Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
- Det ble undersøkt et gabbrofelt. - Prøve ble tatt for fallprøvetest. - Resultatet av fallprøven er god.
Ressursoversikt Hedmark fylke.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-teg- nede kart, redusert inn på A4-format.
Omhandler to alternative løsninger for grunnvannsforsyning. Det ene er infiltrasjon fra Otta elv i løsmassene, og det andre er fra Otta's delta i Lomnessjøen. Alternativ med infiltrasjon fra Otta ble anbefalt.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs to profiler i Alvdal kommune. Profil 1 krysset hoveddalen ca. 1,5 km sør for Alvdal sentrum, og profil 2 var i Folldalen ca. 1,5 km nordvest for Alvdal sentrum. Hensikten med målingene langs profil 1 var å kartlegge løsmassetykkelsene som et ledd i NGUs generelle kartlegging. Målingene i Folldalen var for å se om den kvartære stratigrafien i området kunne fastlegges.
Seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge grus- og andre løsmasseavsetninger ved Narmo og Dalseng. I nesten hele det målte området ligger det underst et morenelag med lydhastighet 2000 - 2350 m/s. I den vestlige delen er dette laget gjennomsnittlig 15 m tykt. Over morenen ligger et lag med hastighet 350 - 800 m/s. Tykkelsen på dette sjikt, som trolig består av sand og grus, er i store deler av området ca. 15 m.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Målingene var en del av NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var å få undersøke om det var mulig å få IP-anomalier på et blyførende autoktont sandstenslag beliggende umiddelbart over en prekambrisk granitt. Ved VLF-målingene håpet en å kunne kartlegge en granitthorisont. Ved IP-målingene ble det observert anomalier som høyst sannsynlig skyldes blymineraliseringer. VLF-målingene ga tildels tydelige anomalier på den grafittførende horisont.
Undersøkelsens oppgave var å fastslå om det skulle gjenstå malm av betydning i tilknytning til Røstvangen Grube. Videre skulle det undersøkes om det i nærliggende områder finnes hittil ukjente malmer. Feltet er oppbygget over- veiende av glimmerskifer gjennomsatt av amfibolitt. Grubedriften har foregått i to avsnitt: Østre og vestre leiested som ligger ca. 100 meter fra hverandre. Malmen forekommer på grensen mellom glimmerskifer og amfibolitt og kan hen- føres til to horisonter.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Hornset fra løsmateriale i Hårenna's leie.
I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.
Grue kommune har prioritert 1 område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Grue kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter for det vurderte området har gitt som resultat: Grue - mulig.
Mjøsområdet historie strekker seg langt tilbake i tid.
De kombinerte potensialmålinger indusert polarisasjon, ledningsevne og selvpotensial som er behandlet i denne rapporten, utgjør en del av oppfølgingsarbeidene etter geokjemiske undersøkelser i forbindelse med NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var primært å påvise blymineraliserte soner. Det ble observert flere interessante anomalier som må undersøkes nærmere.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
To undersøkelsesboringer på Kjellmyra i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Flisa.
Vang kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/pers/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som mulig, god og dårlig. Ved forsyningsstedene Bjørgedalen, Bergsetbakken, Sagsveen/Urstad og Ilseng er det mulig med grunnvannsforsyning fra fjell og løsmasser. Ved Skjeset er det mulig fra løsmasser.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Hornset. Uttak av vann fra løsmasser.
Omfatter ombygging eventuelt flytting av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss.
Prøvepumping med uttak 1500 l/min fra skråbrønn på Gulløymoen har pågått i tidsrommet januar - oktober 1992. Vannanalyser fra perioden viser meget gode resultater, og forekomsten anbefales utbygd som fremtidig vannkilde for Alvdal tettsted. Det er besluttet å sette ned ytterligere en skråbrønn i motsatt retning til eksisterende.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med kart- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene N for området.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.
