371 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
Kvinnherad kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Åkra, Handeland, Omvikdal, Snilstveitøy, Varaldsøy og Sundal er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Kvinnherad kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Grunnlaget for beregningene av vannbehovene er et vann- forbruk på 350 liter/person/døgn.
Rapporten omhandler NGUs grafittundersøkelser og geologiske kartlegging som har vært utført i tilknyttning til grafittforekomstene ved Jennestad. Undersøkelsene har resultert i en betydelig utvidelse av området for potensi- elle grafittforekomster. I Jennestad - Vikeid området har det blitt utført røsking og prøvetaking av grafittskifer på ca. 20 lokaliteter. De geologiske forhold og grafittens kvalitet rapporteres. Det har blitt boret 7 hull, til- sammen ca. 250 m.
På kartblad Arendal er det gjort en tolkning av magnetiske strukturer ut fra NGUs flymålinger. To store regionale og mange mindre skjærsoner er påvist. Tolkningen viser at en har to hovedretninger i området, NØ-SV og NV-SØ. Ø-V forekommer også ofte. Ved å kartlegge magnetisk kontakter har en kunnet dele hele landdelen av kartet inn i områder med samme magnetiske signatur.
I alt ble det tatt 34 sedimentkjerner ved undersøkelsen i Trondheimsfjorden. Analyseresultatene i sjiktene 0-2 cm, 8-10 cm og 40-45 cm ble sammenlignet. Resultatene viser at sedimentene i Trondheimsfjorden utgjør en relativt enhetlig masse. I de fleste sedimentkjernene er det, i de tre sjuktene, for- holdsvis små variasjoner i konsentrasjonen hos de fleste grunnstoffene. Mellom de forskjellige lokalitetene kan forskjellen være større på grunn av at sedimentene har forskjellig opprinnelsessted.
Grus- og Pukkregisteret gir en landsdekkende oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Registeret er nå etablert i Troms fylke og gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, volum og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er registrert 518 sand- og grusforekomster og 73 pukklokaliteter. Det samlede volum av sand og grus er beregnet til 941 mill. m3.
Grimstad- og Herefossgranitt og området mellom Grimstad og Porsgrunn ble befart i november 1991 i forbindelse med NGUs forundersøkelser av mulige natursteinforekomster i Sør-Norge. Begge granittene er sterkt røde, grovkornet mikroklingranitter som forutsatt gunstige driftsforhold synes å være godt egnet til blokkstein. Grimstadgranitten har vært brutt med jevne mellomrom tidligere, men flere av de gamle bruddene er uegnet for drift idag.
Som en del av et landsomfattende register er Grus- og Pukkregisteret for Rogaland etablert. Registeret gir en oversikt over forekomstene av sand, grus og pukk, deres beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret presenteres i tekst, i tabeller og på kart. Det er kartlagt 256 sand- og grusforekomster og 41 pukklokaliteter i Rogaland. Det samlede volum av sand og grus er anslått til 286 mill. m3.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Rogaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1980-81, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
Flatanger kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og en sonderboring. Kommunen har prioritert fire steder hvor mulighetene for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vann. behovet for hvert forsyningssted.
Øygarden-regionen omfatter kommunene Fedje, Øygarden, Fjell og Sund. Kommunene i Øygarden-regionen er B-kommuner i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Øygarden kommune er vurdert i områdene Rong og Hernar. Sund kommune har prioritert områdene Vikso og Bjelkarøy. Vurderingene er gjort på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av kommunene, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunene.
Bærum kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Bærum kommune er B-kommune i GiN.-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Kommunen har priori- tert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Mulig- heten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vann- behovet for hvert forsyningssted.
I samarbeid med Meland kommune og Regionrådet for Nordhordaland og Gulen, ble en hvit anortositt på Holsenøy undersøkt og prøvetatt med tanke på naturstein. Sage- og poleringstester ga et pent resultat, men kartlegging viste at bergarten er sterkt oppsprukket slik at blokk ved et eventuelt blokksteinsuttak blir for små til lønnsom drift.
Rapporten omhandler resultatene av grunnboringene i Neiden som ble gjennomført i juni 1992. Hensikten med boringen var å klarlegge mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassene i området. Mulighetene synes mindre gode på grunn av leirmateriale og dårlig vannkvalitet. Alternativet er fjellboringer eller utnyttelse av overflatevann.
Forholda for grunnvassforsyning er vurdert for 24 kommunar i Rogaland. 6 av kommunane er A-kommunar: Bjerkreim, Finnøy, Gjesdal, Hjelmeland, Lund og Sandnes. Resten er B-kommunar. Med unntak av Eigersund er det skrive rapportar for alle kommunane. Mange stader i fylket er det gode forhold for grunnvassforsyning. Det er også store forekomstar av grunnvatn som kan vera av interesse i regional samanheng. På Jæren kan ein del av grunnvatnet vera forureina av landbruk og industri.
Skjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert fire steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Suldal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Nesflaten, Sand, Suldalsosen og Hålandsosen/Erfjord er vurdert på grunnlag av feltbefaringer, undersøkelsesboringer og tidligere under- søkelser. Vurderingene er også gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Mosvik kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter og feltbefaring. Kommunen har prioritert to steder hvor mulig- heter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvanns- forsyning til de prioriterte stedene klassifiseres god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vannbehovet for hvert forsyningssted.
Bodø kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunns- materiale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt person- forbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de priori- terte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Det er funnet flere alternativ til fortsatte uttak av elvegrus. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut med tanke på vegformål. Her ligger det store ressurser, minst 2 mill. m3 med en betydelig andel grovt materiale. Materialet kan benyttes i bærelag og enkelte vegdekker dersom humusinnholdet blir holdt under kontroll. Et parti av breelvforekomsten ved Lie (fnr.10) inneholder betydelige reserver.
Denne rapporten presenterer resultatene av magnetiske bakkemålinger utført ved Ødegården Verk, og resultatene fra susceptibilitetsmålinger på ulike prøver fra området. Målingene var ment som et hjelpemiddel ved kartlegging av skapolitt-/rutilførende ødegårditt. Målinger på borkaksprøver har gitt indikasjoner på en positiv korrelasjon mellom høyt rutilinnhold og lav sus- ceptibilitet.
I Loppa kommune er det påvist få forekomster med godt sortert sand og grus. Den største og beste grusforekomsten ligger i et vegløst område i Frakfjord- botn (fnr.27). I området langs RV 882 fra Øksfjord til kommunegrensen er det ikke registrert grusforekomster av god kvalitet. Området er derimot bra for- synt med fyllmasse. På de øvrige småstedene lenger vest i kommunen er det heller ikke påvist grusforekomster av god kvalitet.
Det er gjennomført utprøving av en utstyrspakke for kontinuerlig overvåking av vannkjemi. Utstyret består av vannmengdemåler, vannprøvetaker, vannkvalitetsovervåker og datalogger. Vannmengdemåleren (PULSMAG V) er godt egnet for bruk i denne type overvåking, i første rekke p.g.a. konstruksjonen uten bevegelige deler og dermed høy driftssikkerhet. Den har analog signalutgang som er et krav i denne sammenheng.
Lund er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på synfaring og boring, samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Det er prioritert fire område i kommunen for ei nærmare vurdering. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr.døgn. Prioriterte område: Ualand: Ei lausmasseavsetning på nordsida av Bilstad- vatnet vil truleg gje nok vatn til å dekka behovet ("Mogeleg"). Eik-Lunnan: Grunnvatn er allereie i bruk i dette området.
Hægebostad er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette inne- bærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Hægebostad kommune. Rapportene konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være tilstede enten fra fjell eller løsmasser.
Åseral er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i to av de prioriterte om- rådene i Åseal kommune. Konklusjonen er at for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes det mest realistisk å opprette et fellesvann- verk basert på overflatevann.
Groundwater contribution to a mountain stream channel, Hedmark, NorwaySylvi Haldorsen, Jens-Olaf Englund, Per Jørgensen, Lars A.
Bakgrunn for undersøkelsene er anomale innhold av Nb, Y, W, Zr, Mo, Pb, og Zn i bekkesedimenter nord for Gjevsjøen og høy radiometrisk totalstråling målt fra helikopter over Dalvassklumpen i Lurudalen. Feltarbeidet ble utført over en to-ukers periode og besto i geologisk kartlegging, scintillometermål- inger og innsamling av 131 bergartsprøver.
Tysfjord kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Birkenes kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Birkenes kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Undersøkelser og prøvepumpinger er gjennomført på Sjølandsøra i løpet av 1990 - 1992 i området oppstrøms Vyr-anlegget. Resultatene viste så gode forhold for uttak av grunnvann fra løsmasser at et nytt rørbrønnanlegg ble etablert. Brønnanlegget er basert på skråbrønner, og er satt i drift som ny forsyningskilde i uke 15, 1992.
Sauda er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på kartstudie og tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. 90 % av befolkninga vert tilknytt det nye grunnvassverket som er under etablering. Kommunen har ikkje prioritert område utanom dekningsområde til dette vassverket. Gode forhold for grunnvassutnytting.
Fusa kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Lygre, Eide-Gjøn, Øvre Hålandsdal, Bergegrend, Nordtveit,og Holmefjord-Bogøy er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Fusa kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes.

Pages