21 results
På forespørsel fra Rana kommune har NGU utført en detaljert undersøkelse av to sand -og grusavsetninger på Øvre Gruben. Kommunen ønsket en bestemmelse av massenes kvalitet og volum i tilknytning til at områdene skal legges ut til industriformål. Feltarbeidet omfatter foruten generell overflatekartlegging av løsmassene også maskinell sjaktgraving, slagsonderboring og vertikal elektrisk sondering (VES).
Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer.
Rapporten viser en sammenstilling av data fra N-Trøndelag som finnes i Grusregisteret ved utgangen av 1984. Lokalisering, volum og arealbruksfordeling er angitt i tabellform for alle registrerte forekomster i hver kommune. I tillegg er det gitt en kort kommentar til byggeråstoffsituasjonen i den enkelte kommune. De totale sand- og grusreserver i Nord-Trøndelag er foreløpig beregnet til ca. 800 mill. m3.
Forek.navn og koord: Valnesfjord 069 626, Fauske 163 625 NGU foretok i 1982 en registrering av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø (NGU rapport nr. 1805/14). På grunnlag av disse undersøkelsene ble to områder plukket ut for videre undersøkelse, et ved Fauske og et i Valnesfjord. På område ved Fauske ble det boret 16 hull og tatt 46 prøver, i Valnesfjord 13 hull og 37 prøver.
En radiometrisk anomali ble funnet i Høgtuva grunnfjellsvindu i 1981. Anomalien ble helikoptermålt på forsommeren 1982. Rapporten beskriver radiometrisk detaljmåling og fastfjellsprøvetaking. Samtlige prøver er analysert på sporelementer. Utregnet gjennomsnitt gir følgende verdier for de mest interessante elementer (70 prøver): 124 ppm U, 81 ppm Sn, 506 ppm Y, 241 ppm Nb og 288 ppm Ce.
Befaring av Muskens løp viser at flere flomløp (A, B, C og D) kan skilles ut. Disse antyder at elva også tidligere (1935-64) har ligget tilnærmet hvor den renner i dag.
Etter anmodning fra entreprenør Magnus Isaksen, Inndyr, har NGU undersøkt et dolomittfelt i Ertenvågdalen, Gildeskål kommune, Nordland. Undersøkelsene innbefattet også et sonderende diamantborprogram, ialt ca. 122 m fordelt på 8 hull. Dolomittfeltet utgjør et begrenset område av et flere km langt dolo- mittdrag. Dolomitten er middels- til grovkornet og hvit av farge. I det aktuelle området er dolomitten homogen og må karakteriseres som meget ren.
Under feltarbeidet er indsamlet bjergartsprøver, tungmineralkoncentrater (50) og bæksedimentprøver (54). I kontaktzonen mellom Heggemovatn vinduet og overliggende metasedimenter er der ikke påvist mineraliseringer af uran eller molybdæn. Radiometriske målinger af Heggemovatn vinduets biotitgnejser giver kun ca. det halve af målingerne i den sydlige del af Tysfjordvinduet.
En liten kvartsforekomst, 50 x 8 m, ved Hunstad nær Bodø er undersøkt. Forekomsten er tenkt som tilleggsmalm for eksisterende kvartsdrift i området, men uten at tonnasjen kan økes, er forekomsten ikke drivverdig. Det foreslås derfor at forekomsten undersøkes videre ved å bore 2 - 3 gjennomskjærende støvboringshull.
Det er tatt ut borelokaliteter for å skaffe grunnvannsforsyning til to tettsteder og en planlagt boligbebyggelse i Tysfjord kommune
Undersøkelsens målsetting var å kartlegge potensielle uttaksområder for knust stein innenfor kommunen, med tanke på etablering av storskala pukkverksdrift. Feltundersøkelsene omfattet 5 forekomster. De mest interessante av disse ble prøvetatt. På grunnlag av kvalitative og kvantitative forutsetninger festet man seg tidlig ved lokaliteten Kobbvågen.
Radiometriske målinger i profiler over kontakten prekambrium/kaledon i Rishaugfjellvinduet førte til oppdagelsen av uranmineraliseringen på Harelifjell. Mineraliseringen er detaljmålt radiometrisk og prøvetatt med utsprengte prøver og Pack-sack-boringer. Analyseresultatene fra de utsprengte prøver viser meget høye verdier på uran (opptil 5 %), mens prøvene fra Pack-sack-boringene viser gehalter i størrelsesorden 0,1 - 0,2 % U over 2-3 m.
Det er boret ialt 2521 meter i Dragfjellet i Tysfjord kommune, fordelt med 1737 meter på seks kjente pegmatittanvisninger og 784 meter i totaloverdekket område
Ved Altemark i Rana, Nordland er det utført bakkemagnetometri over kjente forekomster av talk/magnesitt og serpentinitt for å utprøve magnetometri som talkprosjekteringsmetode. I de fleste tilfeller gir serpentinitt med tilhørende talkforekomster magnetisk anomali. Ved Alteelva, ca. 1 km S for Altemark talkgruve, opptrer en magnetisk ano- mali som muligens kan skyldes en serpentinitt med talk/magnesitt på et dyp fra 125 m under overflaten.
Rapporten omhandler geologi og geokjemi av grunnfjellet i Rishaugfjellvinduet og en beskrivelse av uranmineraliseringen på Harelifjell. Grunnfjellet består av en hornblendeførende alkali-granitt, som er grovkornet, stedvis svakt foliert og stedvis porfyrisk. Granitten er av rapakivi-type med forhøyet uran og thorium-innhold. Granitten er gjnnomsatt av aplittiske ganger som er noe mer differensiert enn granitten.