvann i to områder med naturlig forgiftning av bly er gjennomført i perioden 1981-1983. Blyet mobiliseres under vitring av en blyglansførende kvartsitt som er dekket med 1-2 meter tykk morene. Spørsmål vedrørende blyets konsentrasjonsnivå, kjemiske form og graden av metning m.h.p. faste blyforbindelser er drøftet basert på felt- og laboratoriedata samt teoretiske beregninger. Resultatene viser at bly-konsentrasjonen i vannprøvene varierer fra 4 til 6280 ug/L (+-10%).
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse av kartblad Borgund som grunnlag for en del av oversiktskart Jotunheimen 1:50 000. Kartet i M 1:50 000 er fargekopi av håndtegnet original som finnes ved NGU. Beskrivelsen er søkt tilpasset lesere uten særlige kunnskaper i kvartærgeolgoi, og har avsnitt om storformene, Kvartærtiden og småformene og om de geologiske prosesser. Hovedvekten er lagt på glasiasjonshistorien, særlig slutten i Preboreal.
Forekomstnavn og - koordinater: Svene pkt. 9 327 296. Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Moen industriområde, og Svene tettsted. Beskrivelse av de enkelte borpunkter og resultater fra disse. I tillegg resultatet av prøvepumping fra 2" brønner ved pkt.9, og en anbefaling til nedsettelse av grunnvannsbrønn i pkt. 10
Sunndal kommune engasjerte NGU til å gjøre oppfølgende grunnvannsundersøkelser på Sjølandsøra i mai og september/oktober 1984. Feltarbeidet omfatter geoelektriske målinger, sonderboringer og nedsetting av 5/4" observasjonsrør og 2" brønner. Det ble gjort prøvepumpinger og tat vann- og sedimentprøver. Rapporten beskriver feltarbeidet og konkluderer med at resultatet er positivt.
Rapporten er en tematisk beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Svatsum og Espedalen, M 1:50 000. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigkart, da de nye M 711-kartene ikke forelå da kartene ble rentegnet. Kvartærkartene foreligger som rentegnede originaler, utført som grunnlag for det kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 250 000, trykt NGU nr. 374, 1982-83. Hovedvekten er lagt på dreneringshistorie og jordartene, men også andre tema er omtalt, se innholdsfortegnelsen.
Marine leirer kan være et aktuelt råstoff i produksjonen av steinull. Produksjonsprosessen setter bestemte krav til leiras sammensetning (kornfordeling, mineralogi, kjemi). Industriutnyttelse setter forøvrig krav til tilgjengelighet, volum, uttaksmuligheter osv. Denne rapporten er basert på en forundersøkelse for å finne fram til aktuelle forekomster i området omkring Moss. Fire forekomstområder er tatt ut som aktuelle for nærmere undersøkelse.
Arkivet er oppbygd etter Statens arkivnøkkel og tillempet saksområdene ved Geokjemisk avdeling. Rapporten er del i 3: 1) Tekst 2) Arkivnøkkel og 3) Alfabetisk stikkordsliste Frie emneord: Arkiv Korrespondanse
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960-61. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i målestokk 1:50 000.
Registrering/oppdatering forekomstskjema. Registrering/oppdatering massetakskjema. Korrekturutskrifter. Innlesing av digitalisert omriss. Innlesing av digitalisert punktinformasjon til omrisset. Generering av plottefiler. Tabellutskrifter.
De seismiske målingene skulle bidra til planlegging av Ormsetfoss kraftverk. En tok sikte på å skaffe holdepunkter for å vurdere beliggenhet og kvalitet av fjellet. Dessuten skulle en prøve å påvise morenemasser.
Rapporten gir en kort bakgrunn for tilbudet om deltakelse i innføringskurset Remote Sensing Training Session i Toulouse. Det gis en oversikt over det faglige innholdet og en vurdering av opplegg og gjennomføring av kurset.
Etter avtale med fylkeskommunen i Møre og Romsdal skal feltarbeidet i forbindelse med etableringen av Grusregisteret i fylket være ferdig i løpet av 1984. Registreringen i Halsa ble gjort høsten 1983. Rapporten beskriver kort resultatene av registreringsarbeidet i kommunen. Grusressurskart 1421-3 Halsa M 1:50 000, finnes som vedlegg i rapporten.
Etter oppdrag fra Plan- og Utbyggingssjefen i fylket gjennomførte NGU sommeren 1984 en undersøkelse av potensielle uttaksjområder for høykvalitets pukk i kommunene Sogndal og Leikanger. 4 av de mest intressante lokalitetene ble prøvetatt og analysert spesielt med tanke på vegbyggingsmaterialer. Rapporten konkluderer med at Hafslogranitten peker seg ut som den kvalitativt beste av de undersøkte bergarter.
Rapporten beskriver SYSSCAN, et system for halvautomatisk digitalisering av kart. Det orienteres om nødvendig datautstyr, programvare, databasestruktur samt erfaring etter prøvekjøring med et berggrunnsgeologisk og et aero- magnetiske kart.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
Mulighetene for å skaffe vannforsyning til Målsnesområdet ved brønnboring i fjell er vurdert på grunnlag av eksisterende berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:100.000 og 1 dags feltarbeid. To kalksteinsbenker gir de beste muligheter for brønnboring. Geologisk kartlegging foreslås for å gi best mulig grunnlag for nøyaktig uttak av boreplasser.
Uttak av borelokalitet i gneisbergarter for vannforsyning til feriested. Forekomstnavn og -koordinater: Solbakken 667 843
Rapporten utreder tekstbehandlingsproblematikken ved NGU. Den omhandler følgende tema: definisjon av tekstbehandling, kartlegging av NGU's tekst- behandling i dag, NGU's framtidige behov innen tekstbehandling, krav til nytt tekstbehandlingsutstyr, leverandører av utstyr og plan for opptrapping av tekstbehandlingsutstyr.
Neverfjord kvartsittforekomst i Kvalsund kommune, Finnmark, ble befart i forbindelse med etablering av et prøvebrudd i forekomsten. En kort geologisk kartlegging viste en svært komplisert sammenfolding mellom kvartsitt og dolomitt. Før arbeidet med prøvebruddet fortsetter, anbefales det at det blir utført detaljert geologisk kartlegging og supplerende overflateprøvetaking.

Pages