371 results
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegging innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya.
Det er gjort en undersøkelse for å avklare mulighetene for å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. Solid Phase Extraction (SPE). Det er utført egne ekstraksjonsforsøk for henholdsvis organiske miljøgifter og humusbundne metaller. Millipores patron Sep-Pak tC18 Environmental er brukt ved ekstraksjonene.
Etter forespørsel fra firma Johansen Granitt A/S, Sarpsborg, har NGU utført geofysiske målinger ved et trondhjemitt-brudd i Tolga kommune, Hedmark. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell i nærheten av eksisterende bruddområder, som et ledd i planlegging av videre drift. Geofysiske metoder som ble anvendt var georadar og refraksjonsseismikk. I området like vest og SV for bruddet er dyp til fjell i størrelsesorden 4-6 m.
I forbindelse med etableringen av NGU som temasenter for geologiske miljødata, er det gitt en sammenfatning av: - NGUs ansvarsforhold og organisering - Status pr. september -92 for databaseutvikling - Opplegg og handlingsplan for kvalitetssikring
NGU har prøvetatt og vurdert grunnvannskjemien i de to brønnene ved Lia vassverk i Jøssund. Det ble tidligere påstått at den eldre brønnen gir god vannkvalitet, og den nyere gir dårligere vann med bakterieproblemer. NGUs vurdering har kun dokumentert mindre forskjeller i kjemisk vannkvalitet. Begge brønner gir vann som ikke tilfredstiller offentlige normer når det gjelder pH, alkalitet, kalsium (for lave) jern, fargetall og turbiditet (for høye).
Narvik kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Lindesnes er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at en eventuell grunnvannsforsyning til Spangereid, Vigeland og Buhøllen sannsynligvis kan løses fra løsmasseavsetningene ved Buhøllen.
13 av 22 kommuner i Akershus ønsket å være med i GiN-prosjektet. De resterende 9 kommuner anså at det var lite nytt å hente for deres kommune innen rammene for GiN. Totalt er grunnvann som vannforsyningskilde vurdert for i alt 40 prioriterte områder innen fylket. I 28 av de 40 områdene anses det å være mulig å dekke det oppgitte vannbehov vurdert ut fra områdets hydrogeologi og forurensningsbilde.
Kristiansand er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge" Dette inne- bærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Kristiansand kommune. Denne befaringen konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være tilstede enten fra fjell eller løsmasser.
Nesodden kommune har prioritert to områder hvor mulighetene for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nesodden kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Audnedal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Audnedal kommune. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet for Viblemo synes å være gode ved vannuttak fra løsmasser. Kommunen har fra tidligere flere større grunnvannsanlegg.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Øksnes kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Haugesund kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurder- ingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Haugesund kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ble ønsket vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte om- rådene Vikse/Støle, Hagland/Sandvik, Skokland, Førland og Kalland.
Odda kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Askane, Sandvik, Skare, Digranes og Håra er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Odda kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Vestby kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vestby kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Værøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsfor- syning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Det er gitt en oversikt over det teoretiske grunnlag for elektro-geokjemi og selvpotensialer (SP), og fremmet et forslag til hvordan elektrokjemiske prosesser kan utnyttes i studium av forvitringen av norske sulfidforekomster i den hensikt å planlegge forebyggende tiltak mot miljøskader. En fyldig litteraturliste inneholder viktige internasjonale arbeider om temaet og mesteparten av det som er publisert på norsk.
I september 1992 utførte NGU et maringeologisk tokt i Boknfjorden for å kartlegge skjellsandforekomstene i Finnøy kommune. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 34 sikre eller mulige skjellsandområder i kommunen. (Tegning 92.313-02,04 og -06). De fleste områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimal- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for hvert av disse.
Tjeldsund kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bak- grunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Under kartlegging av berggrunnen på kartblad Nordli 1923 IV ble det sommeren 1991 funnet en forekomst av thulitt i den nordlige delen av austre Brannsfjellet. Ca. 400 kg prøvemateriale ble hentet i mai 1992. Det ble da benyttet snøscooter. Bergarten er blitt mikroskopert og sagede skiver 25x15 cm er blitt slipt og polert.
Sokndal er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar og på kartstudier. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/ person pr. døgn. Det er prioritert fire område i kommunen: Nesvåg-Vatland: ("Mogeleg"). Spreidd busetnad gjer det aktuelt å bruka fleire vasskjelder. Truleg mogeleg å dekka vassbehovet ved å bora fleire brønnar i fjell. Bergly-Berrjod: ("God"). Boring i fjell kan truleg dekka vassbehovet. Ålgård-Mysse: ("Mogeleg").
Rapporten omfatter geofysiske målinger over et gjenstående område i sørøst i Raitevarre gneiskompleks, samt undersøkelse av tre mineraliserte forkast- ninger. Samlet i Raitevarre er det i perioden 1988-91 utført geofysiske målinger innenfor et område på ca. 27 km2. Årets målinger gir grunn til å anta at gneiskomplekset fortsetter lengre mot øst enn tidligere antatt, men med betydelig mindre mineraliserte soner enn i det sentrale gneiskomplekset.
Osterøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Hosanger, Hamre, Bruvik, Vikno og Kvistineset er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Østerøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Det er påvist utfelling av A1-oksider og -hydroksider på mose i forgiftningsfelter i 600 - 700 m.o.h. i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Konsentrasjonen av A1 i grunnvannet er avhengig av pH. Kildevann som slår ut øverst i feltene er overmettet med hensyn på diaspor, bøhmitt og gibbsitt. Det er sannsynlig at det kun er vintervann som bidrar til dannelse av det grålige A1-holdige belegget som særpreger forgiftningsfeltene.
Gjerdrum kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Gjerdrum kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende underslagsdata. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Kvinesdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at det synes å være gode muligheter for å dekke vannbehovet i Træland-Rafoss med grunnvann fra løsmassene nord for Lydning.
Lyngdal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Generelt er grunnvannsutnyttelsen høy i kommunen, både fra fjell og løsmasser. Tidligere undersøkelser viser at mulighetene for uttak av grunnvann fra området nord for Haketjern synes god med tanke på vannforsyning til Austad.
Namsskogan kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunn- vannsmulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter og feltbefaring. Nesten 90 % av innbyggerne i kommunen forsynes med grunnvann. Det er i det siste tiåret bygd flere fellesvannverk basert på grunnvannsuttak både fra løsmasser og fjell, og i tillegg forsynes flere enkelthus med grunnvann fra fjellbrønner.
Nittedal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nittedal kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende datamateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Sirdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheten for å dekke vannbehovet innen de prioriterte stedene synes å være tilstede.
Etter oppdrag fra Hartmann Eiendom A/S har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en undersøkelse av forurensningssituasjonen for jordmasser og grunnvann på eiendommen Øvre Bakklandet 2-4, Trondheim. Resultater fra undersøkelsen av jordmasser er gitt i NGU-rapport 90.157, mens denne rapporten presenterer resultatene fra kartlegging av grunnvannskjemien. Analysene av grunnvannsprøvene viser at en finner naturlig, uforurenset grunnvann under det undersøkte tomtearealet.

Pages