Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9987 results
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidig forsyningskilder til byggtekniske formål. I Hemne kommune er det beregnet å være 6,2 mill.
NGU har prøvetatt og vurdert grunnvannskjemien i de to brønnene ved Lia vassverk i Jøssund. Det ble tidligere påstått at den eldre brønnen gir god vannkvalitet, og den nyere gir dårligere vann med bakterieproblemer. NGUs vurdering har kun dokumentert mindre forskjeller i kjemisk vannkvalitet. Begge brønner gir vann som ikke tilfredstiller offentlige normer når det gjelder pH, alkalitet, kalsium (for lave) jern, fargetall og turbiditet (for høye).
Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda.
Oppdagelsen av et blekt belegg på steiner i elva Driva under våren 2003 syntes til å være økologisk truende fordi det virket å ha dødelig påvirkning på fiskene. NGU har tatt intiativet for et forskningsprosjekt som skal undersøke sammensetningen av belegget åg årsaken til dets dannelse, samt effekten på det lokale akvatiske økosystemet. Scanning Electron Microscope undersøkelsen av belegget viste at det består av ca. 50 % kiselalger.
Undersøkelsen var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging, og det knyttet seg forhåpninger til at det her kunne være en nyttbar forekomst av sand og grus. Profilet var 250 m og gikk over en flat slette og en bratt skråning uten vegetasjon, hvor finsanden lå i friksjonsvinkel.
NGU has conducted a hydrogeological assessment of a groundwater well which Best Kjøttprodukter AS is considering for the production of bottled water. This report forms the basis for approval by the local Food Control Authority to use the well for the production of bottled water.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca.
1. utg. 2012, oppdatert 2017. På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det var ønsket ny vannforsyning til hyttefeltet, etter at kloakktunnelen hadde drenert den gamle brønnen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det er foretatt en befaring i områdene rundt eksisterende vanninntak og høyde- basseng for Harran vannverk i Grong kommune. Befaringen er utført med tanke på å lokalisere potensielle områder for etablering av nytt grunnvannsuttak for Harran vannverk.
I samband med NGU's Nord-Norge-prosjekt ble det i august 1976 utført kart- legging og prøvetaking av dolomittdrag på vestsiden av Lyngenfjorden. Berg- artene i det kartlagte området består av opprinnelige sedimenter som er metamorfosert under den kaledonske fjellkjededannelse, ispedd ultramafiske intrusiver. Den kartlagte dolomitten er av en massiv og middels- til grov- kornet marmortype med innhold av tremolitt og diopsid. 5 hovedlokaliteter for dolomittens opptreden er beskrevet.
En oversikt med ekskursjonsforslag. Varangerhalvøyas geologi er mangfoldig og spennende, og kyststripen har lenge vært et yndet sted for å studere bergarter og geologiske prosesser som har formet det landskapet vi ser i dag.
Det var ønsket grunnvann til kjølevann ved fabrikken. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
HPDRAW er et programsystem for å lage rapportfigurer på en grafisk skjerm. Brukerveiledningen er et resultat av delprosjekt IV i laserskriverprosjektet - "Figurer i laserskriverrapporter". Brukerveiledning omtaler terminaltyper og filtyper som brukes i HPDRAW, skisserer hvordan en tegning lages og omtaler bruk av symbolbiblioteket.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Denne rapporten gjennomgår noen av muilghetene for mineralkarakterisering ved bruk av mikroskopi og billedbehandling. NGU har for tiden et RGB videokamera tilknyttet et mikroskop som er koblet til en Matroz Framegrabber installert i en Pentium II 450 mhz PC. Til billedbehandling brukes programemt KS 300. KS 300 kan ta inn alle typer grafiske billeder, enten direkte fra mikroskop via "framegrabber" eller som importerte filer fra en skanner eller SEM.
Field trip guidebook for the International Geological Correlation Program (IGCP) Project 336: Field conference and symposium on Layered Mafic Complexes and related ore deposits of Northern Fennoscandia: Finland, Norway and Russia August 18-31, 1996. Contains a comprehensive description of the general geology and magmatic evolution of the Seiland Igneous province in addition to a guide to 10 localities in the Hakkstabben area of Seiland.
Undersøkelsen ble foretatt etter et program i 4 punkter oppsatt av professor TH. Vogt. 1. Undersøkelse av eventuelt videre utstrekning av Gamle- og Nye Storwartz malmer. 2 og 3. Leting etter malm ved Hestkletten Grube og vest for Klett-tjern. 4. Leting etter eventuelt dypereliggende malmer nord og syd for Storwarz-grubene. Undersøkelsen foregikk ved 500 per. elektromagnetiske mål- inger (Turam), hovedsakelig med induktiv energisering av undergrunnen. Forsøk ble gjort med konduktiv energisering.