I forbindelse med en vurdering av vannresurser var det av betydning å få bestemt mektigheten av løsavsetningene. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser løsmassetykkelser og lydhastigheter. I 1972 ble det også utført seismiske målinger i det samme området, jfr. NGU Rapport nr. 1135. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 2
Origin of plagioclase-megacrysitic, orthopyroxene amphibolites within a Precambrian banded gneiss suite, Flekkefjord area, Vest-Agder, South Norway.Torgeir Falkum, Sissel GrundvigPage(s): 5-13
Stor-Elvdal kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stor-Elvdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rendalen kommune har prioritert 5 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Rendalen kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjen om Rendalen kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på I rapporten klassefiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter i de prioriterte områdene har gitt som
Rapporten er en beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Rondane og Atnsjøen M 1:50 000. Beskrivelsen er felles for disse to karter fordi de bør sees i sammenheng. Kartene er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000 trykt som kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskart i serien 1501. Feltundersøkelsen ble hovedsaklig utført i 1975-76 og 78, men det forelå på forhånd så meget kartmateriale, særlig av J.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10 000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10.000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland ble det utført pukkundersøkelser mellom Lillehammer og Brumunddal. Fire bergartsprøver ere analysert og vurdert for anvendelse til bygge- tekniske formål. Løsmassemektigheten i området begrenser muligheten for å finne egnede uttakssteder.
Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 prøver av bekkesedimenter, 121 bergartsprøver og et mindre antall prøver av morene og bekkemoser. Prøvene er fraktet til Geneve for analyse. Gjenparter finnes ved NGU.
Reinslia forekomsten i Folldal har tidligere vært drevet som klebersteinsfore- komst. Talken i Reinslia forekomsten har et tykt talkinnhold, varierende mellom 80 og 95% talk. Hvitheten på råmaterialet varierer, men vanlig hvithet er 60-67%. Andre mineraler i bergarten er magnesitt, kloritt og magnetitt. Magnetittinnholdet er relativt høyt og hat stor betydning for hvitheten på nedmalte produkter. Talken kan forbedrres i kvalitet opp til hvithet 76% med ca.
Trysilsandstein dekker store arealer i Ljørdalen. Partier av ssandsteinen opptrer med en rødfarge som gjør den attraktiv med tanke på natursteinsdrift. Det finnes to nedlagte brudd på den røde sandsteinen i Ljørdalen (Skorabruddet & Steinbrottet), begge på Statskogs eiendom. Tilsvarende sandstein finnes bl.a. i Mongsbodarna i Sverige hvor firmaet Wasasten har en betydelig produksjon av naturstein.
Det er foretatt en petrografiske beskrivelse av 5 prøver fra Brennåsen klebersteinsforekomst ved Tynset. Samtlige prøver er meget talkrike klebersteiner med forholdsvis mye erts mineraler og karbonat. Det er ikke påvist noen nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbest- lignende mineraler. Talkinnholdet i bergarten varierer fra 58 % til 77 %.
Terningmoen leir skal rustes opp, og i den anledning er det ønsket å gjennomføre en undersøkelse med tanke på oppvarming ved hjelp av oppumpet grunnvann mot varmepumpe. I perioden 1. april til 20. juni 2003 har det derfor vært foretatt prøvepumping av en Ø 270 mm rørbrønn på Terningmoen. Brønnen ble først pumpet med et uttak på 20 l/s. Uttaket ble senere økt til 26 l/s.
NGU har gjort borehullslogging i et 817 m dypt kjerneborehull ved Hamar Flyplass. Hensikten var å måle temperaturgradienten i kambrosilurbergartene ned til underliggende grunnfjell. I tillegg ble det foretatt geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Målingene viser en ca 200 m tykk lagpakke med høy gammastråling som stammer fra svartskifer/alunskifer.
I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- og refraksjonsseismiske målinger i to områder i Rendalen, Hedmark. Ved Fiskvik er det ved graving påvist moreneavsetninger over lagdelte avset- ninger. Georadarmålingene har vist at moreneavsetningene kan være 4-5 m mektig. Under disse sees tydelig skrålag i masser avsatt før siste isavsmeltning. Disse massene er dominert av grus.

Pages