31 results
Undersøkelsene i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer i Nordland ble gjennom- ført i perioden 1980-1990. Det detaljerte og mest omfattende arbeidet inklu- dert diamantboring på selve Bordvedåga-forekomsten ble utført fra 1984-88. NGU har stått for planlegging og gjennomføring av arbeidene med støtte fra Norsulfid A/S, Nordland Fylkeskommune, NTNF og Rana Utviklingsselskap. Beryllium-forekomsten ligger i grunnfjellsgranitt av antatt alder på 1700- 1900 M.a.
NGU utførte i samarbeid med Norwegian Talc, Altermark helikoptermålinger (magnetometri, radiometri og VLF) høsten -91 over tre små områder nær Alter- mark, Nordland fylke. Det ble målt ca. 500 profilkilometer. Hensikten med målingene var å finne nye talk forekomster for å sikre driften av gruva. Resultatene er representert som profil og kotekart med farger plottet ut på en calcomp 58000 elektrostatisk fargeplotter. Målerstokken er 1:20.000.
I forbindelse med grafittundersøkelser ved Vikeid er det utført CP-målinger med jording i 6 forskjellige soner. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen og beliggenheten til grafittmineraliseringer avdekt i røskegrøfter. Grafitten ved Vikeid opptrer i flere større eller mindre elektrisk isolerte soner. Den største av disse er relativt flattliggende og kan følges i ca. 1000 m. men både østlige og nordlige begrensning er åpen. To av de påviste sonene er steiltstående med strøklengde ca.
Investigations in the Høgtuva and Sjona basement windows in Nordland County were carried out from 1980 to 1990. Detailed work including drilling on the Be-deposit at Bordvedåga was done from 1984 to 1988 by NGU in cooperation with Norsulfid A/S. The Be-deposit is located in granitic basement rocks of supposed age 1700 - 1900 M.a. The emplacement of the ore was prior to the amphibolite grade metamorphism and foliation of the basement during the Caledonian Orogeny.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger i 4 områder nær Mosjøen. Profilene var valgt med den forhåpning å kunne påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 3510 m. De største beregnede dyp til fjell var ca. 60 m.
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd.
Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere områder/partier som er fri eller tilnærmet fri for det fibrige mineralet tremolitt. Dette med tanke på produksjon av høyren og høyhvite dolomittprodukter.
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
I forbindelse med malmleting skulle det utføres diamantboringer i Råna. Før en bestemte seg for hvor borhullene skulle påsettes, ville det være fordelaktig å vite mest mulig om løsmassene i området. For å bidra til dette skulle NGU utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 7 profiler med samlet lengde ca. 3700 meter. Dypene til fjell var stort sett ganske beskjedne. Det største beregnede dyp var ca. 30 m.
Rapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske mRapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP) over Svenningsdalen gruvefelt. Hensikten med undersøkelsen var å se om en ved denne type målinger kunne kart- legge de tidligere kjente gangene i feltet og eventuelt påvise nye. IP-målingene påviste de tidligere kjente gangene hvor flere viste seg å ha lengre utstrekning enn tidligere antatt.
For Rana Kraftverk kan det bli aktuelt å bore et ca. 150 m langt ventilasjonshull ved Gubbeltåga på Saltfjellet. Løsmasseforholdene ved borplassen skulle belyses ved et seismisk profil. Dypene til fjell varierte mellom 5,5 og 15 meter, og løsmassene er antagelig morene - med lydhastighet mellom 1380 og 1600 m/s. Fjellet gir inntrykk av å være endel oppsprukket.
43 prøver avgangsmateriale fra Bjørkåsen gruber viser et gullinnhold mindre enn 0.005 gram pr. tonn avgang. Gjennomsnittlig kobberinnhold 623 gram pr. tonn, og sinkinnhold 1326 pr. tonn. Resultatene tyder på at det ikke er grunnlag for økonomisk utnyttelse av avgangsmaterialet.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på Kobbelveidet, som ligger nær utløpet av Kobbelva i Leirfjorden. Området var for det meste dyrket mark, som i noen grad var tilplantet med ung gran- skog. Det ble målt 3 profiler med samlet lengde av ca. 1100 meter. Det ble beregnet løsmassemektighet på over 60 m.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger langs 3 profiler nær oset av Sørfjordelva innerst i Leirfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor man håpet å kunne påvise nyttbare fore- komster av sand og grus. Den maksimale mektighet av tørr sand og grus kan være ca. 30 m. Det ble gjort seismiske målinger i et nærliggende område også i 1979. Konferer NGU Rapport 1763C.
Undersøkelsen var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging, og det knyttet seg forhåpninger til at det her kunne være en nyttbar forekomst av sand og grus. Profilet var 250 m og gikk over en flat slette og en bratt skråning uten vegetasjon, hvor finsanden lå i friksjonsvinkel.
Brukbarhet av overflatevann som forsyningskilde for drikkevann, fiskeoppdrett og sportsfiske er vurdert for 1060 prøver av overflatevann i Nordland og Troms. SFTs kvalitetsnormer for overflatevann er lagt til grunn. Vann- som drikkevann er jevnt over tilfredsstillende både i Nordland og Troms. Best kvalitet finner en i Troms og minst god på begge sider av Vestfjorden og på Hinnøy. Ingen prøver er underkjent på grunn av dårlig kvalitet.
Denne rapporten er et resultat mellomg Nordland Fylkeskommune og NGU om oppfølgende sand- og grusundersøkelser i Fonndalen, Meløy kommune i Nordland fylke. Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med Meløy kommunes planarbeid til ny kommuneplan. Det var da viktig for Nordland Betongindustri å kunne presentere nye resultater overfor Meløy kommune. Målsettingen har vært å kartlegge forekomstens oppbygging, volum og kvalitet.
Det er gjort detaljerte strukturgeologiske studier i et område hvor det er funnet beryll i pegmatitt- og aplittganger. Tilsammen 450 ganger, både pegma- titter, aplitter og kvartsganger er registrert og hvis mulig retningsbestemt. Beryll er funnet i 36 pegmatittganger og en aplittgang. Pegmatitt-gangenes berylliumpotensiale vurderes som uinteressant i økonomisk sammenheng.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologisk kart. En vurdering av eventulle tiltak er gjort.
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor.
Som et ledd i undersøkelse av grusressurser ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler med samlet lengde av 1775 m. Det ble beregnet mektighet av tørr grus opp til 40 m og maksimal mektighet av løsmasse på ca. 70 m.