Det var stilt som oppgave ved målingene i gruben supplert med målinger i dagen å fastlegge beliggenhet og utstrekning av gjenstående malm over og under Storwatz Grube. Det er tidligere (1938 og 1944) utført geofysiske målinger over Storwartz Grube, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr.14 og nr. 41. Ved disse undersøkelsene ble det observert indikasjoner på ledende soner hvis forløp ikke falt sammen med grubens konturer.
Det var i første rekke stilt som oppgave å undersøke den kjente kisforkomsten Dernest skulle det undersøkes om det finnes hittil ukjente malmer i draget syd og nord for Rødhammer Grube. Ved Rødhammer Gruber er det tidligere funnet en kisgang med lengde ca. 300 meter etter strøket. Kisgangen deler seg midt- veis i en østre og vestre gang. Kismektigheten kan være opp til 10 meter. Kisen er nesten kobberfri.(Bergmester Arne Aasgård). Det er iaktatt grafitt- soner i feltet.
Målingene som i 1949 ble utført ved Kirkholt i Romunstadbygda (GM Rapport nr. 70) skulle fortsettes i vestlig retning. De opptredende ledende soner skulle følges så langt de var påvisbare og det skulle etter hvert foretas røsking på sonene i den utstrekning forholdene tilsa dette. Oppdragsgiver ville samtidig utføre boringer. Målingene skulle fortsatt foregå etter kryss- ringmetoden. Det ble målt 11-12 km langs det aktuelle strøk.
På oppdrag fra Trondheim kommune har NGU undersøkt sand- og grusforekomsten ved Torgård for å vurdere mengden sand og grus i forekomsten. Det er også gjort vurderinger av massenes egenskaper og bruksområder. På bakgkrunn av boringer, georadarmålinger og gravde prøvegroper er arealavgrensning og mektighet på forekomsten blitt justert betydelig i forhold til tidligere opplysninger i NGUs Grus- og Pukkdatabase.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 33 barnehager i bydel Bjerke i Oslo. I 7 av barnehagene (21 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Statusrapport for jordartskart over Norge i M 1:1 mill. for Nasjonalatlas for Norge.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 46 barnehager i bydel Alna i Oslo. I 12 av barnehagene (26 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, kadmium, arsen, nikkel og/eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
To kvartsprøver fra Gjersdal kvartsforekomst i Lund, ved Åna-Sira er blitt undersøkt ved NGU med kjemiske analyser og mikroskopering. Kvartsen viser seg å være en del forurenset av glimmer- og feltspatmineraler, tilsvarende et voluminnhold på 6-7%. De kjemiske analysene viser at kvartsen har en kjemi som kun tilfredstiller kravene til mørkt flaskeglass og eventuell fiberisolasjon. Ai2O3 ligger på 0,9 og 1,4% og Fe2O3 er på 0,35 og 0,7%.
Det er nå generelt akseptert at menneskeskapte CO2-utslipp bidrar til den globale økningen i atmosfærisk CO2-nivå og en sterkere drivhuseffekt. Muligheten for at den økende drivhuseffekten kan føre til klimatiske forandringer er årsak til internasjonal bekymring, og forskjellige metoder for hvordan en skal kunne redusere utslippene av CO2 til atmosfæren blir diskutert.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert tre kilder ved henholdsvis Steinsland, Øverås og Vegglandet med tanke på flaskevannsproduksjon. Et viktig kriterium for lokalisering av virksomhet rettet mot eksport av vann er tilgang til dypvannskai for å holde transportkostnadene så lave som mulig for å være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende bedrifter lengre sør i Norge. Hamarøy kommune ligger i meget naturskjønne omgivelser.
Værøy kommune har bedt NGU om bistand i arbeidet med å utbedre grunnvannsbrønnene ved Sørlandet vannverk. Det finnes ikke komplette data på vannkvalitet og kapasitet og NGU har derfor fått i oppgave å undersøke dette for hver enkelt av brønnene. Det er analysert vannprøver fra 12 brønner og fra samlekum for fysikalsk-kjemiske parametre.
Kart vedlagt beskrivelse "Eksempler på ulike landformer og avsetningstyper i Drangedalsområdet".
Det er foretatt georadarundersøkelser av Karnils-haugen ved Hauge i Sandane, Gloppen kommune. Målingene var et ledd i en arkeologisk undersøkelse som gikk ut på å fastslå hvorvidt haugen er en menneskebygh gravhaug/kultsted, eller om dens oppbygging er naturbetinget. Hensikten med målingene var med andre ord å detektere strukturer som kunne fortelle noe om dens opprinnelse. Målingene ble foretatt med 200 MHz antenner, og ga detaljerte opplysninger om strukturene i haugen.

Pages